Aldring

Aldring og død er en naturlig prosess hos alle levende organismer. Livslengden avhenger av artens reproduktive strategi (livshistoriestrategi) og individenes funksjon. Noen celletyper eldes raskere enn andre som del av et utviklingsprogram. Aldring, nedbrytning og død er styrt av gener som deltar i avvikling.

Planter inndeles i ettårige, vinterettårige, toårige og flerårige etter livslengden. De flerårige kan hos trær bli hundrevis av år gamle. Livssyklus hos planter har overlappende vekstfaser: Frø, hvileperiode, imbibering, frøspiring, frøplante (kimplante), juvenil fase og adult (voksen) vegetativ fase, reproduktiv fase med blomstring, og utvikling av frø og frukt. Flerårige busker og løvtrær har en sesongmessig aldring av bladene før vinter eller tørkeperioder. Aldring er styrt av ytre og indre faktorer. Kortere dager og lav temperatur gir ved våre breddegrader signal om vekstavslutning og start av adaptering og herding til lav temperatur og frost. Det skjer ressursallokering til overlevelses og overvintringsorganer (frø, knopper, løk, rotstokk, røtter, stamme). Etter blomstring skjer det aldring av deler av blomsten som kronblad og pollenblad, mens fruktblad utvikles til frø i en frukt, som er et spredningsorgan. Forsinket blomstring gir forsinket aldring. Fjerning av frukten gir økt levetid. Programmert kontrollert celledød er en del av det naturlige utviklingsprogrammet for celler og cellevev for eksempel xylem (vedvev), sklerenkym, aerenkym, endospermceller, og tetrader hos den hunnlige gametofytten, en prosess som har likhetstrekk med apoptose hos dyr og mennesker.

Flere plantehormoner (etylen, auxin, og abscisinsyre) deltar i aldring og aldringsrelaterte prosesser, mens cytokininer kan forsinke aldring.

Aldring hos dyr: programmert avvikling, avslutning og frigjøring av ressurser til nye generasjoner

Aldring er en meget kompleks med flere prosesser interagere, Fra de første sivilisasjoner fram til idag har mange hatt en drøm om udødelighet og  "evig liv". Antialdringsremedier, antirynkekremer, og antioksidanter er milliardindustri, og løftene som gis må kunne kalles "tomme løfter", men det er lov å "leve i troen". Man er villig til å gumle piller med acetylsalicylsyre, selv om det kan være tøft for mageslimhinner, samt gjerne noen piller med statiner og blodtrykksenkende,  for sikkerhets skyld vitamin C, E, D og folat.

Fra en plantebiologs synspunkt er det interessant med salicylsyre  og prostaglandinlignende stoffer (jasmonater) fra umettede fettsyrer, og deres virkemåter og funksjoner hos planter.

Redsel og engstelse for aldring og død, søken etter mening og noe mer. Mennesket er muligens den eneste arten som vet på forhånd at det skal dø (memento mori), og vi liker lite å bli minnet på den slags. Amor fati - elsk din skjebne. 

Det skjer biologiske endringer i organismene over tid, en aldring og aldringsprosess, mentalt og kroppslig. Dyr og mennesker gjennomlever stadiene embryo, foster (utviklingsbiologi), barn, ungdom, voksen, middelaldrende og gammel som avsluttes med død, og hvor grunnstoffene i kroppen blir resirkulert i økosystemene.  Med alderen får kroppen redusert kapasitet og minsket funksjon i de indre organer (hjerne, hjerte, lunge, nyrer, mage-tarmsystem), og  ikognitive egenskaper (intellektuell kapasitet). Muskler, bein og immunforsvaret blir svakere, lungekapasiteten reduseres, nyrefunksjonen blir dårligere, smaksløker forsvinner, nerveimpulser og muskelkoordinering går saktere, hørsel og syn reduseres, og balansen blir dårligere med økt mulighet for fall og beinbrekk. Brune pigmentflekker i huden (alderspigment, "leverflekker") fra lipofusin dannet  fra nedbrytning av fettstoffer i lysosomene. eller fra melaniner (jfr. sollys). Lipofuscin består av en kompleks blanding oksiderte fettstoffer, oksiderte proteiner, men også bundet til forskjellige typer metallioner. 

