Botanisk hage

Et avgrenset beskyttet urbant grøntområde med en samling, planter, busker og trær merket med navneskilt. Plantene  i hagen er vitenskapelig dokumentert, ordnet og organisert i et taksonomisk system.

Plantene kan også være plassert etter økosystemer og inneholde spesielle samlinger : fjellplanter, vannplanter i bassenger, medisinplanter,  roser, vårblomstrende løkplanter, orkidéer, nytteplanter, fiberplanter og planter med hortikulturell betydning (gamle grønnsak-, stue- og hageplanter). Egne veksthus kan inneholde kaktus og andre sukkulenter eller tropiske planter i tropehus . Botaniske hager er tilknyttet universiteter eller forskningsinstitusjoner og inneholder herbarier i botaniske museer. Herbariene med eksemplarer (kollekter) av stedregistrerte arter blir brukt til å dokumentere funn av planter, i biogeografi og i studiet av taksonomi. Ofte er det tilknytningen til zoologiske og paleonotologiske museer med vitenskapelige samlinger og kollekter. 

Botaniske hager blir brukt til utdannelse, forskning, bevaring av truete og sjeldne arter, til rekreasjon for byborgere, samt spesielle samlinger med publikumsinteresse.

De første botaniske hagene ble etablert i renessansen i Italia på 1600-tallet. Grunnlaget var planter innsamlet i vitenskapelige ekspedisjoner, og middelalderens hager med medisinplanter. Orto botanico di Pisa (1544), Orto botanico di Padova (1545), Firenze (1545) og Bologna (1568).

Orto Botanico dell'Università di Pisa

Botanisk hage Pisa

Den botaniske hagen i Pisa, Italia, fra 1544 er tilknyttet Universitetet i Pisa.

Botanisk hage Pisa

Navnsetting og merking av plantearter.

Botanisk hage Pisa

Botaniske hager har ofte dammer eller basseng for vannplanter. Botaniske hage, Pisa, Italia.

Botanisk hage Pisa

Den gamle bygningen (1595) til Botanisk institutt, Universitetet i Pisa, hvor  fasaden er dekket ornamentikk fra skjell.

Orto Botanico di Padova

Orto Botanico di Padova ble grunnlagt i 1545, og er verdens eldste lokalisert på samme sted. I starten var hagen for urter og medisinplanter (orto dei simplici)

Botanisk hage Padua, Goethes palmehus

Goethes palme i Ortus sphearicus, Goehtes palmehus i den botaniske hagen i Padova, Italia. Johann Wolfgang von Goethe (1749-1832): Italienische Reise, 1816/17  

Botaniske hagen i Padova

Den Botaniske hagen i Padova, Italia, står på Unescos verdensarvliste.

Botanisk hage Padova

Botanisk hage Padova.

Botanisk hage Padova

Botanisk hage i Padova. Man kan se hva Urtehagen utenfor Kristine Bonnevies hus (Biologibygningen), UiO, Blindern er inspirert av.

Botanisk hage Padova stakitt

Jernstakitt i den Botaniske hagen i Padova, med liljesymbol.  

Botanisk hage Padova kaktus

Den botaniske hagen i Padova. Avdeling med sukkulenter.

Botanisk hage Padova

Botanisk hage Padova. Avdeling for "kjøttspisende planter".

Botanisk hage Padova

Botanisk hage Padova. Botaniske hager ligger ofte i tilknytning til byer, og er et stille tilbaketrukket sted for kontemplasjon, vekk fra det urbane.

Botanisk hage Tøyen

Kjempevannliljen (Victoria amazonica, syn. Victoria regia) beskrevet i Johan Borgens novelle Victoria Regia, fra et møte i Victoriahuset, Botanisk hage (fra 1814), Tøyen. Den er nå erstattet av den andre arten Victoria cruziana.

