Naturhistorie (historia naturalis) er beskrivende og kvalitativ. Naturhistorie er observasjoner og systematiske studier av organismene, som planter, sopp og dyr. Naturhistorie starter med Aristoteles, gresk naturfilosofi og utvikler seg til gresk-romersk naturvitenskap med verdensbilder og forståelse av kosmos.
Naturfilosofi har sin opprinnelse fra filosofi, og en spesiell gren av denne kalles naturfilosofi. Naturfilosofene (Seneca: philosophia naturalis) søkte etter opprinnelse, fornuft og orden i naturen (gr. logos - fornuft, lære). Filosofi betyr å elske visdom og sofistene var visdomslærere. Naturfilosofi har utviklet seg til dagens naturvitenskap, og gitt forståelse av oss selv og samfunn.
Av en eller annen grunn er det filosofene og psykologene som har skaffet seg hegemoni på å besvare tilværelsens spørsmål. Biologene har imidlertid ennå bedre forutsetninger for å kunne forklare moral, sosial atferd og organismenes forhold til naturen.
I vår tid betyr filosofi hvordan forstå og leve, selverkjennelse, oppmerksomhet, og omfatter logikk (definisjoner, bevis, bevisresonnement), epistemologi (gr. episteme – kunnskap), etikk (godt-ondt, rett-galt), metafysikk (gud, eksistens, væren) og estetikk (gr. asthesis - oppfatte via sansene, kunst, språk).
Epistemologi (gr. episteme – sikker kunnskap) er en grein i filosofien i tillegg til etikk, logikk og metafysikk, som omhandler analyse av kunnskap (teoremer, aksiomer. teorier, hypoteser). Epistemologi tar for seg kunnskapens opprinnelse fra sansepersepsjon (l. perceptio – motta, samle). Hva vi vet, hva det betyr å vite, hva vi tror. Hukommelse, rasjonalitet og fornuft, sannhet, koherens (sammenheng), rekkefølge apriori (på forhånd) versus posteriori (i ettertid). Logisk basis for kunnskap. Empirisme er en del av epistemologien som vektlegger erfaringen formulert av David Hume og Francis Bacon. Rasjonalisme som vei til kunnskap hvor tanken kan gripe fatt i sannheten, formulert av René Descartes, Gottfried Leibniz og Baruch Spinoza.
Den nederlandske filosofen Baruch Spinoza (1632-1677) var en forkjemper for åndsfrihet. I Tractatus theologico-politicus (Teologisk-politisk avhandling) fra 1670 med bibel- og religionskritikk mente Spinoza at stat og religion hemmer fri dannelse av meninger. Det er bare en virkelighet og den består av substans og natur, og guden er i naturen, en pnteisme (deus siva natura – gud eller naturen). Sub species aeternatis – under evighetens synsvinkel. Fornuft = rasjonalitet = logos (viten) og i Ethica, ordine geometrico domonstrata (Etikken fremstilt etter geometrisk metode) utgitt posthumt i 1677 laget Spinoza en aksiomatisk oppbygging av etikken. Witgensteins Tractatus logico-philosophicus fikk navn påvirket av Spinoza, selv om innholdet minnet mer om Etikken.
Den skotske filosofen David Hume (1711-1776) ga viktige bidrag til empirismen og naturalismen med A treatise og human nature: being an attempt to introduce the experimental method of reasoning into moral objects (1739) Kunnskap kommer bare fra erfaringen, inspirert av Newtons fysikk. Fornuft og religion er inkongruente størrelser.
Ontologi (gr. ontos – væren, hva er; logos – læren om) er den delen av filosofien som omfatter eksistens og væren, og er en del av metafysikk. Substans, egenskaper, sammenhenger i tilstander, abstrakt versus konkret, samt identitet (selvopplevelse, personlighet). Relasjonen kropp versus sinn. Realitet versus imaginært (innbilt). Spesielt versus universelt. Nødvendighet, modalitet (visshet og egenskap) i språket.