Hvor fort aldringen skjer  påvirker først og fremst av arv og arvelige egenskaper,  men også til en viss grad ernæring, diett, mosjon, samt fysisk og intelektuell trening. Etterhvert som man blir eldre øker sannsynligheten for at man skal bli rammet av aldersrelaterte sykdommer:  Aldersrelatert degenerering av hjerne, nervesystem (tap av nerver i cortex og pyramidale celler), samt blodårer kan resultere i forskjellige typer demens (Alzheimers sykdom med akkumulering av amyloid –β-plakk og nevrofibrillær sammenfiltring, vaskulær demens, frontotemporal demens), eller Parkinsons sykdom (tap av nerver som lager nevrotransmittoren dopamin i substantia nigra og  pars compacta i midthjernen, medfører sakte kroppsbevegelser (bradykinesia). Slag kan blokkere blodstrøm i arteriene i hjernen, og det er økt fare med økt alder (ischemislag, blodpropp (cerebral tromobse , cerebral emboli) er forskjellig fra slag fra blødninger, hvor blodårer i hjernen brister). Økt alder gir økt  muskelstivhet, og utstabil kroppspositur fører til fall med knekk av bein.

Det har vokst fram en industri som har som mål å stoppe aldringsprosessen (egentlig en umulig oppgave), "pille"-,  " spis sunt"-, "tren hode og kropp"-, "velvære"-, "selvovervåkning- og selvmonitorerings (puls, blodtrykk, skritt)"- industrien, tett oppfulgt av en drøss med "selvhjelpsbøker".  En kultur for fitness, mindfulness (tilstedeværelse), narsissisme, kropp- og skjønnhet, selvrealisering, reiser, opplevelser, urbanisering og "ut å spise",  "fordi du fortjener det",  holisme, veganisme, religiøs indoktrinering, antivitenskap, alternative sannheter, detox, meditasjon, skjermglaning, og rikelig med  motstridende kostholdsråd. Kanskje man heller skulle stille spørsmålet fra et evolusjonært synspunkt  og akseptere aldring som en del av livet: Hos dyrene dør man når man har utspilt sin evolusjonære reproduktive rolle og funksjon.  Det er opp til hver enkelt å gjøre seg noen tanker om det ressurs- og energikrevende livet mange av oss lever.

Det er mange teorier om hva som forårsaker aldring: oksidasjoner og fri radikaler, telomerer, slitasje, akkumulering av mutasjoner og svikt i reguleringssystemene, samt selvangrep fra immunsystemet.

Telomerteorien

Telomerteorien (telomertapteorien) for aldring er at når celler eldes mister de evnen til å lage telomerase, et enzym som replikerer DNA-enden, telomerene, i kromosomer. DNA blir korter for hver celledeling, og det betyr at det bare kan bli et begrenset antall celledelinger. Imdilertid er det noe som skurrer ved teorien, for noen celler deler seg ikke, som mange typer nerveceller, mens mange celler deler seg i stort antall slik som epitelceller og hudceller. 

