Historien om filosofi, samfunn og biologi

I Kina ble det brukt orakelbein med innskrevne spørsmål til naturguder og forfedrenes ånder. Ved oppvarming ble det sprekker i beina og disse kunne tolkes som svar fra gudene. Konfucius (551-479 f.kr.) lære opptegnet i analekter ga praktiske råd om samliv, dyder og ritualer, hvor godhet, velvillighet og vennskap ble vektlagt. Ifølge konfucianisme og taoisme er de utfyllende og vekselvirkende grunnkreftene i naturen yin og yang. 

   Ifølge den greske nemesislæren fantes det en rettferdig verdensorden hvor hybris (overmot) og bigotteri ble straffet. "Det går en Nemesis gjennom livet".

Thomas Aquinas (1225-1274) diskuterte forhold mellom tro og fornuft, årsak og virkning, og fremsatte med fem gudsbevis, gud- den første årsak eller første beveger. Thomas mente at det var umulig å vise at universet har en begynnelse, og det er ingen motsetning mellom tro og fornuft.

Humanistene dyrket antikkens litteratur og gresk språk, og  gikk generelt ut mot skolastikken og geistlighet. Noen av humanismens grunnleggere var italieneren Francesco Petrarca  (1304-1374), berømt for sine sonetter, og Giovanni Boccaccio (1313-1375) berømt for Decameronen.  I resten av Europa dominerte middelalderens tankegang gjennom mesteparten av 1400-tallet. I året 1469 kommer det en latinsk oversettelse Corpus hermeticum av hermetistiske skrifter fra den første tiden etter kristus fødsel, muligens skrevet av Hermes Tismegistos.  Hermetismen hadde impulser fra egyptisk, gresk og romersk og var preget av alkymi og magi. Alkymistene arbeidet med å transmutere metaller med mål å  lage gull og sølv fra simplere metaller, det første grunnlaget for moderne kjemi, men alkymistene var også opptatt av måter å forlenge livet. Albrecht Dürers snitt Melencolia (1514) var inspirert av alkymistene samt pytogorererne og viste et "magisk kvadrat". Sofisk kvikksølv og svovel, salt svart og gul galle, hvit flegma og rødt blod var viktige ingredienser. Aristoteles mente at alle objekter ble forandret for å oppnå perfeksjon, og med disse tanker mente man å kunne lage gull fra det mindre perfekte.  Alkymien var preget av religion og mystikk. Mystisisme forener religion, kult og esoterisk kunnskap for de hemmelig innvidde. I en ekstase kunne man komme i kontakt med gud. Filosofenes stein var et stoff som kunne lage sølv eller gull.  Dionysisus fra Areopagita skrev på 400-tallet Mystica theologia med innslag av nyplatonisme. I sein middelalder utviklet Jean Buridan (1295-1358) teorier for bevegelseslære og kom med viktige bidrag innen logikk.

Nicole Oresme (1323-1382) var lege og matematiker, kommenterte Aristoteles skrifter og hadde  innledende tanker om fall-lover samt sannsynlighetsberegning.  Oresme betraktet universet som et stort urverk i regelmessig og harmonisk bevegelse.

     Thomas More (1478-1535) i England var en representant for humanismen (l. humanus - menneskelig), og i Utopia (1916) som betyr ingen steder, beskrev More et øyrike og idealstat med rettferdighet, frihet, liberalisme, kultur og verken fattige eller rike. Et samfunn hvor alle måtte arbeide seks timer per dag, med kloke lover og hvor jern var mer verdt enn gull og sølv. Den kristne humanisten og augustinermunken Erasmus fra Rotterdam (Desiderius Erasmus Roterodamus) (1466-1536) gikk i den satiriske  Moriae enkomion (Dårskapens lovtale) (1509) og i Colloquia familaria (Samtaler fra dagliglivet) til angrep på kirken, overtro og dårskap (uforstand). Erasmus var i opposisjon til reformasjonen. 2Over alt hvor Lutherdommen rår, går de vitenskapelige studier under2. Erasmus var kritisk til klosterliv, skinnhellighet og fromhet. Dårskapens lovtale tilegnet Erasmus sin gode venn Thomas More.

"Hva ville vel livet ha vært -ja, kunne det i det hele tatt kalles liv - hvis all kjødets lyst og glede ble tatt fra det ?", skrev Erasmus.

Den franske humanisten François Rabelais (1495-1553) skrev historiefortellingene Pantagruel, og Gargantua, som omhandler bohemaktig, dionysisk glede over livet, og  ap med skolastikerne. Tidligere hadde den greske satirikeren Lukian (120-180 e.kr.) drevet harselas med gudetro og overtro.

     I Tyskland beredde Johan Reuchlin og Ulrich von Hutten grunnlaget for reformasjonen, hvor  Martin Luther (1483-1546) i 1517 kom med 95 teser mot pavemakt og avlatshandel, slått opp på døren til slottskirken i Wittenberg. Ved kjøp av avlatsbrev kunne man få tilgivelse og slippe skjærsilden. Ulrik Zwingli var en tilsvarende reformator i Sveits. Zwingli var mot fasten og mente at prestene burde kunne gifte seg.  Zwingli mente at nattverden bare kunne betraktes som et minnemåltid i takknemlighet til gud, men Luther mente at vin og brød virkelig var kristi blod og legeme.  Franskesyken (syfilis) var utbredt og herjet i hele Europa fra 1400-tallet og utover, noe som man mente var guds straff for hor og utukt. Juan Luis Vives (1492) var en spansk filosof som utga De disiplinis (1531) som omhandlet undervisningsteori og De caucis corruptarum arlium om psykologi. Vives agrumenterte mot skolastikkens konvensjoner og autoriteter, og var en av forløperne for Francis Bacon.

   Grekerne hadde vært opptatt av geometri, men i Italia var det matematikere som arbeidet med algebra bl.a. Niccolo Tartaglia (1499-1577) og matematikeren Girolamo Cardano (1501-1576)  som klarte å løse tredjegradsligninger, dog ikke uten personlige konflikter. Cardano skrev også det medisinske verket De subtilitate rerum (1550).  Nederlenderen Simon Stervin (   -1620) innførte desimalregningen i 1585. I 1614 viste matematikeren John Napier (1550-1617) reglene for logaritmer. 

   Tyskeren Georgius Agricola (1494-1555) skriver et læreverk De re metallica (1556) om gruvedrift og metallutvinning, hvor han forsøker å ordne mineraler og bergarter i et system. I Sachsen og Harzen er det tyske bergverksarbeidere som skaffer seg kunnskap om malm, hammer, meisel, ildsetting, gruver, gruvesjakter og paternosterverk.  Etter hvert blir gruvesjaktene så dype at grunnvann strømmer inn i gruvegangene og skaper problemer. Agricola beskriver lungesykdom hos gruvearbeidere i Joachimsthal, som det seinere skulle vise seg skyldes radioaktive isotoper. Jernoksid ble redusert med trekull i en smelteovn, og store skogsområder forsvant med metallutvinningen. Jern med høyt innhold av karbon er porøst og vanskelig å smelte. Edelmetaller ble brukt i mynter og smykker.  Den franske vitenskapsmannen Bernard Palissy  (1510-1590) var kjent som keramiker, men holdt også offentlige forelesninger om naturvitenskap.

Francis Bacon (1561-1626) var opptatt av læring og "den store tidsepoken" hvor mennesket med hjelp av vitenskapen skulle beherske naturen. Bacon skrev The Proficience and Advancement of Learning (1605), videre Novum Organum (Nytt instrument) (1620),  The New Atlantis (1626) og Sylva Sylvarum (1627).

Francis bacon

Bacon ønsket å fjerne subjektivitet fra vitenskapelig tenkning. Han utviklet induktiv tenkning og den eksperimentelle metode (induktive metode (Baconske metode) basert på observasjon og eksperiment i motsetning til Aristoteles som skrev den første Organum. Inferens er konklusjoner fra premisser. Deduksjon er konklusjon fra et generelt tilfelle til et spesielt, og induksjon er fra et spesifikt tilfelle til et generelt.  Bacon ønsket å forstå verden ut fra induksjon og empiri.

 Baruch Spinosa (1632-1677) levde i Amsterdam og delte verden i en materiell og en åndelig. Det har alltid vært vitalister som mente,  i motsetning til f.eks.

René Descartes (Cartesius) (1596-1650), at liv ikke bare kunne forklares ved mekanisk årsak-virkning effekter.

Decartes frimerke

Selvreparasjon og reproduksjon var ifølge vitalistene krefter som ikke vitenskapen kan forklare. Disse kreftene eksisterte før den organiske prosessen mente vitalistene.Descartes mente at fenomener i levende organismer var et resultat av fysikk og kjemi, og han hadde et mekanistisk syn på liv og livsfunksjoner. Han gikk fra det enkle til det komplekse. Komplekse problemer kunne løses ved å studere enkeltdelene. Descartes forsøkte å lage en allmenngyldig plattform for all kunnskap hvor alt skjedde med matematisk nødvendighet. Hans mekaniske naturfilosofi ble presentert i Principia philosophiae (1644) (Filosofiens prinsipp). Alt levende og livløs materiale har utstrekning og er bevegelig og delbart. Descartes mente at vi må tvile og tro på våre sanser og det eneste som er sikkert er at man tviler: "Je pense, donc je suis" ("Cogito, ergo sum/Jeg tenker, altså er jeg"). Decartes hevdet at alle ting i naturen var  maskiner, skrevet i Tractatus de homine (1662). Han unngikk Galileos skjebne ved ikke å publisere Le Monde (Verden) en fysisk teori for universet med et heliosentrisk verdensbilde. Le Monde ble publisert 14 år etter hans død. Der skrev han om lys overført som en bølgefront bestående av stoff og skilte mellom lys slik vi ser det og lys som kropp. I Meditationes de prima philosophia (1641) presenterte han et metafysisk forhold mellom stoff (res extensa) og tanke (res cogitantes). Decartes fikk imidlertid problemer med begrepene kropp og sjel, materie og ånd, noe Aristoteles hadde sluppet unna ved å mene at sjelen lå i formen.  Descartes store verk var Discours de la méthode pour bien conduire sa raison et chercher la verité dans les sciences (1637) med seinere 3 vedlegg: La Diopterique, Les Météores og La Géometrie, sistnevnte om analytisk geometri. Descartes ble invitert til dronning Kristina i Stockholm hvor han døde noen måneder seinere.

Den engelske filosofen Thomas Hobbes (1588-1679) mente at sjelen var dødelig, og han trodde ikke på den fri vilje, men på determinisme. Hobbes betraktet verden som stoff i bevegelse, og var tilhenger av Galileo og Gassendi. Han skrev om politisk teori i Leviathan (1651) og  mente at nasjoner og folk er egoistiske. Spekulasjon, spill, hasard, kontrabandevarer, fram til vår tids markedsliberalisme og grådighet viser at Hobbes hadde rett. Myndighetene må beskytte det egoistiske folket mot deres egen griskhet, og nasjonene er i stadig kamp om ressurser og rikdom.

    Herbert of Cherbury (1583-1648), en av deismens grunnleggere, ønsket å skape en naturlig fornuftsreligion som alle kunne godta. I De veritate (Om sannheten)(1624) redegjør han for en slik religion basert på generelle morallover.    Naturretten går ut på at det finnes en rettferdighet som finnes innebygd i menneskets vesen, og naturlige rettigheter er  livet og frihet. Ifølge naturretten er kvinner likeverdige med menn. Mennesket har opprinnelige rettigheter og plikter grunnet sin natur og tilknytning til naturen En av humanismens og naturrettens første fanebærere var Hugo Grotius (1583-1645). I Mare liberum (Fritt hav) fremmer han synet om at alle nasjoner har lik rett til å ferdes på det åpne hav, men mest berømt er De jure belli et pacis (Om krigens og fredens rett) (1625). Grotius ideer ble videreført av Samuel von Pufendorf (1632-1694) i hans De jure naturae et gentium (Om naturens og folkenes rett) (1682). Holberg skrev om Naturens og Folkerettens Kundskab.

Gottfried Wilhelm Leibniz (1646-1716) stiftet vitenskapsakademiet i Berlin (1700), og var matematiker som arbeidet med integral- og differensialregning (infinitesimalregning) og naturfilosof med atomlæren som utgangspunkt.  Tidligere hadde franskmannen Pierre Gassendi (1592-1655) koblet  atomlære fra Epikur og Lukrets med en materialistisk mekanisk verdensoppfatning og skrev De vita et moribus epicuri (1647).  Leibniz mente at det fantes partikler, kalt monader, som var basis for universet. I mikroskopet hadde man sett at det i en vanndråpe krydde av liv og Leibniz´s livsprinsipp og innerste vesen for materien var de levende, evige og udelelige monader. Plantenes monader kunne ikke føle sa Leibniz.  Newton hadde funnet opp infinitesimalregningen (integral- og differensialregningen) , men det var Leibniz som først offentliggjorde det i 1684.

  William Gilbert (1544-1603) framsatte i De magnete (1600) (Om magneten), et standardverk om elektrisitet og magnetisme,  en hypotese om at jorda var en magnet og han laget en jordmodell kalt terella hvor han kunne vise prinsippet for jordmagnetismen. Kristian Birkelands seinere terella-modell var hentet fra Gilbert. Evangelista Torricelli (1608-1647) var assistent hos Galilei, og kunne med et lukket rør med kvikksølv (kvikksølvbarometer) vise i 1644 at lufttrykket tilsvarte 760 mm kvikksølv, og at det oppstod et lufttomt rom på oversiden av kvikksølvet. Torr er en gammel måleenhet for gasstrykk oppkalt etter Torricelli. Den franske matematikeren og vitenskapsmannen Blaise Pascal (1623-1662) viste med Torricellis barometer at lufttrykket sank når instrumentet ble plassert på en fjelltopp. Han konstruerte også en regnemaskin, et telleverk kalt pascaline.  Pascal trakk seg imidlertid tilbake fra matematikken og fordypet seg i jansenismen gjengitt i Pensèes.

