Selen

Selen - Grunnstoff (Se) som ikke har noen kjent funksjon i plantene. I samme gruppe som svovel i det periodiske system.  Selen forekommer i ioneformsom hydrogenselenid (HSe-), selenitt (SeO32-) og  selenat (SeO42-). Selenat  blir tatt opp  i cellene via sulfattransportører (SO42-). Planter kan ta opp selen og inkorporere det istedet for svovel i aminosyrer, i form av selenaminosyrene selenometionin, selenocystein, og metylselenocystein.

I sitt antioksidantsystem bruker plantene bl.a. enzymet askorbat peroksidase som ikke inneholder selen. Mennesker bruker derimot glutation peroksidase tioredoksin reduktase i antioksidantforsvaret, enzymer som inneholder små mengder selen. Større mengder selen er giftig. 

Dejodinase (jodotyronin dejodinase, jodotyrosin dejodinase) er enzymer som inneholder selenocystein, og er peroksidaser som deltar i omsetning av thyroidhormoner hos dyr.  

Selen kan gi forgiftninger hos dyr som beiter planter på områder med høyt seleninnhold i jorden. Astragalus er en av slektene som kan akkumulere selen

Noen marine alger (coccolithoforider) trenger selen for optimal vekst. Eksempler på bakterieenzymer som inneholder selen er format (maursyre) dehydrogenase og noen hydrogenaser.

Selen og kjemi

Selen har atomnummer 34 i gruppe 12 (kalkogener), og har oksidene selendioksid (SeO2) og selentrioksid (SeO3) og sulfidet selendisulfid (SeS2).  Har navn etter månegudinnen Selene i gresk mytologi. Selen ble oppdaget i 1817 av den svenske kjemikeren Jöns Jakob Berzelius (1779-1848) og viste at selen i selensulfid hadde likhetstrekk med tellur (oppkalt etter Tellus, Jorden). Selen anvendes i glassindustri hvor det gir rød farge, samt halvlederindustri, solcellepaneler, og i litium-selenbatterier. Finnes som flere isotoper, og vanligst er 80-selen (80Se).

Dimetylselenid ((CH3)2Se)kan finnes i anaerobt miljø.

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:49 - Sist endret 2. mai 2021 14:40