Oksidasjons- og friradikalteorien

 Organismer som lever i en atmosfære med oksygen (O2) er kontinuerlig utsatt for oksidasjoner, blant annet oksidasjon av fett,  og med alderen blir antioksidantforsvaret mindre effektivt. Antioksidantene kan være vitaminer (vitamin C og vitamin E), antioksidantenzymer (superoksid dimutaser, peroksidaser), flavonoider og anthocyaniner. Mange av antioksidantene kommer via plantekost. I all energimetabolisme og cellerespirasjon er det frakt av elektroner i elektrontransportkjeden i mitokondriene via transisjonsmetallene: jern, kobber, mangan, zink. Slik en-elektronoverføring gir mulighet for at elektroner kan bli overført til oksygen som er sterkt elektronegativt stoff, og danne superoksidanionradiakler (O2-) som blir vider omsatt til hydrogenperoksid (H2O2) katalysert av superoksid dismutaser. Tilslutt blir hydrogenperoksid nedbrutt katalysert av for eksempel glutation peroksidase, et enzym som inneholder litt selen. Dette var tankegangen for noen år siden hvor man fikk kjøpt vitaminpiller med vitamin E og selen, men de forsvant også etterhvert. Ubikinon er et kinon i elektrontransportkjeden, og helsekostindustrien kunne selvsagt tilby piller med Q10 (ubikinon). Hos planter har hydrogenperoksid en styringsfunksjon i metabolismen, det er rimelig å anta at noe lignende virker hos dyr,  sammen med reaktive nitrogenforbindelser  og reaktive svovelforbindelser

Fritt jern kan sammen med hydrogenperoksid gi opphav til hydroksylradikaler (OH•) i Fenton-reaksjoner og Haber-Weiss-reaksjoner

Så kom troen på karotenoider , blant annet beta-karoten som antioksidant, ikke bare fra gulrot, men også i form av piller. Det uheldige var at karotenoidene hopet seg opp i fettet i huden, og i øynene og ga helseskader. Anthocyaniner fra bær eller vin, reservatrol fra vin, curcumin, polyfenoler (quercetin, garvestoffer) , glukosinolater (sulforaphan,  et isothiocyanat som blir laget ved hydrolyse av sennepsoljeglykosidet glukoraphanin) og generelt inneholder planter mye askorbinsyre (vitamin C), slik at plantekost (NB ikke i pilleform) kan anbefales. Mikrobiomet spiller en stor rolle i kroppen, også ved aldring. 

Mitokondrieteorien

Flere typer aldringsfenomener er koblet til dysfunksjonelle mitokondrier. Mitokondrier produserer energi til alle kroppens celler.   Mitokondriene er den organellen som produserer kjemisk energi i form av reduksjonskraft og adenosintrifosfat (ATP) via sitronsyresykluselektrontransportsystemet og oksidativ fosforylering, samt opprettholder kroppens energihomeostase. Hjernen er den delen av kroppen som har størst energiforbruk. ATP brukes til å opprettholde ionetransport av kalsium, natrium og kalium. Akvaporiner (vannkanalproteiner) og membranpotensial over mitokondriemembranen samvirker med elektrolyttbalanse. Vannkanalproteiner (kodet av flere AQP-gener)  i plasmamembranen er viktige for vannbalansen og vannfluksen (vannhomeostase), også i hjernen.  I mitokondriene skjer det elektrontransport, noe som gir økt mulighet for produksjon av reaktive oksygenforbindelser (reaktive oksygenforbindelserteorien). Enzymet NADPH oksidase deltar i produksjon av reaktive oksygenforbindelser som angrepsvåpen mot infeksjoner og patogener. Mitokondriene deler seg ved todeling (binær fisjon) via dynaminrelatert protein (DRP1) og mitokondrielle fisjonsprotein. Det skjer aldring av celler, og dårligere kommunikasjon mellom cellene.  

Mitokondrier og aptoptose (programmert celledød)