Pascal frimerke

Tyskeren Otto von Guericke (1602-1686) hadde konstruert en luftpumpe som sugde luft ut av metallbeholdere. I et eksperiment kunne Guericke vise at hvis han pumpet luft ut av to "magdeburgske" metallhalvkuler satt mot hverandre klarte ikke flere hester å trekke dem fra hverandre siden de ble holdt sammen av lufttrykket utenfra beskrevet i Experimenta nova Magdeburgica de vacuo spatio (1672). 

  Vitalistene mente f.eks. at gjæring skyldes en egen livskraft forskjellig fra fysikk og kjemi, en type kraft som fulgte naturlover som bare gjaldt for levende ting. Den mekanistiske holdningen til liv ble støttet av J.J. Berzelius (1779-1848) som sa at alle kjemiske prosesser skyldes biologiske katalysatorer. Eduard Buchner mente at gjæringen av sukker var en biokjemisk prosess drevet av celleenzymer.

    Mary Wollstonecraft (1759-1797) var en pioner og forut for sin tid innen kampen for kvinners rettigheter. Hun mente at kvinner og menn hadde samme natur og eventuelle forskjeller skyldtes forskjellig oppdragelse.  Hun gikk inn for felles skoleklasser med gutter og jenter, og påpekte viktigheten av at kvinner skaffet seg utdannelse slik at de ikke ble økonomisk avhengig av mannen i ekteskapet. Hun mente at ekteskapet  egentlig var en utbredt form for prostitusjon. Hun skrev Thoughts on the education of daughters (Tanker om døtres utdannelse) (1787) og Vindication of the rights of women (Forsvar for kvinnenes rettigheter) (1792). Wollstonecraft skrev også reisebrev fra en reise hun gjorde til Sør-Skandinavia i 1795 (Letters written during a short residence in Sweden, Norway and Denmark), oversatt til norsk i 1976 (Min nordiske reise). I disse reisebrevene beskriver hun land, folk, kultur og landskap, men det er også biologiske betraktninger bl.a. kampen for eksistens:

 Den overdådighet med hvilken naturen har beriket dem, forhindrer enhver forbauselse når man i hver liten bergsprekk kan se en spinkel småfuru som kjemper for eksistensen.

Dette er lang tid før Darwin. Wollstonecraft er i reisebrevene også inne på den riktige antakelsen om at planten får hovedsakelig sin næring (CO2) fra luften og har økologiske betraktninger:

 "Det er egentlig ikke forbausende at furuen så ofte blir undergravet, siden den sender sine røtter ut i horisontal retning og bare trenger en smule jord til å skjule dem der de klamrer seg til det nakne fjell. I mine øyne gir intet annet et så tydelig bevis for at det hovedsakelig er luften som nærer trær og planter, som disse furuers frodige utseende. - Granene trenger dypere jord, og man ser dem sjelden så frodige og tallrike på de golde klipper. De søker tilflukt i sprekkene, eller på steder hvor furuene i årtuseners løp har forberedt et fotfeste for dem".

Hun observerte med en blanding av "medlidenhet og gru" hvordan soldater ble opplært:

."., ..jeg gjorde meg refleksjoner over en gammel tanke jeg har hatt, nemlig at det er bevarelsen av arten, ikke av individene, som ser ut til å være Guddommens plan gjennem hele naturen".

Wollstonecraft mente at dødsstraff burde oppheves, slik den var nå var den bare "morskap for en måpende folkemasse, som ikke føler medynk med delinkventen, men idel nyfikenhet"

  Postdarwinismen ble fulgt oppfinnelsenes tid med en enorm industralisering av Europa og Nord-Amerika, fra landbruk til industri.  I England hadde Oliver Cromwell (1599-1658) under borgerkrigene på 1640-tallet kjempet for parlamenthæren mot kongemakten, og seinere mot Stuartene. Parlamentarismen i England ga frihet. Treploger ble brukt på 1600 tallet. Det fantes imidlertid mange tekniske innretninger som møller og  hammerverk.  På 1700-tallet ble England et foregangsland innen landbruksforskning og praktisk landbruk. Adam Gottlob Moltke (1710-1792) innførte landbruksreformer i Danmark.

   På 1800 –tallet ble det i England utviklet en mekanisk industri med fabrikker, i et økonomisk og militært maktsentrum. Bomull har lange fibre og er lettere å spinne enn ull. Bomullsspinnerier ble drevet av vannhjul, selv om dampmaskinen eksisterte. I begynnelsen måtte skyttel med spole skyves med håndkraft under vevingen, manufaktur, håndverksfremstilte tekstiler.  Engelsk lov beskyttet mot import av billige indiske bomullsstoffer.

    Spinnemaskinen The spinning Jenny, laget av James Hargreaves i 1765, ga en mekanisk tekstilindustri med store økonomiske konsekvenser. Spinning-Jenny kunne spinne flere tråder samtidig, men ble drevet med håndkraft. Samuel Crompton laget en spinnemaskin i 1779. En vingespindel og spole på samme akse gir både tvinning og spoling. Etter hvert ble det mange spoler på hver maskin.  Mekaniserte bomullsspinnerier la grunnlaget for en bomullsbørs i Manchester. Edmund Cartwright (1743-1823) oppfant et maskindrevet mekanisk vevstol. Han laget også en maskin som kunne karde ull, en repslagmaskin, samt flere landbruksmaskiner.  Joseph-Marie Jacquard (1752-1834) laget en selvgående vevstol i 1804 basert på et hullkortsystem som kunne veve mønster, hvor kjedetrådene blir løftet. Richard Arkwright (1732-1792) tok patent på en vingespinnemaskin for spinning av bomull, drevet av vannkraft, og ble kalt ”water frame”.  Arbeiderne i Manchester og Nottingham gjorde opprør mot bruk av maskiner (antimaskinisme).

 Isaac Merrit Singer (1811-1875) laget en symaskinfabrikk i 1853 som laget enkelttrådet symaskiner. Produksjonen av synåler skjedde i produksjonslinjer med arbeidsdeling. I England ble det bygd kanaler og jernbane for transport, det var kapital, arbeidskraft og marked.

Thomas Newcomen (1663-1729) laget en dampmaskinen som ble brukt til å pumpe vann ut av gruveganger. Den hadde en dampkjele i en sylinder, og ved tilføring av vann ble dampen kondensert og lufttrykket sank. Det var en vippebom koblet til pumpen. Kraften ble overført via stangdrift og løfteanordninger. Dampmaskinen til Newcomen ble forbedret av James Watt (1736-1819). Matthew Boulton (1728-1809) samarbeidet med Watt og bidro med økonmisk suksess. Damp inneholder latent varme og det var ikke energigunstig å tilføre vann til den varme kjelen. Det ble installert en egen atskilt kald kjele hvor kondenseringen av dampen skjedde. Boremaskiner kunne bore ut sylindere. Måleenheten ble hestekraft, hestens evne til å utføre arbeid.  Dette var  starten på en teknologisk utvikling som har fortsatt opp til vår tid. Det er ikke bare å overføre teknologisk utstyr, mottakernasjonen må også ha teknologisk kunnskap. Dampmaskinen ble raskt tatt i bruk i kull- og jernindustrien. Tidligere ble tre omdannet til trekull brukt til å utvinne jern fra jernmalm. Nå ble koks brukt i stedet. Dampkraft ble brukt i transportsektoren i båter og tog og ble viktig for verdenshandelen. Jernbanen bandt sammen nasjonalstater, sentrifugalregulatoren holdt togfarten konstant.  Treskestokken ble erstattet av dampdrevet treskemaskin. Jernbanen hadde behov for jern. Kull behøves for å redusere jern. En kullmile består av en stabel ved omkring en sentral akse, det hele dekket med fuktig jord, slik at det skjer langsom forbrenning uten luft, og det dannes trekull i stedet for aske. Tre tonn tre gir ca. ett tonn trekull. Jernutvinningen ble basert på koks i stedet for trekull og steinkull. Ved destillasjon av trekull dannes det gass og koks. Koks inneholder imidlertid jern og fosfor som kan forurense jernet, og denne virkningen ble unngått ved at koks og jern bare stod i kontakt med hverandre via en ildbro og varm luft. Det ble også bygget støpejernbruer. Tidligere ble vogner trukket av hester. Det ble utviklet høytrykksdampmaskiner, og George Stevenson laget et damplokomotiv med tørrkjele, og det ble laget jernbane mellom Manchester og Liverpool. Det var hjuldampere på Mississippi og det store sjøene i USA. Riktignok kunne klipperen seilskipet Cutty Sark, sjøsatt i 1869, konkurrere med dampskip i frakt av te og ull.

    Den første verdensutstillingen i Crystal Palace ved Hyde Park i London 1851, vegger av glass i en stålkonstruksjon inspirert av drivhus , viste Storbritannia som en økonomisk stormakt som styrte verdenshandelen.  

Vi ser hvordan teknologien hittil utvikles i en teknologisk tradisjon drevet av oppfinnere og håndverkere, hvor det stadig gjøres små endringer og forbedringer av maskiner og utstyr, basert på empiri. Det samme gjelder landbruk hvor dyrkningsmetoder,  dyre- og planteforedling videreutvikles via praktisk erfaringskunnskap. Det er fremdeles ikke behov for naturvitenskapelig teori i fysikk, kjemi, matematikk og biologi. Det er ingeniøren, l. ingenium- oppfinnsomhet, som styrer den teknologiske utviklingen. Det er ingeniører som utvikler og konstruerer våpen til krigsformål, og det er sivilingeniøren som tar for sivile oppgaver som konstruksjon av bruer, demninger og kanaler.  I Frankrike utdannes militær- og sivil-ingeniører ved École des Pont et Chaussés grunnlagt i 1747 og École Polytechnique fra 1794. Kaptein Nemo er oppfinneren i bøkene til Jules Verne. I USA er det MIT og Caltech.  Teknologi og teknologene startet den naturvitenskapelige revolusjon. Etter hvert kommer det teoretiske grunnlaget fra naturvitenskapen til å skape teknologiske forbedringer og nye oppfinnelser, en vitenskapsbasert teknologi som erstatter erfaringsteknologien. Det blir gjort energibetraktninger om skovlenes plassering, over-  eller underfallsvannhjul. Hva er egentlig varme og elektrisitet ?

Sadi Carnot (1796-1832) utviklet det  teoretiske grunnlaget for varmeomsetningen i dampmaskinen, det vil si i hvilken grad varme kan brukes til å utføre arbeid. Carnot viste at dampmaskinene som var tunge og lite håndterlige bare utnyttet ca. 12% av energiinnholdet i brenslet. Tidligere trodde man at varme var et stoff, kalt calorique.

Carnot frimerke

 James Joule (1818-1889) fant den mekaniske ekvivalens til varme, hvor mye arbeid som kan produseres av varme og omvendt. Det var en mekanistisk holdning til naturen. Fremdeles omtales en plante  som en kjemisk fabrikk.

   Det skjedde en utstrakt mekanisering og utnytting av arbeidskraft. Negerslaver ble brukt på bomulls- og sukkerplantasjer i Sør-Statene på 1800 tallet. Harriet Beecher Stowe med Uncle Tom´s Cabin (Onkel Toms hytte, 1852) var et viktig litterært bidrag i antislavebevegelsen. I 1797 laget amerikaneren Charles Newbold (1764-1833) en jernplog. Amerikaneren Cyrus H. Mc Cormick laget den første slåmaskinen til landbruket i Chicago i 1840, en start på mekaniseringen av landbruket. Selvbinderen ble laget i 1876. Selvbinderen virket som en slåmaskin, men samlet kornet i kornband (nek) bundet sammen med selvbindergarn laget av sisal. Kornbandene ble deretter tørket på hesjer eller staur, for deretter å bli tresket på låven, ofte via treskemaskiner som ble flyttet fra gård til gård. Samtidig forbedret John Deere plogen. Det første jordbruket var meget arbeidsintensivt, men mekaniseringen friga stor arbeidskraft fra landbruket som kunne benyttes i industrien. 

  Råjern inneholder 4-6% karbon, støpejern 2-4% karbon, mens smijern og stål inneholder mindre enn 2% karbon. Bessemerprosessen patentert av Sir Henry Bessemer (1813-1898) i 1855 gjorde det mulig i en pæreformet metallbeholder, kalt Bessemerovn eller  konverter,  å lage billig stål fra silisiumrikt råjern. Karbon forbrennes til karbonmonoksid (CO) og deretter CO2, og derved fjernes karbon fra jernet.   Imidlertid måtte jernet inneholde lite fosfor, og fosforfattig malm fantes i Spania og Sverige. Fosfor gjør stålet sprøtt.  Sidney G. Thomas løste i 1878 problemet med fosfor, idet han dekket innsiden på  med kalkstein (basisk Bessemerprosess). Kalken gjorde at fosfor ble fjernet i reaksjon med kalsium. Tidligere hadde Bessemer  brukt ildfast leire på innsiden av ovnen. Med Thomas-Gilchrist prosessen kunne man lage stål fra malm med høyt fosforinnhold, og biproduktet Thomas-fosfat kunne bli brukt i landbruket som fosforgjødsel.  Det ble bygget stål- og valseverk i Ruhr, Elsass-Lothringen og Middlesborough. Etter hvert ble stål laget ved Simens-Martin-prosessen, Siemens-Martin ovn,  funnet opp av franskmannen  Pierre Martin (1824-1915) og de tyske brødrene Friedrich og Wilhelm Siemens. Stålindustrien er kapitalkrevende.  Både Friedrich Krupp (1787-1826), videreført av sønnen Alfred Krupp (1812-1887) som ga grunnlaget for Krupp-verkene,  og Andrew Carnegie (1835-1919) hadde begge sin basis i store formuer fra virksomheten i stålproduksjon. Stål kan tilsettes andre grunnstoffer som krom, vanadium, wolfram og molybden og få spesielle egenskaper. Stål ble brukt i skip, tog, togskinner og skyskrapere. Krupp startet også stor våpenproduksjon. Det ble laget mange typer verkstedmaskiner som kunne dreie, bore, slipe, frese og høvle stål. Henry Maudsley laget en dreibenk med roterende arbeidsstykke, og det ble mulig å dreie skruer og muttere. Hans elev Joseph Whitworth har fremdeles sitt navn knyttet til en gjengestandard, som eksisterer ved siden av de metriske gjengestandardene. Etter hvert overtok USA den ledende posisjonen som produsent av høypresisjons verktøymaskiner.