Biologi, kjemi, fysikk og matematikk gir oss forståelse av den ytre verden fra makrokosmos til mikrokosmos. Mennesket er ikke fritt fra naturen. Vi er den femte apen eller den tredje sjimpansen, et dyr med en hjerne som er overlegen alle de andre dyrene når det gjelder kompleksitet og abstrakt tenkning. Hjernen gir oss bevissthet om eget liv og eksistens, gir skaperevne og fantasi som grunnlag for vitenskap, litteratur, malerkunst, musikk og arkitektur, samt gjør det mulig å styre vår primitive instinktive atferd.
Frimerke laget av Pierre-Yves Trèmois, en fransk kunstner.
Mennesket, jeger og topp-predator, har et oppmerksomt, konsentrert og nysgjerrig blikk på alle sine omgivelser, også sine medmennesker. Vi liker å bli sett, og noen mer enn andre. De selvopptatte og selvsentrerte som bare ser seg selv. Mennesket har medfødt sanse- og følelsesapparat bygget opp av de samme byggesteinene som hos dyrene. Jegeren har rettet øynene fremover, mens byttedyret har sansereseptorene øyne, nese og ører som mottar signaler fra alle retninger, og værer fare.
Eventyrfortellinger og religion bidro til fantasi og skaperkraft. Mennesket ble til via biologisk og kulturell evolusjon. Liv skaper liv. Det er en sammenhengende kontinuerlig linje fra dagens celler tilbake til de første cellene på Jorden (Celleteorien). Vi får pålitelig kunnskap gjennom eksperimenter og den vitenskapelige metode. Sann kunnskap er allmenngyldig og kan brukes til å forutsi hendelser.
Noen stikkord om filosofene og deres tankeverden:
Oldtidens Hellas – kunnskap, demokrati og kultur
Grekerne skapte interesse for kunnskap, vitenskap, kultur og menneskelivet gjennom undervisning, talekunst (retorikk og dialektikk, gr. dialektike – samtale) og induktiv diskusjon. Retorikkens tre bestanddeler er logos (fornuft, rasjonalitet), patos (overbevisning) og etos (etikk, troverdighet, tillit). Man fikk praktisk kunnskap fra fagfolk, sofistene, og opplysningsmenn.
Kommer moral, rett og kunnskap fra naturen eller fra sedvane og konvensjon ? Målet for filosofien er av moralsk art og lærer oss å handle rett og forstå oss selv og naturen vi er en del av. Viten er en forutsetning for rett handling. Klare begreper er en forutsetning for klar tenkning, og man må se bort fra de irrasjonelle tankekreftene og metafysikk. Naturfilosofene la grunnlaget for naturalisme og realisme (Bertrand Russell). Det er alltid noe skremmende med mennesker som går mekanisk i takt (militære), og gjør ting synkront i takt (bøyer seg for despoter, prester, guder og profeter).
Thales (639-544 f.kr)
Naturfilosof. Urstoffet er vann. Stoff skapes ikke, det er evig. Alt kan føres tilbake til samme prinsipp (monist). Alt er fylt av guder.
Heraklit (556-460 f.kr.) fra Efesos
Urstoffet og den fundamentale enheter er ild. En evig gjentagelse, alt er i bevegelse, men det blir ikke kaos pga. en fornuft=lógos=ilden=gudsbegrepet. Bevegelse, kamp, konkurranse er det bærende prinsipp for tilværelsen. ”Den dunkle”. Forakt for massen.
Parmenides (515-445 f.kr.)
Det er bare tanken som forteller om virkeligheten, ikke sansene.
Empedokles (494-434 f.kr)
Religiøs mystiker. ”Om naturen”. Fire uforanderlige elementer vann, luft, ild og jord blir blandet og det er to grunnkrefter: hat og kjærlighet. Om sansene: det like oppfatter det like. Har tanker om evolusjon.