Mitokondriene har også funksjon i apoptose,  produksjon av caspase enzymer, samt nekrose. Mitofagi er autofagi av mitokondrier, det vil si fjerning av dysfunksjonelle og overskudd mitokondrier. Generelt vil autofagi frigi komponenter (e.g. aminosyrer og nukleotider) i cellene for gjenbruk til ny vekst. Overskudd av mitokondrier i cellen kan gi økt produksjon av reaktive oksygenforbindelser. Mitokondrielle permeabilitets transisjonsporer har viktig funksjon i kommunikasjon med cellenes øvrige betandeler, og som påvirkes ved aldring. Permeabilitets transisjonsporekomplekset  er satt sammen av mange proteiner og befinner seg i den ytre mitokondremembranen og påvirkes av faktorer som hemmer eller aktiverer apoptose. Apoptose kan bli indusert av ytre signaler slik som reaktive oksygenforbindelser, virusinfeksjon, stress og varmesjokk. Cytokromer fra mitokondriene kan lekke ut gjennom porekomplekset ut i cytosol hvor de sammen med apoptose proteaseaktiverende faktor 1 deltar i dannelsen av apoptosomer. På apoptosomene  blir en type protease aktivert fra et protenzym og danner caspase-9. Caspase spalter spesifikt peptidbindinger ved aminosyren aspartat, og setter i gang en kaskade av nedbrytningsprosesser (caspase. kaskade aspartat - ase). 

Mitokondrier,  fjerning av fremmedstoffer og syntese av steroider

Mitokondrier inneholder enzymer i gruppen cytokrom P450, en type monooksygenaser som deltar i fjerning av fremmedstoffer (xenobiotika)  og giftstoffer fra kroppen ved å oksidere og hydroksylere dem dem slik at de blir vannløselig oge kan skilles ut med urinen. Cytokrom P450 monooksygenaser har en viktig rolle i biosyntesen av steroidhormoner  fra kolesterol, og finnes i stort antall i kjertelvev som produserer steroiderhormoner (kjønnshormoner, glukokortikoider). Cytokrom P450 deltar også i biosyntesen av vitamin D. Man kan spekulere i om redusert funksjon av mitokondriene kan påvirke og redusere syntesen av steroider og vitamin D, og at de blir mindre effektive til å fjerne fremmedstoffer fra metabolismen.

Aggregater med lipofuscin og brunfargete melaniner akkumulerer i huden, muskelceller, men også i nevroner under aldringsprosessen.   

Kalorirestriksjonshypotesen

Forsøk med rotter har vist en mulig sammenheng mellom faste og begrenset kaloritilførsel og aldring. Metabolisering av mat gir endringer og svingninger i hormonnivåer (insulin, thyroxin), og avfallsprodukter som må fjernes fra kroppen. Avkoblerprotein i mitokondriene kan bidra til økt varmeproduksjon (termogenese) i stedet for biosyntese av ATP og  lagring av glykogen og fett. Lymfesystemet med lymfekjertler og  lymfevæske i tilknytning til blodåresystemet inneholder immunceller og deltar i fjerning av avfallsstoffer fra metabolismen. Man har ikke til nå funnet noe lymfesystem inne i hjernen og man kan spekulere i hvordan blir avfallsstoffene fjernet fra hjernen og hvorden den beskytter hjernen seg mot sykdom uten lymfesystem. Cerebrospinalvæsken virker muligens istedet for et lymfesystem.  Søvnprosessen (cirkadiske rytmer, melatonin og pinealkjertel  regulerer søvn) spiller sannsynligvis en stor rolle i avfallshåndtering,  sammen med hjernehinnene (dura) som dekker det ytre av hjernen. Rapamycin-mTOR er et viktig signalsystem i metabolismen, blant annet via insulin. Hjernen har et meget stort behov for energi i form av glukose, og når lagringsreservene med karbohydrater (glykogen) er omsatt ved sult og faste starter nedbrytning av fett som blir omsatt til ketonlegemer (ketose) som drifter hjernen istedet for glukose, samt protein nedbrutt til aminosyrer.  Kaloristriksjon er uten virkning hvis man starter på sine gamle dager, og kanskje direkte skadelig. Signalveien mTOR ("mammalian target of rapamycin") er en sentral regulator i flere intracellulære og ekstracellulære signalveier i et komplekst nettverk  som styrer stoffskifte, proteinsyntese, vekst og celledeling (anabolisme), samt autofagi og lysosomer (katabolisme). Redusert nitrogen fra nedbrytning av protein og nukleinsyrer i form av ammonium (NH4+) virker giftig (ammoniumtoksisitet) og blir fjernet og utskilt fra kroppen i form av urea eller urinsyre.  mTOR proteiner kan være mulitprrteinkomplser (mTOR kompleks 1 mTORC1 og 2 (mTORC2) som blant annet kan inneholde serin-treonin protein kinaser, GTPase og andre.  mTOR-nettverket kan påvirkes av en rekke faktorer blant annet energinivået i cellene, hypoksis, cytoskjelettet og aminosyresignaler. Celler som vokser trenger aminosyrer, nukleotider og fett.  Det skjer en kontinuerlig nedbrytning og oppbygging av proteiner i en proteohomeostase. Hjernen er beskyttet av blod-hjernebarriæren. 