   Sammen med utviklingen av spinning av bomull og ull utviklet det seg en fargeindustri basert på organisk kjemi. Da kull ble omdannet til koks som ble brukt til jernindustri og oppvarming, var biprodukte tjære. Tjære ble omdannet til gass brukt i gasslykter til belysning, men det ble tjærerester igjen fra gassverket. Jeg kjenner godt fra min barndom lukta fra gassverket i Storgata i Oslo, og vi fyrte hjemme med koks.

Ernest Snell hadde et tjæredestilleri hvor produktene var gass, asfalt, tunge og lette tjæreoljer. August Wilhelm Hofmann (1818-1892), elev av Liebig, var først professor ved Royal College of Chemistry, men ble deretter i 1865 professor i organisk kjemi ved Berlinuniversitetet etter Mitscherlich. Hofmann isolerte både benzen og toluen i tjærerestene i lett-tjæreolje. En blanding av benzen og salpetersyre ga nitrobenzen, som sammen med jernspon og saltsyre via reduksjon ga anilin (C6H5NH2). Bruttoformelen var kjent, men ikke detaljene.  Anilin var tidligere blitt isolert av Otto Frische i 1841 fra det naturlige fargestoffet indigo, men nå ble det mulig å lage indigo fra anilin.

Mauvein, et fiolettrødt syntetisk fargestoff til direktefarging av bomull, ble oppdaget av William Henry Perkin (1838-1907). Dette førte fram til en fargeindustri basert på anilinfarger og syntetisk indigo. Perkin gjorde studier i organisk kjemi og laget allyltoluidin. Tanken var at dette stoffet kunne bli oksidert til syntetisk kinin som kunne brukes i behandling av malaria. Allyltoluidin sammen med oksygen og kaliumdikromat dannet et mørkt bunnfall som innholdt anilin.  Når dette bunnfallet ble løst i sprit ga det en vakker fiolett lysekte farge. Anilinblått, anilinfiolett (Hoffmanns fiolett), anilingult, imperial purpur, indigoblått, metylfiolett, malakittgrønt, rødfarget fuksin, rhodamin og eosin, samt lyseblå-rosa mauve (etter Malva-kattost) var nye syntetiske farger, og mange av dem ble presentert på verdensutstillingen i London i 1862 og i Paris i 1867 Graebe og Liebermann klarte ved målrettet syntese å lage alizarin, en rødfarge som tidligere bare ble isolert fra jordstengelen til planten krapp. Anilinsvart ble brukt til farging av bomull og til trykksverte. Friedrich August Kekulé sin strukturteori fra 1857 og benzenteori fra 1865 gjorde at man kunne lage strukturformler for de nye kjemiske forbindelsene. Benzen inneholdt en ring, naftalen to ringer og antracen tre ringer.

Kekule frimerke

Tyskland hadde kjemisk kunnskap, og utkonkurrerte England og Frankrike med sin nye kjemiske fargeindustri, og bomullsindustrien hadde økt behov for farging av stoffer.  Det er få farger som binder seg direkte til stoffet.  Bomull er grågul og må blekes. Mange av fargestoffene var tungtløselige, det ble laget løselige reduserte stoffer, som deretter ble tilbakeoksidert til det opprinnelige. En lang rekke industriselskaper oppstod som hadde sin basis i anilinfarger, og mange av dem eksiterer fram til vår tid.   Plantasjene med fargeplanter krapp og indigoplanter ble unødvendige. Purpur fra purpursnegl og kochenille fra kaktuslus i Mexico ble utkonkurrert

Badische Anilin- und Sodafabrik (BASF) grunnlagt i 1861 laget syntetisk indigo i 1897. Bayer & Co grunnlagt 1861  og Hoechst (1862) laget fuksin. Under første verdenskrig ble imidlertid fabrikkene involvert i krigsindustri Flere fabrikker slo seg sammen i 1926 og dannet I.G. Farben, et selskap som sammen med stålkartellet Krupp ble dømt i rettsprosessene etter andre verdenskrig. I.G. Farben inngikk allianse med Norsk Hydro i 1927, hvor I.G. Farben hadde patent på Haber-Bosch-metoden for industriell nitrogenfiksering, men I.G. Farben hadde også patent på gassen Zyklon B brukt i gasskammerne.

   Mange av de syntetiske fargestoffene var imidlertid giftige. Syntetisk gummi og bensin var andre industriprodukter. Gummiplantasjene med produksjon av naturgummi ble mindre viktige. Patentlovgivningen ble utviklet for å beskytte forskningsresultatene, mens universitetene publiserte sine oppdagelser i tidsskrifter, til fri avbenyttelse for alle. Det ble dannet eget forskningslaboratorier tilknyttet industrien. Laboratorier, som betyr arbeidssted, er stedet for vitenskapelige undersøkelser. De syntetiske tjærefargestoffene ble også tatt i farging av mikroskopiske preparater og blodceller,  bruk i kjemoterapi dvs.  kjemisk behandling av sykdom bl.a. syfilis og sovesyke, et arbeid ledet av Paul Ehrlich og Elias Metchnikoff.

    Etter Napoleonskrigene og Wienerkongressen i 1815 utgjorde de tyske statene en løs samling. Etter den Tysk-Østerrikske krig i 1866, dannes i 1867 det Nordtyske forbund under ledelse av Prøyssen, mens Østerrike inngår i det Østerrikske-Ungarske dobbeltmonarki (1867-1918). Fram til ”skuddet i Sarajevo” og første verdenskrig var Tyskland en ledende industrinasjon i Europa. Den første verdenskrig ender i katastrofe for Tyskland.  Versailles-freden i 1919 og det strenge kravet om skadeserstatninger danner opptakten til den andre verdenkrig. Etter første verdenskrig forsvant tre imperier, en rekke nye stater ble dannet, midtøstenproblemet ble viderutviklet, og egentlig var slutten på første verdens krig i 1991.

   Elektrisitet og kjemi gir grunnlag for en rekke nye industriprodukter. Behov for råstoffer og nye markeder la grunnlag for imperialisme.  Industriutviklingen ga vekst av bysamfunn med bykultur og folkeforflytning fra landsbygda. Agrarsosialistene priste bonden og marxistene industriarbeideren.

    Talltastaturet var effektivt for innskriving av tall og kassaapparatene fra NCR (National Cash Register) fra 1890 brukte tannstenger og sifferhjul. Keynes økonomi var basert på konstant indre miljø og likevekt, til erstatning for laissez-faire kapitalisme.  Teoriene til økonomen John Maynard Keynes (1883-1946) med The Genereal Theory of Employment, Interest and Money (1936) kom til å prege metodene som ble brukt til å bekjempe nedgangstider.

 Det fossile brenslet ble mer effektivt utnyttet hvis forbrenningen kunne skje inne i en metallsylinder i en motor. En forgasser forstøvet bensin og en komprimert gass-luft blanding inne i sylinderen ble antent. Forbrenningsmotoren ga mye avgasser. I 1876 bygde den tyske ingeniøren Nikolaus August Otto (1832-1891) en firetakts bensinmotor. En motorsykkel ble laget i 1885 av Gottlieb Daimler (1834-1900) og Wilhelm Maybach (1846-1929) som hadde laget en flottørforgasser som forstøvet bensin i en luftstrøm. En motorvogn ble konstruerti 1886 basert på forbrenningsmotoren. I 1891 produserte Daimler en lastebil. Maybach laget sammen med von Zeppelin motorer til luftskip. Karl Benz (1844-1929) konstruerte en  2-taktsmotor og 4-taktsmotor med elektrisk tenning.  Daimler-Benz ble slått sammen i 1926.  Rudolf Diesel (1858-1913) la det teoretiske grunnlaget for utvikling av dieselmotoren. Bensin er hydrokarboner med fra 5-10 karbonatomer, mens diesel har fra 15-25 karbonatomer.  Bensin- og dieselmotoren medførte en jakt på olje, og et fremtidig forbruk av fossilt brensel som på et eller annet tidspunkt må vise seg som globale miljøskader og økonmiske ringvirkninger.

Det amerikanske system med rasjonaliserte fabrikker med samlebånd og  mekanisering med spesialmaskiner ga masseproduksjon av biler som Ford, Cadillac, Buick, Chevrolet  og Oldsmobile. Henry Ford etablerte Ford Motor Company i 1903, og i 1908 kom modell T. Ford viste også at det var mulig å havne inn i en blindgate med spesialmaskiner hvor det ikke skjedde noen nyutvikling og endring i design. ”Fleksibel masseproduksjon” ble det nye stikkordet, og ”Forbrukeren må aldri være helt tilfreds og fornøyd med det han eller hun har kjøpt”. Charlie Chaplins film Modern Times (1936) illustrerer det ensformige arbeidet ved samlebåndet.

   I 1938 introduserte firmaet Du Pont nylon (polyamid66). Nylon suger ikke vann og ble tatt i bruk i tauverk, fiskegarn og nylonstrømper ble populære. Det ble laget flere polymere kunststoffer som orlon, perlon og terylen.

 Fysiologen Claude Bernard hadde i 1878 skapt  begrepet milieu intérieur;  tilsvarende Walter B. Cannons (1871-1945) homeostase, det biologisk selvregulerende system som opprettholdt et konstant indre miljø - selvopprettholdelse. Herbert Spencer (1820-1903) tok for seg filosofiske aspekter ved lover om biologisk utvikling og overførte dem til samfunnsliv.  Spencer innførte begrepet om at den meste tilpassete eller skikkete overlever "survival of the fittest" (Fortnightly Review mai 1870). Sosialdarwinismens dogme var at livet var en kamp. Kampen mellom individene driver samfunnet fremover.  Darwinismen brukt på menneskets utvikling, kultur og sivilisasjon ble kalt sosialdarwinisme. Sosialdarwinismen ble misbrukt i et politisk økonomisk budskap hvor man kunne skape et hierarki av raser og klasser, og definere noen mennesker som tilhørende en mindreverdig lavere orden.

   Den tyske fysiologen Jacques Loeb (1858-1924) ville  redusere biologi til stoff i bevegelse. Loeb kunne få utvikling av sjøpinnsvinegg som ikke var befruktet, og han utviklet en kjemisk teori i A Mechanistic Conception of Life. Som Schopenhauer mente han at verden var deterministisk og at den fri vilje er en filosofisk illusjon, men han var ikke pessimistisk som Schopenhauer. I 1886 kom Loeb til universitetet i Würzburg som assistent hos fysiologen Adolph Fick (1829-1901). Loeb skrev i 1912 assaysamlingen The Mechanistic Conception of Life. Bevissthet og ideer var abstrakte begreper, stoff kom sekundært (idealistene). Materialistene hevdet at stoff eksisterte før og uavhengig av sanseapparat og før tanker om stoffets natur og organisering. Fenomener i verden var stoff i bevegelse. I en mekanistisk materialisme kan man studere delene og forstå helheten via  reduksjonisme. Reduksjonisme forklarer egenskapene på et organisasjonsnivå vha. egenskapene på et lavere organisasjonsnivå. Kompleksiteten kan studeres ved å ta helheten fra hverandre og interaksjonen mellom delene er det viktige.

   Opplysningstiden i Frankrike, Storbritannia og Tyskland på slutten av 1700-tallet var preget av den selvstendige tenkning,tro på fornuft (la raison) og folkeopplysning. Kampen ble rettet mot overtro, uvitenhet, religion og kirkens hemmende og lammende effekt på den frie tanke. I opposisjon til stat og kirke. Representanter for opplysningstiden var Voltaire, Rousseau, Diderot og Montesquieu. Ifølge Voltaire er alle mennesker like og frie.

Voltaire frimerke

Voltaire avslørte maktmisbruk i kirke og samfunn, og mente at ifølge historieskriverne så jorda bare ut til å ha vært til for konger, statsledere og hærførere;  kulturhistorien var vel så viktig, mente Voltaire. To ganger satt Voltaire i Bastillen. Frankrike har vært et foregangsland ved ikke å blande statens anliggender med personlig religiøs tro. Dette vises i 2003 hvor det i Frankrike blir lovforbud mot å bruke prangende religiøse symboler (hijab, kippa og kors) i skolen.

   I Tyskland var Christian Wollf (1679-1754) en av opplysningstidens representanter, i Storbritannia John Locke og den skotske filosofen David Hume (1711-1778). John Locke (1632-1704) i 1700-tallets England vektla toleranse, rettferdighet og frihet for legeme og ånd. Ifølge Locke har styringsmyndighetene ansvar for folket. Mennesket har rettigheter og myndighetene må beskytte disse, hvis ikke må de fjernes, om nødvendig med revolusjon. Locke var opptatt av hva som var basis for vår kunnskap og mente bl.a. at bevissthet var et resultat av sanseinntrykk, beskrevet i Essay concerning Human Understanding (1690). Sjelen var fra fødselen en tabula rasa, og ble bygget opp av empirisk kunnskap. Locke var med å legge grunnlaget for opplysningstiden i Frankrike. Christian Thomasius (1655-1728) kjempet for åndsfrihet og mot hekseprosessene i opplysningstidens Tyskland.