Demokrit (470-380 f.kr.)
Verden er bygd opp av smålegemer, atomer. Det eneste eksisterende er atomene og det tomme rom. Atomene faller i det tomme rom. Mekanistisk, alt beherskes av nødvendigheten. Gudene (demoner) er ikke udødelige. Nøden er læremester. Strever etter sinnsro. Kulturens linje og fremvekst er stigende.
Pythagoras (570-500 f.kr.)
Tallene er tingenes vesen, ”alt er tall”, tallmystikk. Sammenheng mellom tonens høyde og lengden av den svingende streng, musikk i sfærisk harmoni.
Pytagoras setning
Protagoras (487-420 f.kr.)
En av sofistene. Mennesket er målestokk for alle ting (Homo-mensura, ”den meget kloke mann bestemmer”. Et utsagn har bare gyldighet for det enkelte subjekt. ”Om gudene”: Kan ikke vite noe om gudene, ble anklaget for gudsfornektelse
Sokrates (469-399 f.kr.)
Sokrates får mennesker ut av vanetenkningen i tale om hverdagslige spørsmål, gjerne via ironi, og gir hjelp til selverkjennelse inspirert av samvær med andre. Leter etter menneskelig visdom og lar fornuften felle dom. Samvær mellom mennesker og kunne tenke selv. Respekt for den nedarvede tradisjon, loven og det hellige. Etisk riktig livsførsel og fornuft gir en lykkelig livsførsel. Byen som grunnlaget for lykkelig liv, skape bedre og kunnskapsrike borgere er veien til å skape en bedre stat. Naturen fungerer etter hensiktsmessighetsprinsippet.
Platon (427 - 347 f.kr.)
Elev av Sokrates. Grunnla Akademiet i Aten. Vil skape og utforme et ”ideal” så klart og overbevisende at det kan omforme politikkens harde realiteter, gjør det mulig å lage en idealstat, hvor statslederne har fornuft, krigerne mot og de næringsdrivende begjær. Slavene står utenfor samfunnet. Vil gi enkeltmennesket en moralsk forbedring og spartansk oppdragelse.
Utsnitt fra Rafaels Skolen i Aten, en freske i rommet Stanza della Segnaturea, Vatikanet, Roma, hvor i sentrum antikkens Platon bærende på Timaeus peker opp i ideenes verden, mens Aristoteles, bærende på Etikken, peker ned på tingenes verden. På fresken laget av Raffaello Sanzio 1483-1520, kan man nederst til høyre se matematikeren Euklid, astronomen Ptolemaios med en jordklode. Nderst til venstre matematikeren Pythagoras.På trappen sitter Heraklit, utformet som Michelangelo. Andre gjengitt er Sokrates og Averroes .I et karnapp til venstre en statue av den olympiske guden Apollon med en lyre, gud for lys, sol, fornuft og opplysning.
Apollon er også symbol for Universitetet i Oslo.
Aristoteles (384-322 f.kr.)
Aristoteles var antikkens mest betydningsfulle naturforsker med kunnskaper i biologi, legevitenskap, logikk og etikk. Hans teorier og observasjoner virket så fullkomne at ingen våget å utfordre dem, og de fikk derved en autoritet som varte helt fram til renessansen.
Firenze er et symbol på renessansen fra 1400-tallets Italia med opprettelsen av universiteter og botaniske hager, og hvor vitenskap, kunst, musikk og arkitektur blomstret i en ny vår.
Leonardo da Vinci gjorde nøye studier av kroppens oppbygning. Hvordan ser vi ut på innsiden ? Innvoller og skjelett ? Struktur og funksjon. Ved siden av språket og tykk hjernebark er det hånden som har gjort mennesket til det mest suksessrike dyret på Jorden.
Pierre-Yves Trèmois er en fransk kunstner. Her symboliseres hånden, og en sirkel omskriver et heksagon.
Litteratur
Wikipedia