Prionhypotesen

Prioner kan gi sykdom koblet til hjernen, nervesystem og signaloverføring til muskler, og man har spekulert i om det kan være noen sammenheng mellom prioner, og andre aldringsrelaterte sykdommer i hjernen blant annet Alzheimer. Chaperoner (varmesjokkproteiner) er proteiner som deltar i pakking av proteiner, og prioner kan gi opphav til feilpakking av proteiner, og apoptose av nerveceller (svampdannelse). Tap av celler som produserer nevrotransmittoren acetylkolin (kolinerge nevroner) gir minsket motorkontroll og muligens tap av kognitive egenskaper.  Proteiner bli nedbrutt via ubiquitinering og proteasomer, og det kan oppstå feil i merkesystemet med ubiquitin. e.g. via proteiner som Parkin og pinK1. Generelt deltar varmesjokkproteiner i pakking av proteiner som skal sendes til nedbrytning katalysert av proteaser.  Alfa-synuklein er et protein som finnes i større mengder i presynaptiske nerveterminaler i hjernen , men også i muskelceller. Lewy-legemer er opphopninger av alfa-synuklein og ubiquitin i nerveceller i hjernen. 

Ifølge tauhypotesen og aldring vil tauproteiner (den greske bokstaven tau) som har en funksjon i stabilisering og opprettholdelse av mikotubuli i cytoskjelettet i nerveceller, astrocytter og oligodendrocytter. Tauproteiner har flere reguleringsproteiner i cellene og de kan bli fosforylert katalysert av sein-threonin protein kinaser. Ved hjernesykdom er det funnet opphopning av fosforylerte tauproteiner  

Sollys- og aldringsteorien

Sollys og ultrafiolett stråling  er livsviktig for produksjon av vitamin D, hvis man ikke får dekket behovet for vitamin D via maten. Lys sammen med fotosensitiserende stoffer i huden, enten selvpåført via kremer, eller via planter, kan gi fotodynamiske effekter. Furanokoumariner kan i tillegg til å virke fotosensitiserende kan i tillegg reagere med DNA. Sollys gir produksjon av melaniner i huden, som kan akkumulere i varige brungule pigmentflekker (arvelige fregner, lentigo, jfr. også lipofuscin og aldersflekker nevnt foran), og øker aldringsprosessen med rynker i huden. Sterkt solpåvirket hud f.eks. i nakken kan gi dype groper med rynker  Sterkt sollys kan også gi aldringsskader i øynene. 