 I Frankrike måtte filosofene Jean Jacques Rousseau (1712-1778), François-Marie Arouet Voltaire (1694-1778), Maquis de Condorcet (1745-1794), økonomen Anne Robert Jaques Turgot (1727-1781) finansminister hos Ludvig 16., og Denis Diderot (1713-1784) og matematikeren Jean Le Rond d´Alembert (1717-1783),  kjempe mot det politiske systemet, som endte med den franske revolusjon i 1789 under slagordet "Frihet, likhet og brorskap". Diderot og d´Alembert var redaktører for det store verket Encyclopédie, ou Dictionnaire raisonné des sciences, des arts et des métiers . Første bind utkom i 1751 og det 35. siste bind utkom i 1780. I Encyclopédie ble håndverksteknikk og mekaniske innretninger beskrevet med plansjer. Medarbeiderne fra opplysningstidens Frankrike ble kalt encyklopedister. Voltaire i Lettres philosophiques (1734) og den politiske tenkeren Charles de Secondat baron de Montesquieu (1689-1755) med L´Esprit des Lois (Om lovens ånd) (1748) så den friheten som fantes i England, og kritiserte samfunnsforholdene i Frankrike.  Kristendomskritikk og kamp mot kirkens representanter var et resultat av den frie tanke, og i 1764 ble jesuittene, soldatene i Ignatius Loyolas Jesuitterorden,  fordrevet fra Frankrike. Turgot var også inspirasjonskilde for sosialøkonomen Adam Smith (1723-1790) og hans bok An Enquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations (1776). Smith la grunnlaget for kapitalisme, økonomisk liberalisme, fri markedsøkonomi, og  vektla fritt næringsliv som klarte seg best selv uten statlig innblanding og styring. Naturforskningen fra 1700-tallet fikk betydning for bergverk, landbruk, samferdsel og næringsliv. Thomas Robert Malthus (1766-1834) med sitt Essay on Population (1798) som var til stor inspirasjon for Darwin fikk også betydning for faget økonomi.

Rousseau fikk en prisoppgave for "Har framgangen i vitenskap og kunst virket til å forderve eller å bedre sædene". Niels Treschow (1751-1833) hadde et naturvitenskapelige grunnsyn og sa: "artene utvikles av hverandre, mennesket nedstammer fra en dyreform".

Det kom en motreaksjon på 1800-tallets empirisme med oppblomstring av naturfilosofi i Tyskland og til en viss grad i Skandinavia. Viktige naturfilosofer var Johann Wolfgang von Goethe (1749-1832), Immanuel Kant (1724-1804) og Friedrich Schelling (1775-1854). Kant utøvet religionskritikk (Allgemeine Naturgeschichte und Theorie des Himmels (1755) og Kritik der reinen Fornuft (1781)), og formulerte "das Ding an Sich" om hva vi vet om tingenes tilstand. Hva er virkelighet ? Kants kategoriske imperativ er en universell og allmenngyldig (kategorisk) morallov som gjelder alle. Handlingene skal være slik at de skal kunne gjelde både som allmenn morallov og allmenn naturlov.

Kant frimerke

Lorenz Okan (1779-1851) grunnla tidsskriftet Isis hvor han tok opp kontroversielle spørsmål.

   Det var 13 engelske kolonier i N-Amerika. Slaver ble hentet fra Afrika til koloniene i V-India. Store tobakksplantasjer fantes i Virginia. Benjamin Franklin (1706-1790), oppdageren av lynavlederen, arbeidet for fremskritt og mot sneversyn. Franklin var politisk engasjert i amerikanerens frigjøring fra britene. Det var franske kolonier i Quebec og Montreal i Canada. Louisiana fikk navn etter Ludvig 14. Noevelle Oreleans fikk i 1717 navn etter hertug Filip av Oreleáns. Bourbonerenes liljebanner.

 Jonathan Swift (1667-1745) kom i fortellingene om  Gullivers reiser (Gulliver´s Travels into several remote Nations of the World) (1726)  med besk satirisk samfunnskritikk mot krig, advokater, rettsapparat og sjarlataner. I 4. del i Gullivers reise til hestenes land, som Voltaire fikk oversatt til fransk, møter man yahoeene som har de menneskelige egenskapene fråtseri, grådighet, hat, begjær, troløshet og svakhet, men hestene hadde godt sinnelag og var veloppdragne. I Swifts satire i 3. del med Gullivers reise til de vitenskapelige pedanters land Laputa hvor vitenskapsfolk arbeider med meningsløse prosjekter som å utvikle lam uten ull.  Swift skrev også et satirisk poem om mikroskopet. Slike fantasireiser kjenner man også igjen i Niels Klims underjordiske Reise (Nicolai Klimii iter subterraneum) skrevet av Holberg.

   I Aldous Huxleys science fictionroman Brave New World (Vidunderlige nye verden) fra 1932 finner man et skrekkbilde med forbedringer og kloning av mennesker satt i et politisk og industrielt system. Den nordamerikanske uavhengighetserklæringen fra 1776 fastslo menneskenes medfødte rettigheter. Etter 7-årskrigen mistet Frankrike Canada, India og innflytelse i Europa. Pariserfreden i 1763 var et ydmykende tap for Frankrike. På slutten av 1800-tallet var England, Tyskland og Frankrike vitenskapelige stormakter i naturvitenskap, kultur og kunst, men som ender i et sammenbrudd med første verdenskrig.

   Filosofen Alfred North Whitehead (1861-1947) innførte begrepet organisk mekanisme. Arbeidet ble publisert i 1925 som Lowell Lectures ved Harvard universitetet A philosophical Interpretation of Nature. Verket ble anmeldt av Henderson i 1926 i The Quarterly Review of Biology.  Whitehead skrev forøvrig Principia Matematica (1913) sammen med Bertrand Russel hvor de ønsket å skape et logisk matematisk system uten selvmotsigelser, matematikk redusert til logikk. Matematikken ble formalisert med aksiomer som grunnlag for teoremer. En setning er vist sann ved at den motsatte setningen er usann.  Imidlertid kunne syllogismer med to sanne premisser gi en gal konklusjon og føre til en selvmotsigelse.  Kurt Gödel (1906-1978) ga  i 1931 et viktig bidrag til denne formaliseringen via sitt ufullstendighetsteorem. Kunne også filosofien reduseres til logikk ? Filosofen Ludwig Wittgenstein (1889-1951) arbeidet med slike tanker i Tractatus Logico-philosophicus (1922), og seinere i Philosophical Investigations, utgitt posthumt i 1953. John William Draper (1811-1882) som arbeidet med fotokjemi skrev en bok  om konflikten mellom religion og naturvitenskap (History of the conflict between religion and science (1874)). I samme stil var en bok om Historien om krigen mellom vitenskap og teologi i kristendommen (1896) skrevet av Andrew Dickson White (1832-1918), grunnlegger av Cornell universitetet.

   Den britiske biologen Joseph Henry Woodger (1894-) gjorde teoretiske og filosofiske utgreiinger om vitenskapelig metoder innen biologi. På den tiden fantes det ingen generell biologisk teori. Det fantes mye fakta, men ingen helhet. Woodger arbeidet med organiseringen av de separate hierarkiske nivåene i alt liv, fra molekyl til organisme. Woodger er mest kjent for Biological Principles: a critical study fra 1929, og The Technique of Theory Construction publisert i 1939.   På 1930-tallet nådde biologien det samme stadiet som vitenskapelig disiplin på linje med fysikk og kjemi.

    Vitenskapsfilosofen Karl Raimund Popper (1902-1994) skrev Die Logik der Forschung i 1934, og oversatt i 1959 til The Logic of Scientific Discovery hvor han formaliserte den hypotetisk deduktive metode. Popper sier at man kan ikke verifisere en naturlov/hypotese fordi det er logisk umulig, men naturlovene/hypotesene lar seg falsifisere hvis det finnes logiske observasjoner som strider mot dem. En teoris styrke avhenger av dens evne til å motstå falsifisering. Selve basis for vitenskapens utvikling er mulighet for åpen og fri kritikk. Siden vitenskapelige eksperimenter gjøres av mennesker ligger det alltid en psykologisk faktor i forsøksplanlegging og behandling av resultatene.  Einstein fant at naturlovene er like for en hvilken som helst  observatør. Noen fundamentale prinsipper for universet gjelder: Ingenting kan bevege seg raskere enn lyshastigheten. Masse og energi henger sammen. Den laveste oppnåelige temperatur er det absolutte nullpunkt.

Einstein frimerke

Popper var også demokratiforkjemper og advarte mot totalitære idéer i de politiske teoriene til Karl Marx i The open society and its enemies (1945).

   Filosofen og historikeren Thomas Kuhn (1922-1996) så paradigmer som brå skiftninger fra en tenkemåte til en annen (paradigmeskifter), som  skaper  vitenskapelige  revolusjoner.  Vanligvis utvikler vitenskapen seg innen et akseptert paradigme, men forskningen kan få ny retning etter et paradigmeskifte. Man må imidlertid være klar over at all ny kunnskap bygger på tidligere kjent kunnskap. Således kan vi si at all kunnskap er menneskehetens felles eiendom og burde forvaltes deretter. Ingen kan derfor sies å ha eiendomsrett til kunnskap. Biologi skiller seg fra fysikk og kjemi at den ikke er forutsigbar. En fysiker kan lang tid i forveien finne ut når det blir en måne- eller solformørkelse, planetenes plassering på himmelvelvingen, tidevannets skiftninger. Vi kan ikke forutsi hvordan et biologisk system vil utvikle seg, og hvordan det vil respondere på en forandring. Biologi har på denne måten mange måter likheter med meteorologi, med sin uforutsigbarhet.  Matematikken bygger på aksiomer, sannheter som alle er enige om. Evolusjonslæren (Darwinisme) er et aksiom i biologien,  men i motsetning til de andre naturvitenskapene, er det stadig splid om selve fundamentet for faget biologi, variasjon, evolusjon og adapsjon. Spliden og mistroen kommer bare fra presteskap og de religiøse krefter i samfunnet.  

   David Fredrich Strauss (1808-1874) forfektet at evangeliene kunne ikke tolkes bokstavelig i Das Leben Jesu Kritisch bearbeitet (1835). Ludvig Feuerbach (1804-1872) skrev Kristendommens vesen (1841), kom med religionskritikk, og mente at  mennesket har skapt gud og religion. Han vil fjerne det guddommelige og derved komme fram til menneskets vesen.

Ateismens grunnlag er "mennesket skaper gud og gud skaper ikke mennesker". Sigmund Freud (1856-1939) betraktet "religionen som en kollektiv nevrose". Freud tok for seg underbevissthet, fortrengning, fri assosiasjon av tanker, psykoanalyse og hvordan seksuelle traumer kan påvirke atferd. Tidligere hadde man trodd at hysteri (gr. hystera - livmor) hos kvinner hadde sin årsak i livmoren. Freud mente at hysteri, delirium og nevroser var reminisenser fra tidligere traumatiske opplevelser, og det seksuelle hadde stor betydning for utvikling av traumer. Freud mente at jeget, overjeget som skyldes foreldrenes moralske påvirkning og virkeligheten kunne havne i konflikt med hverandre. Freuds tanker fikk stor betydning for litteratur, kunst, psykologi og studiet av seksualkonflikter og  underbevissthet.

Emile Durkheim (1858-1917) er sammen med Georg Simmel,  Max Weber (1864-1920) og Karl Marx grunnleggerne av samfunnsvitenskapen. I Le Suicide (1897) (Selvmordet) diskuterte Durkheim selvmordet som et paradoks som strider mot det biologisk selvoppholdelsesprinsipp og de moralske aspekter ved selvmordet. Durkheim hevdet at "individene handler ifølge en sosial tvang" og at religiøse skikker virker samfunnsbevarende.

    Den amerikanske zoologen A.C. Kinsey (1894-1956) som utga Kinsey-rapportene om menneskenes seksualliv ga større åpenhet omkring det seksuelle. Den viste at homofil atferd var mer utbredt enn man trodde. At "menn har bryster" er et resultat av utviklingen i fosterlivet som er i det store felles hos menn og kvinner, og utgjør "Livets lille spøk" som Stephen Gould uttrykte det. Menn og kvinner har forskjellige seksuelle behov. Gould påpekte at seksuell nytelse hos kvinner ikke er direkte koblet til funksjonen reproduksjon, et tilsynelatende paradoks sett i evolusjonær sammenheng. Hos mannen er dette mer direkte koblet, men ikke hos kvinnene. Kinsey-rapporten viste at masturbasjon av klitoris ga mye lettere orgasme enn samleie, og vaginalveggen har ingen tilsvarende følelser, og at kvinner generelt har vanskeligheter med å få orgasme ved vanlig samleie. Klitoris og penis er homologe organer og er følsomme for stimuli, og følger samme utviklingsbaner under fosterutviklingen. Plasseringen av klitoris i forhold til vaginalåpningen er et eksempel på at evolusjonen ikke alltid velger optimale løsninger, nok et eksempel på "Livets lille spøk". Når Freud doserte om modningen fra klitoral til vaginal orgasme tok han grundig feil. Drømmetolking ble videreført av Carl Gustav Jung.  Reeperbahn i Hamburg og ”Red light district” i blunkende røde neonlys er omgitt av mørke, mystiske, skjulte og forbudte syndefulle handlinger som vekker instinkter og lyster i underlivet. Kjøp av pornoblader og pornofilm er belagt med tabu og skam. Tekkelige og pene piker i plisséskjørt (pli- bra holdning/oppførsel) sitter med bena samlet, og sprikende bein blir sett på som vulgært og ufint.