Historien om botaniske hager

I Vatikanstaten ble det anlagt en botaniske hage i 1227.  Chrysantemum, roser, symre og valmuer kom fra Kina til vestlige land. I Italia fikk Pisa en botanisk hage i 1543 anlagt av  Caesalpino, og Padua i 1545. Giardino dei semplici var den botanisk hagen i Firenze (1545). Ulisse Aldrovandi (1522-1605) var professor i Bologna og fikk anlagt en botanisk hage der i 1568. Naturaliesamlinger ble vanlige. Aldrovandi skrev Historia naturalis og hadde en slik samling. Marchese Ferdinando Cospi (1606-1686) ga sin samling til byen Bologna i 1657. Ferrante Imperato (1550-1615) hadde en stor natursamling i Napoli. Botaniske hagene startet med samlinger av medisinplanter, Hortus medicus, planter som ble brukt i undervisningen av medisinerstudenter.  I tilknytning til universitetene ble det botaniske hager i de tyske byene Leiden (1577), Leipzig (1579) og Heidelberg (1593),  og i Montpellier (1593). Magnol, som ga navnet til Magnolia var direktør i den botaniske hagen i Montpellier, nær Paris. Jardin du Roi ble grunnlagt i 1626 da Louis XIII var konge og Richelieu minister. Den botaniske hagen i Paris inneholdt medisinplanter og urter tenkt brukt av legene, men hagen forfalt. Man ønsket å overføre hagen til de botanisk interessert, og man valgte Dufay i 1732 som var faglig velansett innen kjemi, botanikk og astronomi. Dufay døde i 1739 og som etterfølger ble valgt Henri Loui Duhamel du Monceau (1700-1781). Monceau var interessert i plantefysiologi og planteanatomi. Monceau skrev La physique des arbres (1758) spesielt med tanke på skogbruk. Boka tok for seg blad, knopper, blomster, frukt, frø, frøspiring, vekst og formering av trær, saftbevegelse og sykdommer. Den ble seinere ble oversatt til tysk. Monceau dyrket planter på forskjellige medier for å undersøke Helmonts hypotese.  Monceau fant også ut at det var en soppsykdom som ødela krokusplanter i et område utenfor Paris, og han var en av dem som var påtenkt til å overta ansvaret for utviklingen av den botaniske hagen, men det ble Buffon som ble valgt. Etter revolusjon fikk den botaniske hagen navnet Jardin des Plantes

Bobart grunnla Oxford Physic Garden i 1621. Olof Rudbeck den eldre (1630-1702) grunnla den botaniske hagen i Uppsala i 1657, som ble en av de fineste i Europa. Han skrev også Campus Ellysii (1670) som inneholdt tegninger og fargeplansjer, men ble ødelagt i brannen i Uppsala i 1702.  Teplanten var det et strev å få til Uppsala. Den er avtegnet på tittelbladet på Linnés Hortus Cliffortianus. John Stuart, 3. jarlen av Bute (1713-1742) planla prinsesse Augustas hage, som bodde i Kew House ved Themsen. William Kent var med å utvide parken. Prinsesse Augusta ansatte William Aiton (1713-1792) som direktør for Kew Gardens. Da George III overtok den kongelige botaniske hagen i Kew ble Joseph Banks (1743-1820) ansvarlig for hagen. William Jackson Hooker ble direktør for hagen i 1841. Palmer kan ikke skjæres tilbake som mange andre planter, derfor er egne palmehus nødvendige. Nederlenderne anla en botanisk hage i Capetown i 1694, franskmennene anla en hage på Mauritius i 1735, og engelskmennene hadde hager i St.Vincent, Jamaica og i India.Rosa chinensis som ble fraktet til London ga grunnlag for vår tids roser. Roser ble kultivert i Kina og Persia. Roseforedling har frambrakt en rekke sorter. Tulipaner kom fra Tyrkia på 1500-tallet.  Liljer, kamelia og chrysanthemum kom fra Kina og Japan,  Chrysanthemum indicum ble foredlet til kultiverte Chrysanthemum. John Bartram (1699-1777) beskrev trær og vegetasjon i N-Amerika,  og grunnlag den første botaniske hagen i Amerika. Han var venn med engelskmannen Peter Collinson, og de utvekslet plantemateriale mellom Europa og USA. Franskmannen Michaux laget en oversikt over de amerikanske trær i Sylva. Den danske legen Ole Worm anla den botanisk hagen i København i 1630. De botaniske hagene i Paris, Amsterdam og London spilte en viktig rolle med erobring av botaniske genressurser fra koloniene de skaffet seg. Pehr Kalm anla det botaniske hagen i Åbo i 1758.

Teksten hentet fra Biologiens historie

Tilbake til hovedside

Publisert 15. apr. 2015 07:50 - Sist endret 4. aug. 2020 10:56