Mutasjonakkumuleringteorien

Det skjer stadig mutasjoner i DNA i mange av cellene i kroppen,  og akkumulering av mutasjoner i kjernegenomet og mitokondriegenomet (mtDNA). Det finnes mange enzymer som har til oppgave å reparere skader i DNA (DNA-reparasjon), og under DNA-replikasjoner katalysert av enzymet  DNA-polymerase blir det lest korrektur på DNA-kjeden, til forskjell fra RNA polymerase. Teorien går ut på at det over tid allikevel vil akkumuleres mutasjoner som tilsammen kan gi en sykdomstilstand, for eksempel kreft. Denne teorien kan også kalles slitasje og reguleringssviktteorien hvor det på et eller annet sted i den svært store mengden av regulerings- og kontroll-mekanismer på cellulært nivå vil kunne skje en svikt. Hos dyr og de fleste plantegrupper nedarves mitokondriene fra moren (maternalt). Eggcellen hos dyr kan inneholde hundretusenvis av mitokondrier alle med sitt eget sirkulært mitokondriegenom med dobbelttrådet DNA. Spermcellene har forholdsvis få mitokondrier og etter befruktning av eggcellen blir mitokondriene fra faren (paternalt) nedbrutt. I de påfølgende celledelingene under fosterutvikingen deler mitokondriene seg ved todeling. Siden det kan være mange hundre til tusenvis av mitokondrier i en celle kan det skje mutasjon i genomet hos noen av dem og disse mutantmitokondriene blir tilfeldig fordelt på dattercellene sammen med villtypemitokondrier. Hvis alle mitokondriene er av villtype uten mutasjoner og blir fordelt på begge dattercellene kalles det homoplasmi. Hvis det er både muterte og villtypemitokondrier fordelt i dattercelene kalles det heteroplasmi. Flere arvelige sykdommer skyldes mutasjoner i mitokondriene, hvorav noen påvirker muskler, nervesystem og hjerne (mitokondriell encephalomyopati). Det sirkulære mitokondriegenomet hos mennesker består av ca. 16000 basepar og inneholder ca. 37 gener som koder for proteiner i respirasjonskjeden, samt gener som koder for komponenter i proteinersyntesen (bl.a. tRNA og rRNA) på mitokondrienes egne spesielle 70S ribosomer , som viser mitokondrienes prokaryote opphav. Flesteparten av proteinene i mitokondriene blir kodet fra kjernegenomet, produsert i cytoplasma, utstyrt med en signalsekvens som viser hvor de skal i cellen, og blir fraktet inn i mitokondriene. Med økende alder akkumuleres mutasjoner i cellenes mitokondriegenom. 

Immunsystem og selvangrepsteorien

Immunsystemet beskytter i nyttige reaksjoner mot sykdom, patogene bakterier, virus, og parasitter, fjerner patogener fra infiserte celler, makrofagene spiser opp og fjerner "syke" celler (fagocytose), og viser fram antigener i antigenpresentere celler som gir immunitet. Immunsystemet er imidlertid et tveegget sverd. I mange tilfeller går immunsystemet til angrep på kroppens egne celler og organer, og gir en rekke autoimmunsykdommer (ødelegger insulinsproduserende celler i de Langerhanske øyene i bukspyttkjertelen og gir diabetes type I. Ødelegger myelinskjeden rundt nervecellene og gir multippel sklerose . Ødelegger dopaminproduserende celler i hjernen og gir Parkinsons sykdom. Går til angrep på synovialhinnene i leddene og gir revmatisme. Gir allergiske reaksjoner mot noe som synes å være harmløse stoffer og forbindelser: husstøv, soppsporer, pollen, diverse proteiner i i matvarer. Makrofagene er som amøber som beveger seg rundt i kroppen og jakter på "syke" celler og fjerner dem i en form for renovasjonsvesen (fagocytose) sammen med autofagi.  Beveger makrofagene seg i kroppen med virrevandring og Brownske bevegelser ? Makrofagene kan følge kjemiske gradienter via cytokiner, men så virker deg som makrofagene og naturlige dreperceller i mange tilfeller går helt amok og fjerner materiale som ikke skal fjernes. Skaper betennelser i blodårer som gir blodpropp og hjerteinfarkt. Gir betennelser i overanstrengte muskler og sener, betennelser på ymse steder i kroppen uten at det tilsynelatende skulle være en grunn. C-reaktivt protein (CRP) er et sirkulært protein (pentraxinprotein) bestående av fem deler, blir laget i lever og finnes i blodplasma ved betennelsesreaksjoner og celledød. Forskjellig fra protein C (autoprothrombin IIA) som motvirker blodkoagulering, betennelser og celledød. Betennelser (inflammasjon) er en komplisert kroppsrespons som omfatter immunsystem, blodårer og signalstoffer, som har til funksjon å fjerne å motvirke årsaker til skader. 