    Positivismen (naturalismen) inspirert av Auguste Compte (1798-1857), vektlegger den naturvitenskapelige metode, observasjoner, eksperimenter, empiri, naturvitenskapelige forklaringer og sider nei til metafysiske tanker om tilværelsen. Fritenkerne vil vekk fra kirkelig autoritet. Ateisten fornekter gud og nekter å tro på religiøs sannhet. Det vi sanser er det virkelige.  I Cours de philosophie positive (1830-1842) viser Compte hvor velegnet de vitenskapelige naturlovene er for beskrivelsen av virkeligheten. Naturen og omgivelsesfaktorene kan reduseres til grunnleggende fenomener og logisk sammenheng. Det spekuleres ikke over mål og hensikt. Objektive lover for samfunnet former menneskene.   Herbert Spencer (1820-1903) utarbeidet i First Principles (1862) en utviklingslov hvor det i både biologi, kunst, samfunnsliv og vitenskap skjedde en utvikling fra ensartethet til mangfold. Det er kamp mellom individene i et samfunn. Andre representanter for positivismen var John Stuart Mill (1806-1873) som vektla sansekunnskap og lykke for flest mulig. Mill skrev også en bok om kvinners underkuelse  On the Subjection of Women (1869), som påpekte at det ikke var noen prinsipiell forskjell mellom kvinner og menn. Mill mente at ingen kan straffes for sine meninger, bare sine handlinger.

     Biologiske vesener er målrettet i den forstand at de kan nå fram til reproduktiv alder for deretter å dø. Hensikt er nær koblet med begrepet adapsjon. Noe som har et formål. All adapsjon har et formål om overlevelse, men adapsjonen er imidlertid et resultat av biologisk evolusjon og seleksjon. Mennesket er en biologisk organisme med  lik biokjemi, genetikk, celler, celleinnhold som andre dyr, og vi har en felles evolusjonær arv med dyrene. Alt ved et dyr eller menneske  synes organisert med et formål eller hensikt, men evolusjonen som sådan gir ikke en utvikling hvor det finnes en hensikt. Eksistensialismen oppstod i Tyskland på 1930-tallet. Tilværelsen "væren" er absurd, og vi er ansvarlige for egne handlinger var budskapet fra bl.a. Jean-Paul Satre i L´être et le néant (1943). "Det er de andre menneskene som er helvete".  Selv om dyr som skal dø trekker seg vekk fra flokken, gjemmer seg og søker å dø i ensomhet, er det sannsynligvis bare mennesker som er seg helt bevisst sin egen død - memento mori. Jfr. Spinoza: En fri mann tenker på livet, ikke døden. Baruch Spinoza (1632-1677) var determinist og forsvarte åndsfriheten i Tractatus theologico politicus (1670). Hendelser, handlinger og avgjørelser har en årsak, og derfor finnes ikke fri vilje, mente Spinoza.  Georg Wilhelm Friedrich Hegel (1770-1831) viste at mennesket har ønske og behov for å kjenne, forstå og beherske sine omgivelser, det finnes en verdensfornuft, og ingenting i naturen eksisterer med nødvendighet.   Hegel og Spinoza var tilhengere av panteismen,  gud finnes i alt, selv om Spinoza ble beskyldt for å være ateist. Ifølge Spinoza er det bare en virkelighet, og han utviklet en etikk basert på aksiomer og teoremer. Spinoza mente at man kunne betrakte tilværelsen "under evighetens synsvinkel" (sub specie aeternitatis) noe som gir grunnlag for indre ro, lykkefølelse og frihet fra negative følelser. I antikkens Hellas ble dialektikk, samtalekunst, brukt for å løse fundamentale spørsmål med argument og motargument. Hegels dialektikk baserte seg på klare begreper og bevismessig holdbar logikk.

 Johann Gottlieb Fichte (1762-1814) utviklet sin filosofi som en vitenskapslære (Wissenschaftslehre (1794) og mente at moralsk orden er identisk med gud. Både Johann Gottfried Herder (1744-1803) og Max Weber (1864) påpekte begge kulturens viktige rolle og betydning for utvikling av samfunnet. Weber vise hvordan protestantisk puritanisme kunne lede til kapitalisme. Ifølge Weber må man i vitenskapen skille tydelig mellom objektive sannheter og subjektive fordommer.

I Frankrike etablerte Napoleon École Polytechnique i 1794, Grandes Écoles, for vitenskap og teknologi. Royal Institution i London er fra 1799, og her arbeidet kjemikeren Sir Humphry Davy, oppdageren av grunnstoffene kalium og natrium. En av Davys labassistenter var Michael Faraday.  Faraday startet i 1825 juleforelesninger, Chrismas lectures, og en forelesningsrekke for voksne, The Friday evening discourses. I London var luftforurensningen fra brenning av kull betydelig, og mange fikk kronisk bronkitt.

I 1810 grunnla Alexander von Humboldt, bror til oppdagelsesreisende og naturforskeren Alexander von Humboldt, Humboldt-Universität zu Berlin. Et Universitas litterarum og Alma mater i Preussen med kombinasjon forskning, undervisning og humanistisk tradisjon, en modell og mønster for mange universiteter i den vestlige verden, "det Humboldtske universitet" med Humboldtisches Bildungsideal, forskningsbasert undervisning og humanistisk dannelsesideal. Blant lærerstaben var kjemikeren August Wilhelm von Hofmann, fysikeren Hermann von Helmholtz, matematikerne Karl Theodor Weierstrass, Leopold Kronecker, og Ernst Kummer, samt Rudolf Virchow og Johannes Müller. En av Helmholtz studenter var James Clerk Maxwell. Michael Faraday hadde vist at man kunne produser elektrisitet via induksjon når feltlinjene omkring en magnet ble brutt, forklart av Maxwells fire differensialligninger om elektromagnetisme. Maxwell som ble professor ved King's College London viste hvordan magnetisme, elektrisitet og magnetisme, Som undervisningsminister fikk Humboldt også startet Technische Hochschulen, som bidro til at Preussen var en teknisk-naturvitenskapelig stormakt før første verdenskrig. Wilhelm von Humboldt (1767-1835) var også lingvistiker, og ga inspirasjon til Noam Chomskys språkteori.

Hos mennesket er tanken på døden uutholdelig og skremmende,  og at ens liv i likhet med andre organismer har en endelig slutt  skaper redsel og frykt hos mange mennesker. En religiøs tro om et neste liv etter dette kan for mange være med å gi "ro i sjelen". Statsledere støtter opp om denne troen for å hindre oppløsning og uro i samfunnet. Troen er basert på religiøs indoktrinering allerede fra tidlige barneår, og har god grobunn der analfabetismen rår.  Religioner som lover evig liv og paradis får lett fotfeste i menneskesinnet. Selv om det er ubehagelig: vi bør innse at livet bare leves her og nå på linje med annet liv, og at alt annet er gammel overtro. Det finnes verken himmel med kjeruber, serafer, skyts-,  basun- og erkeengler  eller et helvete med satan og djevler.  Balsamerte faraoer av petrifiserte bein, hud og muskler utstyrt med rikdom i gravkammere i pyramidene eller rike vikinggraver med skip og alt som trengtes i det neste liv viste hvor utbredt troen var om evig liv. Trussel om evig pine i et glohett helvete sammen med en djevel, blir dessverre mange skremt av, "Du dåre, i natt kreves din sjel av deg".  "Evig" i denne sammenheng er også interessant sett i relasjon til verdensrommets alder. Et genialt salgstriks er muligheten til  å kjøpe seg fri fra skjærsilden: "Når mynten i kollekten klinger, sjelen ut av skjærsilden springer".  Det er en pågående konflikt mellom vitenskap og tro.  Noen av religionene er basert på ensretting, hjernevask, og massesuggesjon, blottet for naturvitenskapelig kunnskap, sunn fornuft og humanisme. Koranen må læres utenat (hifz). Brytes moralreglene er det groteske straffemetoder effektuert via rabies theologorum (teologenes raseri).  Fundamentalistiske religioner forfekter bare en sannhet, og brukes av presteskapet kun til undertrykkelse.

I tredje mosebok kap. 20 utstedes dødsdommene fortløpende for utroskap, sex mellom slektninger (blodskam) og homofili.  Med dagens naturvitenskapelige kunnskap er det underlig å lese om ofring av dyr (9. kap.), om rene og urene dyr (11. kap), om  spedalskhet (13. & 14. kap.), om naturlig menstruasjon som ble betraktet som noe urent (15. kap).  I femte mosebok 5. Kap gis det forbud mot å avbilde guder og profeter (5.kap.), avgudsdyrkelse straffes med døden (17. Kap.), barn født utenfor ekteskap får ikke være med i Herrens menighet (23. Kap.). Det som er ille er at dette gamle tankegodset som er gått ut på dato fremdeles får leve i erkekonservative religiøse miljøer.  I Erkjennelsens kilde skrev den gresk-ortodokse Johannes fra Damaskus (675-749) at ingen har sett gud, men at det var mulig å vise hans åsyn på ikoner. Dette var ikonoklasmens tidsalder i Bysants med ødeleggelse av ikoner og bilder. Johannes fra Damaskus fikk stoppet ikonoklastenes ødeleggelser, og muliggjorde overføringen av kirkelig bildekunst fra Bysants fram til vår tid. Fremstillingen var først todimensjonal, etter hvert kom perspektivene inn i bildene og kunsten ble tredimensjonal  og fikk ny oppblomstring i renessansen. Mange av religionene doserer et budskap som er i strid med flere av artiklene i De forente nasjoners menneskerettighetserklæring

    I naturvitenskapen er det naturlig å bruke visuelle modeller av hvordan man tenker seg fenomener opptrer. Hvis det hadde vært en gud ville det vært selvsagt at man laget en modell av guden eller profetene, gjerne i form av en tegning eller et bilde. Forskningsprosjektet gud, profeter, engler, himmel og paradis: Hva slags materie er guden og profetene laget av ? Hvor finnes guden, profeten, englene, satan, paradis og helvete ? Følger guden naturlovene ? Hvem skapte guden ? I hvilken form reiser sjelene til himmelen og paradis ? Blir sjelen rematerialisert til kropp når den havner i paradis eller helvete ? Er sjelen bygget opp av atomer ? Hvor fort reiser sjelene til paradis eventuelt helvete ?, med lysets hastighet ?  Hvor i universet befinner himmelen og paradis seg ?  Guden blir vanligvis tegnet som en gammel mann, men hvorfor kan ikke en potensiell gud like godt og kanskje bedre bli framvist i bildeform som en kvinne ? 

Det er kun voldelige trusler som hindrer at man får pirke humoristisk i fernissen på et religiøst byggverk som står på kvikkleire. En gang trodde man at guden levde på eller bak månen. 

Teaterstykket Guds grønne enger (Marc Connelly) ble satt opp på teater i Sverige 1932, men ikke i Norge, og skapte furore. Sokneprest Peder Blessing Dahle var en av dem som ønsket å stoppe oppsettingen (PB Dahle meldte seg seinere inn i NS).  Arnulf Øverlands påfølgende  innlegg i Studentersamfunnet: Kristendommen - den tiende landeplage, (Tre foredrag til offentlig forargelse, 1933.) ble  anmeldt av professor Ola Hallesby for brudd på blasfemiparagrafen. Øverland ble frikjent i blasfemirettsaken i 1933, og vi får håpe at det var siste gangen noen kommer halende med blasfemiparagrafen i Norge.

I ettertid virker det komisk at Monty Pythons film Life of Brian av Statens filmkontroll i 1980 skulle bli forbudt framvist. ”Så morsom at den ble forbudt i Norge.”, hevdet danskene. I mange land lever blasfemiparagrafene i beste velgående, og i økende omfang, og selv i Norge er det flere som ønsker den tilbake. Hvis noen føler seg "krenket" så krever de beskyttelse via lovverket.

   Jens Arnfred Olesen ble i 1912 dømt for en artikkel, "Den store humbug (de kristnes julehelg)" publisert i Fritænkeren.   Saken mot Agnar Mykles Den røde rubin skjedde i 1957, Henry Millers  Sexus I og II  ble beslaglagt og forbundt i 1959. Bøker i samme kategori kom fra Sverige og Danmark, hvor moralen ikke var så streng,  Salget av "hygieniske artikler" var forvist til tobakkskiosken med Coctail og mannfolkblad. Vilgot Sjømans film 491 ble i 1964 totalforbudt av Statens filmkontroll, og i Ingmar Bergmans film Tystnaden ble erotiske scener klippet vekk. Jens Bjørneboes harmløse, morsomme og sjarmerende bok Uten en tråd (1966) om en orgasmespesialist og en ung jentes seksuelle erfaringer ble av både Byretten og Høyesterett dømt som "klart utuktig", og med bøtlegging. Riksadvokat Dorenfeldt  hevdet boka var pervers. 

Så skred politiet til Bjørnebodåd. Det var så vi hutret og grøste, men rart er det jammen at Uten en tråd kan bli slik et flokete nøste. Utuktig sa retten om Bjørneboes verk, og så kan det kanskje forundre, forfatter og andre i seng og serk, at boten bare ble hundre. Skrevet av ?

Les gjerne Bjørneboes essaysamling: Norge, mitt Norge

   Salman Rushdie med boka Sataniske vers og Ayaan Hirsti Ali med Krev din rett! Om kvinner og Islam, og diverse karikaturtegnere har dødsdommer hengende over seg fordi de har stilt meget berettigede kritiske spørsmål vedrørende dogmatisme i  religionen islam. Vi burde ha protestert mye kraftigere den gang fatwaene ble utstedt. Redaksjonen i satiremagasinet Charlie Hebdo ble massakrert 7. januar 2015. Massakren i Betaclan teateret i Paris 14. november 2015.   

   Aleksandr Solzjenitsyn satt 8 år i GULag-leir ( Glavnoje Upravlenie Lagerej (leirenes hoveddirektorat) for å ha kritisert Stalin, beskrevet i En dag i Ivan Denisovitsj liv og GULag-arkipelet. Stalin-tidens kommunisme var et system basert på frykt, tvangsarbeid, dødsleire og angiveri, og  hvor annerledestenkende kunne havne i konsentrasjonsleire som f.eks. GULag-leiren Kolyma. Etter 1953 ble denne aktiviteten redusert. Venstrefascisme, vulgærkommunisme, høyrefascisme og  prestestyre viser kynisk menneskeforakt, hvor enkeltindividet er satt til side, og menneskeverd teller ikke.  Likhetstrekkene mellom stalinsovjet, nazityskland, stasityskland og den iranske presterepublikken Iran er besnærende. Maktapparatet krever lov og orden. Urimelighetene vil over tid gi en flodbølge av hat som fører inn i terrorens blindgate med hevngjerrig destruktiv vold. Det er alltid skremmende med mennesker som gjør ting synkront, enten det er i bønn eller militære i marsj.  

   De 22 nazistene som ble dømt i Nürnbergdomstolen for forbrytelser mot menneskeheten viste seg ikke å være sinnsyke, og de var mer enn gjennomsnittlig intelligente. Hannah Arendt (1906-1975) utviklet teorier for totalitære ideologier. I boka Eichmann in Jerusalem, a report on the banality of evil (1963) redegjorde Arendt hvordan de administrative massakrene i nazistenes døds- og utryddelsesleirene ble gjennomført med støtte av statsapparatet, et folkemord. Det totalitære system er basert på lydighet og utføring av ordre og grå byråkrater som administrerer og gjør papirarbeid. I totalitære stater underkaster enkeltindividet seg maktapparatet, de er likegyldige og unnfallende og har ikke lenger personlig ansvar.  Det viste hvordan moralbegrepet kan tynnes ut. Ifølge Hannah Arendt blir individet "bærere av ordrer". Holocaust er ikke et enkeltstående eksempel i menneskets historie, og antisemitisme og antijødiske holdninger var ikke spesielt mer utviklet i Tyskland enn i andre stater bl.a. Øst-Europa. Jødene har i sin totusenårige historie alltid blitt betraktet som en pariakaste. Menneskets janusansikt, latente voldtendenser og dårlige egenskaper kan  vekkes til live i spesielle tilfeller, som under Krystallnatten (Kristallnacht) 9.-10.november 1938 med "de knuste vinduers natt" hvor synagoger ble satt i brann. Nürnberglovene fra 1935 hadde forbudt ekteskap og forbindelser mellom jøder og ariere, og begreper som tysk blod, tyske borgere, halv- og kvartjøder, sterilisering og eutanasi ble tatt i bruk. Fra høsten 1939 ble naziregimet i Tyskland kriminelt og totalitært. Under Wanseekonferansen i januar 1942 ble Endlösung - "den endelige løsningen" formulert med systematisk utryddelse av jøder og sigøynere. Mange nordmenn og norsk politi var spesielt flittige i innsamling og utsendelse av jøder til Tyskland under siste verdenskrig. Mange nordmenn utøvde også stor flid som fangevoktere for krigsfanger, serbere og russere,  i arbeids- og utryddelsesleiren Beisfjord ved Narvik.  Noen ganger er det litt for lett å skylde på at man ble ”offer for omstendighetene”.

     I et forsøk på å rette opp urett begås vanligvis ny urett. Etter Hitlers ugjerninger ble det begått motsatte ugjerninger ved fordrivelse av millioner av tyskere fra Königsberg i det gamle Øst-Preussen. Det samme skjedde i Serbia hvor Norge og Nato var med å bombe sivile med klasebomber og brukte ammunisjon med utarmet radioaktiv uran. Serberne måtte lide mye under Hitler-Tysklands krig i allianse med Albania og støtte av Ustasja-bevegelsen i Kroatia.

  I dag drives det politisk arkeologi for å sikre rettigheter til land og vann, ikke lenger vitenskapelig arkeologi.  Toleranse blir erstattet med etniske utrenskninger.

    Forskere og teknologer utvikler stadig mer avanserte og drapseffektive våpen, og flyvere og soldater som bruker dem har stadig større avstand og distanse fra drapsprosessen.  

     Ray Bradburys Fahrenheit 451 er en science fiction-bok som omhandler en totalitær stat der bøker er forbudt, og indikerer temperaturen hvor bøker brenner. Bokbålene gjennom historien er dystre. Det samme gjelder totalitære staters ønske om å styre befolkningens tanker og interesser ved å forby bøker, hindre og kontrollere adgang til internet,  fjerne demokratiet og redusere og knekke ytringsfrihet, samt hindre kunnskap om naturen, biologisk evolusjon, mennesket og universet.  Christian Kroghs bok om Albertine som utkom i 1886 ble øyeblikkelig beslaglagt. Hans Jægers Fra Kristiania-Bohemen ble beslaglagt i 1885.

I Aldous Huxleys bok  Vidunderlige nye verden (Brave new world) som utkom i 1932 beskrives et samfunn hvor  kunstig befruktning gir alfa- til epsilonindivider  oppformert i inkubatorer i utklekningslaboratorier. Epsilonindividene er lavkaste og dannes når oksygennivået i dyrkningsflaskene med næringsmedier blir redusert, en sosial predestinasjon. For øvrig er hele samfunnet preget av lykke, velvære, parfyme og god lukt, følekino, underholdning og sinekyre. Lidenskap blir stimulert ved å ta tabletter med soma.

   En mye mer skremmende framtidsvisjon kom i 1949 med George Orwells 1984. Et av partiets tre slagord i boka  var "Uvitenhet er styrke". Orwell skisserer et samfunn styrt av partiet, men som manglet de mest elementære nødvendighetsartikler, bortsett fra det indre partiet som har alt og hvor ingenting mangler.  Partiet og dets kadre var opptatt med å omskrive historien. Angivere og total overvåkning i form av Store Bror og tankepoliti hindret enhver opposisjon og  tanker som stred mot partiet. Partiet laget et forenklet språk, ”Nytale”, som reduserte ordforrådet betraktelig, slik at borgerne ikke skal tenke for meget og for avansert. Når man hadde et ord for "god", skulle man bruke "ugod" for det motsatte og alle andre ord som kunne være synonyme ble fjernet fra ”Nytale”.  Annerledestenkende ble utsatt for den mest ondskapsfulle, groteske, utspekulerte og grove tortur, slik at de kom på andre tanker. George Orwell var skremmende forutseende om samfunnets utvikling. Nytale i vår tid går ut på å fjerne ord som kan virke støtende, og erstatte dem med andre, men problemet for myndighetene er at meningsinnholdet ikke blir endret.

    Neil Postmans Amusing ourselves to death (Vi morer oss til døde)(1985) satte fingeren på utviklingen av en tanketom og overfladisk underholdningsindustri, hvor fjernsynet blir en enveis bildesamtale,  som presenterer begivenheter, katastrofer og brokker av virkeligheten i korte glimt.  Det er bare de fotogene som får opptre. Fjernsynet presenterer lettvint underholdning og ukomplisert nytelse, og det er ikke plass til kompliserte budskap. Det settes ingen forkunnskapskrav til seere av et program. Kunnskap bygger på et grunnmur av forkunnskaper, og kunnskap er en forutsetning for klokskap. Vanskelige ord, uttrykk og fagtermer kan man ikke benytte, det er ikke tid til resonnementer, argumenter og begrunnelse.  En nyhetsoppleser stiller trivielle og lite meningsfylte spørsmål til en eller annen reporter "direkte", som skal gi seeren følelsen av å være tilstede i nyhetsbildet  akkurat der og nå.  Undervisning blir underholdning.  Læreren blir "mediebevisst entertainer" hvor presentasjonen og show er viktigst. Innhold og kvalitet har mindre betydning. Dette er underholdningsindustriens tidsalder. Tyranner og despoter bruker underholdning for å hindre misnøye i befolkningen. Idrettsikoner blir dyrket. Læringen skal skje ved drama, bilder, teatralsk framføring sammen med fengende musikk. Formidling av vitenskap må nå være spektakulær, enkel og gjerne ledsaget av høye smell,  lysglimt eller annen underholdning. Budskapet må bli formidlet i korte setninger, og hvor budskapet og de viktigste ordene må være med i første setning. Politiske debatter består av krangling og kjekling, snakke i munnen på hverandre. Ingen vil høre på hva de andre sier, er bare opptatt av det neste de skal si. Det er ikke tid til resonnement, og intervjuobjekter blir avbrutt av overivrige selvsentrerte og gjerne aggressive programledere med egen agenda. Film, krimbøker og dataspill kan inneholde hemningsløs vold uten at noen reagerer, men er det en snev av vanlige seksuelle handlinger så våkner den moralske harnisk. Realtyserier vekker kikkerinstinktet og nysgjerrighet.

Vi burde spørre om hva gjør fjernsynet og underholdningsindustrien gjør med oss som mennesker ? Gir det oss visdom, lærdom, klokskap, forstand og  forståelse ? Eller forsøpler det tilværelsen og fjerner oss fra den natur vi er en del av og avhengige av ?  Det  trykte ord er bærer av den kulturelle evolusjon, og det er gjennom skriftspråket vi har utviklet oss som mennesker. Leve bøkene og bibliotekene !

Citius, altius, fortius: raskere, høyere, sterkere

Idrett har sin opprinnelse fra menneskets evolusjon hvor hurtighet og utholdenhet var viktig for å kunne fange bytte eller for å unngå en predator. Lagidrett er samarbeid i jakt på et bytte, for eksempel en ball, og kast og evne til å treffe et mål var viktig. Noen mener at idretten kan virke som en moralsk rettesnor og forbilde for ungdommen, men kommersialisering av idretten har gitt en ny type idrett hvor penger, strategi og underholdning er blitt viktigst. Motivene om ”edel kappestrid” og ”en sunn sjel i et sunt legeme” forvitrer og finnes bare som pulveriserte rester. Kamera følger utøverne kontinuerlig. Myndighetene støtter idretten siden den skaper nasjonalt samhold. På en fotballkamp kan man leve ut sine dypeste instinkter og drømmer, knuffing og basketak blir ufarliggjort. Det som tidligere ville ha blitt karakterisert som ufine handlinger, som lureri og bøllete bajasopptreden, har blitt en del av underholdningen. Idrett som yrke har gjort at konkurransen når grensen for menneskelig yteevne og hundredels sekunder og målfoto tas i bruk. Antidopingarbeidet er en måte å hindre at de mest ekstreme virkemidlene for juks og fanteri blir tatt i bruk for å sikre seier og glamour.

Blant curieuse Spørsmaal, som fortiene at examines, er dette, om Verden forværres eller forbedres. Ludvig Holberg: Tilbagegang eller fremskridt (1744)

   Vi ser på den menneskeskapte klokken hva tiden viser, men reflekterer ikke over tidsbegrepet. I idretten måles tiden i hundredeler. Årstidenes skiftninger, soloppgang og solnedgang, månefasene, planetbevegelsene, samt flo og fjære er naturens egne sykliske tidsfenomener, som mange mangler kunnskap om. Illustrert ved betegnelsen "Sola snur" om vinter- og sommersolverv. Det indikerer manglende naturforståelse.

"Vi bygger alle våre luftslott, problemene oppstår når vi prøver å flytte inn og leve i dem"

Sømmelighetsbegrepet endrer seg med tiden.  Blasfemi og utukt er tidsavhengige relative begreper. Kristendommen har tilpasset seg tiden, men den samme fornyelsen er det lite av i en del andre religioner. En religion stagnert i stammekultur og middelaldersk tankegang, og hvor kritikk  og tilpasning til vår tid ikke tolereres, får katastrofale følger for åndsfriheten og sannhetssøkerne. Allianser mellom de konservative kreftene innen verdensreligionene blokkerer for humanisme og opplysning. På Galileis tid ble de kirkelige støtt hvis man hevdet at  jorda ikke var universets sentrum, og inkvisisjonen sørget for at det skulle stort mot til å presentere andre tanker og sannheten.

De mest paternalske religionene vil kontrollere kvinnenes seksualitet, og vil hindre kvinners rett til utdannelse og likeverd. Terskelen for bruk av trusler og vold i alle former er omtrent ikke-eksisterende, mens framvisning av nakenhet og normal seksuell aktivitet er totalt tabubelagt, in absurdium. Menns ønske om å kontrollere kvinners seksualitet gir seg  utslag i vold mot kvinner og det er strenge kyskhetskrav for kvinner og infibulasjon, men ikke tilsvarende krav til menn. Når budskapet er at det er greit å drepe de vantro og annerledestenkende har man endt opp med en religiøs nazisme. Det er i de ortodokse religiøse miljøene biologiens vitenskapelige fundament, darwinismen,  ikke blir akseptert. Messianismen, messias gjenkomst, som er en del av kristendommen, jødedommen og islam, er det vanskelig å forstå ut fra naturvitenskapelig kunnskap. Fysikeren Stephen Hawking ved universitetet i Cambridge mener at gud er et vitenskapelig spørsmål og kan ikke bare overlates til den enkeltes tro. Universet og de fysiske lovene har alltid vært og ble ikke oppløst under Big-bang (A Brief History of Time (1988)).