Som repons på et insektstikk kan overreaksjon i immunsystemet medføre død. Feil i apoptose, autofagi og mitofagi kan bidra i Alzheimers sykdom,  en degenerativ hjernesykdom med hukommelsestap hvor det blir feil i overføring av nervesignaler, neuroner skades og dør i store områder, og senil demens oppstår. Den tyske legen Alois Alzheimer oppdaget i 1906 ekstracellulære avsetninger, plakk med aggregater av et uløselig protein  β-amyloid  i hjernen hos en relativt ung kvinne som hadde fått presenil demens (presenilitet). Det viste seg at β-amyloid var et peptid som kom fra et annet protein, β-amyloid forkomponentprotein fra membranprotein, og neuroner nær plakkene ble misformet, skadet og døde. Det oppstår skader i hjernebark og hippokampus, neuroner i hjernen dør, hjernevevet skrumper. Symptomer er tap av hukommelse og vurderings- og orienteringsevne, og man mister evnen til å resonnere. Det skjer endringer i personligheten, man kan miste evnen til å kjenne igjen nære familiemedlemmer, man kan bli aggresiv og ufin. I tillegg skjer det akkumulering av et abnormt cytoskjelettprotein kalt tau. Med en økende andel eldre rammer Alzheimers sykdom eller Parkinsons sykdom stadig flere, som derved blir sterkt pleietrengende og trenger hjelp til alt og krever derved store ressurser fra samfunnet.  Man tenkte seg tidligere at med alderen får immunsystemet redusert aktivitet med øket sannsynlighet for å utvikle bakterie- og virusinfeksjoner,  kreft, hjerte-karsykdommer, autoimmunsykdommer og andre lidelser, men så viser det seg at kanskje ikke dette stemmer ? Har immunsystemet andre oppgaver enn å beskytte organismen ? Deltar immunsystemet i en evolusjonær livsstrategi som ikke bare er oppbyggelig, men deltar derimot i en avviklingsprosess ?

Innen dyrefysiologi er begrepet struktur , funksjon og homeostase, men hvilken funksjon har kreftceller, celler med celledeling hvor hele cellereguleringen i cellesyklus er satt ut av drift ? For å kunne etablere og spre seg, skaffe oksygen- og blodtilførsel, sørge for vekstfaktorer, bli transportert over i blodåresystemet og metastaser så trenger kreftcellene hjelp fra noen av kroppens andre celler, og det er indikasjoner at celler i immunsystemet kan hjelpe til i etablering og spredning av kreftcellene. Kanskje har immunsystemet på et stadium når dyret har utspilt sin rolle har til oppgave å gjøre slutt på livet ?

Bestemorhypotesen

  Hos mennesker lever kvinner generelt gjennomsnittlig ca. 8 år lenger enn menn. En av de evolusjonære forklaringene på dette er at kvinner kan ha en viktig funksjon i arbeidet med oppveksten av barnebarn og hjelp til døtrene (”bestemorhypotesen”), mer enn det mannen kan bidra med.

Eldrebølgen, en tsunami med utlevd mosegrodd støv og myrullsveis, som velter innover landet med voldsom ødeleggende kraft. Pass seg for eldrebølgen.

Lille Idas blomster. HC Andersen: «Å se de stakkars blomstene mine er helt døde !» sa Lille Ida. «De var så pene i går kveld, og nå henger alle bladene og er helt visne. Hvorfor gjør de det ? » sa hun til studenten som satt i sofaen.

Livets forgjengelighet, malt av nederlandske Harmen Steenwyck (ca. 1612-1655) viser et vanitas-stilleben. Kronometeret og en sluknet lampe minner oss på at ting har en ende, konkylieskallet som symbol på tomhet.  

Tilbake til hovedside

Publisert 5. juli 2017 12:59 - Sist endret 19. mars 2020 10:51