    Jean-François Champollion (1790-1832) kunne ved hjelp av Rosettasteinen og koptisk tyde de egyptiske hieroglyfene. Straks var kirken redd for at det skulle finnes bevis på eksistensen av kulturer som hadde overlevd syndefloden og som var eldre enn det bibelen foreskrev.

Ifølge islam er islamsk rett (Sharia) hevet over menneskene og hadither (hva profeten sa og gjorde) fra 600-tallet er direkte overført til vår tid og skal fortelle oss hva som er tillatt (halal) og hva som er forbudt (haram). Koranen kan ikke kritiseres og det jordiske livet skal være en forberedelse til det himmelske. Himmelske hvafornoe ?, er et naturlig spørsmål. Ad jomfruer i paradis, hva slags kvinnesyn representerer det ? Systemet er basert på frykt, mistenksomhet, allianser og sosial og moralsk kontroll. Det er et paternalsk autoritært hierarkisk system hvor klan, stamme og familie settes foran individets frihet. Ære, vanære og skam er viktige begreper, og vanære gjenopprettes med aggresiv vold. Religionene med sine ritualer og bønn gir trøst, men de sekulære kreftene innen religionene må tørre å ta et oppgjør med gammelt tankegods og moralregler som strider mot menneskerettighetene og individets frihet. Hvor er logikken med rituell slakting ?,  halal-islam,  og koscher-jødedom. Det er mange fellestrekk mellom eldre kristendom, jødedom og islam. Tidligere hadde islam et budskap om etnisk og religiøs toleranse, men i vår tid er dette snudd til etnisk og religiøs rensing av landområder.

Ingen har sagt det bedre enn Jens Bjørneboe i

Ti bud til en ung mann som vil frem i verden:

Det første bud er ganske lett.

De som er flest har alltid rett.

Tenk alltid på hva folk vil si.

Og ta den sterkestes parti.

Og tviler du, så hold deg taus

til du ser hvem som får applaus.

Tenk nøye ut hva du bør mene.

Det kan bli dyrt å stå alene.

   Innen kristendommen og islam blir homofili fremdeles fordømt. Inntil 1972 var homofile handlinger straffbare i Norge. Den britiske forfatteren Oscar Wilde (1854-1900) bla. kjent for  Bilde av Dorian Gray ble i 1895 satt i fengsel i to år for sin homoseksualitet. Etter dommen dro han til Frankrike hvor han døde i ensomhet og fattigdom. Gunnar Heiberg skriver rørende og godt i nekrologen ved Oscar Wildes begravelse:

".. Etter at han brutalt var kastet til jorden av sine landsmenns gemene hykleri..: det var aldri et bittert ord å høre fra Oscar Wilde. Han anklaget ingen. Ikke dets lover. Ikke en gang sine venner. ...Den menneskelige rettferdighet ville ha ham til idiot i fengselet, fordi han hadde sanselige tilbøyeligheter som mange bra folk har hatt, som kan ha straff nok i seg selv, og som i hvert fall ikke raker noen andre".

"Det var ikke mange mennesker til stede ved sørgegudstjenesten i St. Germain-des-Prés. Og det var verken morsomt eller stemningsfullt å høre en fransk prest mumle fransk latin og en engelsk prest snøvle engelsk latin.

Det var underlig å gå bak denne manns kiste, som het Oscar Wilde, som gjemte seg her i Paris under navn av Sebastian Menmouth - ikke av skam, men for å få losji, for å unngå ubehageligheter, for å være fri for pøbelaktigheter -, og som i to år i fengslet bar brennemerket C. 3.3."

    En teori om hvorfor grisekjøtt er forbudt i noen religioner har muligens sin opprinnelse i tidligere tider hvor parasitter i gris kunne gi livstruende sykdom hos mennesker. Noen vil heller ikke spise makrell fordi man trodde at makrellen spiste på fiskere som var druknet.

    Axel Andersen (1846-1913) var adjunkt ved Christiania katedralskole. Han var opptatt av oppdragelse og mente at kirken hadde for stor makt i skolen. I 1898 innleverte han en vitenskapelig avhandling: Nadverden i de par første aahundreder efter Kristus, men den ble forkastet av universitetet.  Andersen mente at nattverden som sakrament var fra det andre århundre etter Kristus, og ikke hadde noe fundament og hjemmel i evangeliene og i Paulus første korinterbrev 11, og at "den lutherske kirkes daabs- og nadverdlære er overtro". Han fikk støtte fra Arne Garborg, Bjørnstjerne Bjørnson og teologen Johannes Ording (1869-1929) , men det var først etter at hans avhandling var akseptert i utlandet og publisert på tysk at universitetet tok saken opp på nytt.  Ording støttet seg til liberale tyske teologi som Albrecht Ritschl (1822-1889) var en forkjemper for. Ritschel var påvirket av Immanuel Kant og hans erkjennelsesteori og sa nei til religiøs mystikk og pietisme. Kant var påvirket av Newtons fysikk og i Allgemeine Naturgeschichte und Theorie der Himmels (1775) kom Kant med en teori om solsystemets utvikling fra skyer og støv i en roterende flat skive med sola i sentrum. Kant er en representant for den kopernikanske omveltning innen filosofien. Kopernikus oppdagelse at sola er i sentrum, ikke jorda, endret forholdet mellom mennesker og virkelighetsoppfatningen. Mennesket har bevissthetsfunksjonene fornuft, sansing, vilje og følelser.  Vi kan ikke sanse noe som finnes i tid og rom. Kant skilte også mellom forstand (begrepsapparatet) og fornuft. Ritschl ville gi teologien en naturvitenskapelig tilpasning. Ording hadde tatt sin doktorgrad på avhandlingen Den religiøse erkjendelse, dens art og vished (1903), men hans liberale teologi gjorde at han ikke ble ansatt som professor i dogmatikk ved universitetet i 1904. Allikevel utnevnte regjeringen Christian Michelsen Ording til professor i systematisk teologi i 1906 under store protester fra kirkelig hold. De uforsonlige motsetningene endte med at kirkeministeren Christoffer Knudsen gikk ut av regjeringen og professor i nytestamentlig eksegese Sigurd Odland sa opp sin stilling i protest. Dette ble et skille mellom liberal og konservativ teologi i Norge, og resulterte i at Menighetsfakultetet ble opprettet. Dogmatikk er den del av teologien som omhandler innholdet i kristentroen, og eksegesen er den vitenskapelige tolkningen av bibelske tekster. Odland var med å etablere det  konservative Indremisjonsselskapet, og var sterkt imot at kvinner skulle tale i kirkelige forsamlinger og at kvinner skulle ha stemmerett og kirkelige stillinger. Den norske kirke har blitt delt i de bokstavtro: "Bibelen alene", og de mer liberale som gir rom for tolkning av bibelen og bruker bibelen mer som en tidstilpasset rettesnor for liv og lære. De norske teologene var også i opposisjon til den danske dikteren og teologen Nikolai Frederik Severin Grundtvig (1783-1872) som grunnla grundtvigianismen. Omtalen av kvinnen i første korinterbrev kap. 11 virker absurd i vår tid.  Helt fra den første kvinnelige student (Cecilie Thorsen Krog, 1882), fra kvinners allmenne stemmerett i Norge (1913), kvinners deltakelse i all idrett på lik linje med menn, og første kvinnelige prest (Ingrid Bjerkås, 1961) har det etter kristendommens innføring vært en evig kamp for å sikre kvinnene likeverd og rettferdighet.  Etter den industrielle revolusjon ble kvinner utnyttet som billig arbeidskraft i bomullsspinneriene, men det var mange begrensninger i hva slags arbeid kvinner kunne utføre. Den franske revolusjon i 1789 åpnet for likhetstanken, og styresett med stemmerett ble vanlige i Europa, N-Amerika og Australia. I Sovjetunionen ble det likestilling mellom kjønnene i 1917 og Lenin mente at kvinners rettigheter var en del av arbeiderklassens kamp. Imidlertid har kvinnearbeid fremdeles lavere lønnsnivå sammenlignet med menn, og det er fremdeles kvinnene som dominerer i omsorgsyrkene. Virginia Woolf skrev om kvinners behov for et eget rom (A room of one´s own, 1928). Feminismens grunnlegger,  Simone de Beauvoir skrev Le Deuxieme sexe (1949) (Det annet kjønn) med opprør mot "naturens orden".  Den amerikanske kvinnerettsforkjemperen Betty Friedan (1921-2006) var en annen av feminismens grunnleggere med boka The feminine mystique (1963) oversatt til norsk (Myten om kvinnen, 1967). Kvinnesaksaktivistene  tok et oppgjør med og gikk til kamp mot husmorrollen hvor kvinnens eneste oppgave var å stelle for og være mannen til behag, sørge for husarbeid, være fødselsmaskin, ta seg av barnestell og pass av gamle foreldre. Den selvoppofrende og selvutslettende mor som alltid var tilstede for å dekke barnas og mannens behov. Det var et nei til "Kinder und Küche" (barn og kjøkken), og ja til kvinneemansipasjon og frigjøring. Husmor er synonymt med matlaging, rengjøring, klesvask og pass av barn. Mange menn har ut fra erobrings- og styrkebehov og økt selvfølelse ønsket å kontrollere kvinner, som ofte blir betraktet som mindreverdige. I 1918 fikk kvinner stemmerett i England, i en del muslimske land ennå ikke. Mange muslimske kvinner tvangsgiftes for å sikre allianser, og nåde den som setter seg opp mot foreldrenes og familiens ønsker. Kvinner skal være jomfruer når de blir gift, menn har ingen slike krav. Kvinner skal ikke ha kjønnslyst og egen seksualitet, så klitoris kan kuttes vekk med barberblad. Vagina kan bli sydd igjen, for å sikre jomfruelighet fram til ekteskap. Hår og vakker kvinnekropp skal ikke vises frem fordi det vekker attrå hos andre menn. Kvinnen er mannens eiendom, og han må gjerne eie flere enn en.  Konen(e) kan bli tuktet og slått hvis hun er obsternasig.  

  En kvinne med egen lønnsinntekt er ikke lenger avhengig av å bli forsørget av en mann. Sammen med fri tilgang til prevensjon og prevensjonsveiledning, samt mindre restriktiv abortlovgivning har dette gitt den vestlige verdens kvinner en etterlengtet frihet.  Jentene strømmer til institusjonene for høyere utdanning, og de er flittigere og flinkere enn guttene  som de utkonkurrerer hvis de får muligheten. De kan si ja til egen seksualitet, og nei til å være eid av en mann,  være fødselsmaskin, heltids hushjelp og tjener, nei til eneansvar for å ta seg av sine egne og ektemannens eldre foreldre, samt nei til bare å være et objekt for mannens lyst og  tilfredsstillelse. I ekteskapet inngås en kjønnskontrakt som sikrer mannen lovlig adgang til kvinnekjønn. Samtidig hånes og foraktes prostituerte kvinner.

   De fleste barn med Down syndrom fødes av yngre kvinner, mens fosterdiagnostikk er forbeholdt bare eldre kvinner. Moderne fosterdiagnostikk basert på ultralyd i stedet for risikofylt fostervannsprøve kan identifisere kromosomfeil og skal ifølge et paternalsk lovforslag ikke tilbys yngre kvinner pga. redsel for et sorteringssamfunn.  

  En virkning  av at kvinner innen islam ikke kan vise fram kroppen sin, er at de får for lite sol på kroppen og derav mangel på vitamin D som kan gi engelsk syke (rakitt). De får heller ikke svømme på en badestrand i sola, og får heller ikke drive idrett. Mange reagerer instinktivt mot seksuelt samkvem mellom slektninger, men innen noen kulturer og kongefamilier har bl.a. fetter-kusineekteskap funksjon å sikre økonomiske allianser. Kusine-fetter ekteskap gir, selv om sannsynligheten ikke er stor, økt mulighet for homozygoti av sykdomsfremkallende recessive alleler.

   Vi har laget et samfunn hvor alt er snudd på hode,  hvor grov vold er utbredt og dagligdags. Det er akseptert i filmer og dataspill hvor pining, slossing, skyting og dreping er hovedgesjeften, men alt som har med kvinnekropp og seksualitet er hemmelig, usømmelig og kan bare vises og skje i skjul og mørke. Film med vold, dreping og blod som flyter i stri strømmer er helt greit, men film som viser ”kjønnsorganer i bevegelse” er skrekk og gru. Det skal holdes skjult av vi har ekskresjonsorganer, kjønnsorganer og kroppslukt  slik som dyrene,  corpusfobia. Det er ikke rart at vi får et forkvaklet syn på kropp og seksualitet.  Det er synd på ungdommen siden vi ikke kan gi dem en god moralsk religionsfri rettesnor i livet.

Kjemikeren Peter Møller (1793-1869) som eide Svaneapoteket i Kristiania utviklet i 1853 en metode for å lage Møllers medisintran fra leveren til torskefisk basert på oppvarming med vanndamp. Tran inneholder vitamin A og D. Seinere oppdaget man at eskimoer som spiste marint fett var mindre utsatt for hjerte-karsykdommer. Tran inneholder omega-3-fettsyrer som inngår i cellemembraner og brukes i syntese av bl.a. prostaglandiner,et ytterligere argument for tran som kost- og vitamintilskudd .

    Innen naturvitenskapen ønsker mennesket å forstå universet og alle dens bestanddeler. Spørsmålene er ubegrenset, og det blir viktig å stille de riktige spørsmålene på rett måte. Med den vitenskapelige metode kan det velges mellom alternative forklaringsmodeller. En hypotese fremsettes som forklaring på et observert naturfenomen. Det gjøres kontrollerte eksperimenter for å teste hypoteser og prediksjoner. Fakta samles fra observasjonsstudier og eksperimenter. Resultatene tolkes ved hjelp av statistikk og publiseres i skriftlige rapporter som blir gjort tilgjengelig for alle, slik at eksperimentene og observasjonene kan etterprøves. Nye hypoteser blir presentert og utviklet, og fra hypotesene trekkes det nye slutninger. Hypoteser som beholdes blir etter hvert til en teori og utvikles videre til et allmenngyldig altomfattende prinsipp, en naturlov. Naturlover kan forutsi hendelser. I den klassiske vitenskap studerte man fenomener som kunne bli observert med det blotte øye uten hjelpemidler. I dag studeres mikro- og makrokosmos ved hjelp av måleinstrumenter. Det er menneskets nysgjerrighet og frie forskning som har gitt oss dagens forståelse av universet og hvordan biologisk liv fungerer. En av vitenskapens utfordringer er å forstå og løse de endringene som skjer grunnet en stadig økende befolkning med krav til økt levestandard. Imidlertid, vitenskapen kan ikke løse alle problemer som vil oppstå i framtiden. Med kunnskapen som vi har tilegnet oss, som vi med rette kan være stolte av, kan vi bare utvikle et godt demokratisk samfunn som tar vare på enkeltindividet, hvis indoktrinerende religioner er blitt fratatt sin makt over menneskene og menneskesinnet.

    Peter Wessel Zapffe sa om de ikke-troende i en artikkel om åndsfrihet hvor ønsket er at "en som hævder den frie tankes rett, en såkaldt fritænker, i motsetning til tvangstænkerne - også blir hørt, efterat de kristne har hatt mikrofonen alene i 35 år...":

Zapffe sier videre om de ikke-troende versus de troende:

"De (ikke troende) har ingen gruppe-følelse, ingen fælles front, langt mindre nogen organisation med propagandavirksomhet og regnskapsførsel. De har i egenskap av sitt Nei til kristendommen ingen titler, gage, særskilte hattetyper eller kjeder om halsen, og mindst av alt behøver de monumentale praktbygninger, som de kan samles og ikke tro i. Der findes intet behov for å klumpe sig sammen til en gjensidig tvilens bestyrkelse. De stirrer forundret på lørdagsavisens myriader av opbyggelsesmøter med sang og musikk og bevertning, og de spør sig selv: Hvad er det for en evig og ubetinget sandhet som må holdes vedlike ved en sånn permanent orkan av reparationer ?"

     Naturkatastrofer som vi nå vet har en naturlig forklaring ble i tidligere tider sett på som allmektig guds straff. Jordskjelvet i Lisboa med den tilhørende flodbølgen (tsunamien) skjedde allehelgensdag 1755.   Ifølge de troende er gud herre over naturen og hvordan kunne en god allmektig gud forårsake og forenes med så mye lidelse og ondskap ? Dette gir et moralsk problem.  Gottfried Wilhelm Leibniz var opptatt av dette temaet, teodicé (gr. theos - gud; dike - rettferdighet) i Essais  de théodicé (1710).  Leibniz mente at gud hadde skapt et uforandelig og godt univers og gud var en av monadene.   Peter Wessel Zapffe var opptatt av samme tema i Lyksalig Pinsefest (1972), også kjent fra Jobs bok, for hva kunne guds mening og kjærlighet være med nedbrenning av Grue kirke og kirkegjengerne i pinsen 1822 ? Etter Lisboa-jordskjelvet tar Kant for seg de fysiske prosesser ved jordskjelvet og Voltaire skrev et dikt om hendelsen. 

 Kaotiske systemer kontrolleres av interasjoner (gjentagelser), og fraktalformen er et resultat av iterasjoner.  Benoit Mandelbrot fant at små forskjeller i utgangsbetingelsene kan gi store forskjeller i sluttresultatet. Fraktaler og fraktale dimensjoner, mønstre som gjentar seg i skyer, snøkrystaller og kystlinjer, oppstår når enkle ligninger gjentas (iterasjoner), The Fractal Geometry of Nature (1977). Det er enkle regler bak tilsynelatende meget kompliserte mønstre.

    Kan vi finne absolutt sannhet gjennom vitenskapen ? Paul Feyerabend født i Wien, skadet under 2. verdenskrig, skrev Against Method (1975) og Farewell to Reason (1987). Feuerabend hevdet at Auschwitz er eksempel på en holding som fremdeles eksisterer, og vises gjennom behandlingen av minoriteter i industraliserte demokratier. Han gikk til angrep på vitenskapen fordi han var redd dens styrke.  Det finnes ingen logikk bak vitenskapen, filosofien er intet fornuftsgrunnlag for vitenskapen og det finnes ingen vitenskapelig metode, hevdet Feyerabend.

    Franklin D. Roosvelts tale i 1941 om de fire friheter danner grunnvolden i demokratiet: ytrings- og talefrihet, religionsfrihet, og frihet fra frykt og nød.     

Fjernsyn og internett er et viktig medium for formidling av naturvitenskap. Fjernsynsserier som Life on Earth: A Natural History (Livet på jorden) laget av David Frederick Attenborough bidro til å spre kunnskap om evolusjon og dyre- og planteliv. Ingen andre har bragt mer kunnskap om natur inn i hjemmene enn Attenborough og BBC-fotografene.  Andre serier fra Attenborough var The Living Planet: A Portrait of the Earth (1984) og The Private Life of Plants: A Natural History of Plant behaviour (Plantenes eventyrlige verden)(1995).  Overgangen fra film til video som opptaksmedium reduserte kravet til lys og lengden av opptakene kunne økes. Det bedret muligheten for undervannsopptak som i Den blå planeten. IR-kamera, termokamera, optiske fibre, bevegelsesensorer, makroobjektiver, intervallkameraer, samt kameraer som kunne ta hundrevis av bilder per sekund gjorde det mulige å følge fuglenes vingeslag og andre hurtige prosesser som vårt øye ikke er i stand til å fange opp. Etter at denne teksten ble skrevet for noen år siden har utviklingen bare fortsatt. Populære ble også bøkene til den britisk antropologen Desmond John Morris (1928-) bl.a. The Naked Ape (Den nakne ape) (1967) og The Human Zoo (Det menneskelige menasjeri) (1969) og Manwatching (1977), som på lettfattelig vis forklarte zoologi og menneskelig atferd.

Den 4. oktober i 1957 skytes den første kunstige satelitt ut i verdensrommet, Sputnik 1. Med Apollo 8 (Apollon er gresk gud for kunnskap og kunst) skutt opp med en Saturn 5 rakett (l. Saturnus) får vi i desember 1968 det første bilde av en "Jordoppgang", en liten blåfarget ressursbegrenset planet sett fra verdensrommet. Romalderen får følge av en ny økologisk bevegelse, vi har bare en Jorden. Månelandingen med Apollo 11 den 20. Juli  1969 var en teknisk og vitenskapelig triumf. Voyager 1 og 2 ble skutt opp i 1977 da Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun stod i gunstig posisjon  og tyngdekraften kunne brukes som drahjelp. Voyager forlater vårt solsystem og bilde fra satelittkamera viser Jorden som en liten lysende prikk.

   Noen av de største problemene og utfordringene menneskeheten står overfor er religiøse fanatikere, religiøs indoktrinering, religion koblet til politisk ideologi, befolkningsøkningen,  "velstandsutvikling"  og den økende etterspørsel og ressursbruk dette representerer.

Sammenblanding av vitenskap og politikk

Sammenblanding av politikk og vitenskap får alltid en dårlig utgang. I Moskva ble det bygget et Institute for Applied Botany. Chetverikov, Dubinin, Romashow var russiske genetikere på starten av 1920-tallet.Trofim Denisovich Lysenko (1898-1976) som styrte genetikkforskningen i Sovjetunionen ble en eksponent for neo-Larmarckisme som hevdet at tillærte egenskaper kan nedarves i overenstemmelse med Lamarcks teorier. Dette ble brukt som prinsipp for foredlingsprogrammer i landbruket. Sjarlatanen Lysenko hadde støtte fra Josef Stalin og Sentralkomiéen for det russiske kommunistparti , og fikk en sterk posisjon i sovjetrussisk biologi fra 1930-tallet til 1965. Revolusjonen i 1917 og sultkatastofer på 1920-tallet skapte kaotiske tilstander. Vavilov hadde samlet over 200000 forskjellige landbruksplanter og var i gang med krysningsforsøk og hybridisering. Krysningsforsøk er meget arbeidskrevende op etter krysning må det foretas selvpollinering for å frembringe rene homozygote linjer.  Lysenko forkastet den tradisjonelle tidkrevende seleksjonen og lovet raske resultater ved å utsette organismene for direkte påvirkning av miljøet, en form for lamarchisme.  Vernalisering skulle være en måte å øke avlingen. Høs høstsorter av rug og hvete kunne omdannes til vårsorter etter kuldebehandling, som kunne skje allerede på frøstadiet.  Vernalisering vil si lavtemperaturbehandling for å indusere blomstring. Vernalisering er kuldeakklimatisering hvor vinterettårige og toårige planter må ha opptil 3 måneder med temperatur mellom 0-7oC for å kunne danne blomster. Dette var i overenstemmelse med marxistisk ideologi, hvor miljøet kunne påvirke genene.  Studiet av øyefarge hos bananflue blant akademiske biologer ble sett på som meningsløst. Michurin-biologi med meningsløse teorier om levende stoffer som ikke var celler, og at virus kunne omdannes til bakterier satte sovjetrussisk biologiforskning langt tilbake. I.V. Michurin var pomolog, hadde funnet noe sorter frukttrær, men ble av Stalin fremhevet som en stor evolusjonsbiolog. Darwin var et ikke-tema, og R.A Fisher som hadde utviklet metoder for eksperimentdesign og statistikk for biologiske eksperimenter ved Rothamsted lærte man ingenting av.  Forskere som var uenige med Lysenko og støttet den tradisjonelle Mendelske genetikk ble forvist og mistet sine stillinger. Lysenko sørget for at Vavilov ble sendt til fangeleir hvor han døde i 1943. Lysenko fikk ikke den samme innflytelsen under Nikita Khrustsjov. Det kom kritikk mot Lysenko, bl.a. fra russiske fysikere som Ginzburg, Kapitsa og Sakarov og Lysenko ble avsatt fra sin stilling i 1965. Vernalisering er en epigenetisk endring via metylering av baser i DNA, men registreringen av lav temperatur er ikke arvelig. Under den andre verdenskrig fikk nazityskland tak i deler av Vavilovs genplasmasamlinger. Vavilov er nå hedret i Russland med et eget institutt i St.Petersburg, og som besitter store frøsamlinger av kulturplanter.

  Luther Burbank fra California var en kjent planteforedler, men drev ukontrollerte eksperimenter. Merkelig nok fikk han penger av Carnegie-foundation til forskning. Han ble en myte i USA og fikk et eget frimerke. Burbank benektet eksistensen av mutasjon og forkastet Mendels oppdagelser.  Vi ser eksempler på politisk styring av forskningen helt opp til vår tid med rapporten: Politics and Science in the Bush Administration (2003). ”Sur nedbør-prosjektet” i Norge var også et politisk bestillingsverk. Friedrich Engels ”dialektiske materialisme” var anvendt på naturvitenskap,  basert på Hegels ”idealistiske dialektikk” hvor det ble hevdet av idéer materialiserer seg i et stadig syklisk forløp med ”tese-antitese- syntese -ny tese” osv.

”All moderne handel er svindel”, George Orwell.

Dessverre er det som vanlig George Orwells (syn. Eric Blair) samfunnskritiske skrekkscenario som er en trussel, ikke bare fra 1984, men som sies i Vi må ha en aspidistra:

Pengedyrkelsen var opphøyet til religion. De ti bud er redusert til to, ett for arbeidsgiverne – de utvalgte, liksom selve pengepresteskapet – Du skal tjene penger, det andre for arbeidstagerne, - slavene og undersåtter: Du skal ikke miste jobben.

Vi har lite lært av Garborgs: Om pengar. Den globale økonomi og import av arbeidskraft gjør at vi i Norge tar uhemmet i bruk slaver til å utføre arbeid vi ikke liker, ikke særlig moralsk edelt. Internasjonalisering gir flytting av produksjon til lavkostland hvor arbeidsmiljøkravene er ikke-eksisterende. Naturressursene på land og i hav tømmes og overbeskattes med økende hastighet. Markedene oversvømmes av billige forbruksvarer.

Jeg har vært min mann utro

Åpningssetningen i Sigrid Undsets Fru Marta Oulie (1907)

Det är synd om människorna !

August Strindberg: Ett drömspel

I medgang, når alt går som vi vil, bør vi særlig passe oss for å bli stolte, overmodige og fulle av forakt for andre.

Cicero: Om pliktene (De officis)

Klag ikke under stjernene over mangel på lyse punkter i dit liv ! Ha, de blinke jo somom de vilde tale til deg ! Henrik Wergeland.

Hvi skrider Menneskeheden saa langsomt frem ? Henrik Wergeland

 

Zapffe, P.W.:" Hvad vi ikke tror" i Essays og epistler. Gyldendal norsk forlag 1967, s. 153-159.

Hamilton-Dalrymple, William: From the holy mountain - a journey in the shadow of Bysantium (1997).

Kuhn, T.S.: The Structure of Scientific Revolutions (1962).

Freud,S.: Psykoanalysen. Slik den var - og slik den ble. J.W. Cappelens Forlag AS. 1965

Teksten er hentet fra Biologiens historie

Tilbake til hovedside

Publisert 29. jan. 2019 10:03 - Sist endret 27. mai 2020 21:06