I sitt antioksidantsystem bruker plantene bl.a. enzymet askorbat peroksidase som ikke inneholder selen. Mennesker bruker derimot glutation peroksidase tioredoksin reduktase i antioksidantforsvaret, enzymer som inneholder små mengder selen. Større mengder selen er giftig.
Dejodinase (jodotyronin dejodinase, jodotyrosin dejodinase) er enzymer som inneholder selenocystein, og er peroksidaser som deltar i omsetning av thyroidhormoner hos dyr.
Selen kan gi forgiftninger hos dyr som beiter planter på områder med høyt seleninnhold i jorden. Astragalus er en av slektene som kan akkumulere selen
Noen marine alger (coccolithoforider) trenger selen for optimal vekst. Eksempler på bakterieenzymer som inneholder selen er format (maursyre) dehydrogenase og noen hydrogenaser.
Selen og kjemi
Selen har atomnummer 34 i gruppe 12 (kalkogener), og har oksidene selendioksid (SeO2) og selentrioksid (SeO3) og sulfidet selendisulfid (SeS2). Har navn etter månegudinnen Selene i gresk mytologi. Selen ble oppdaget i 1817 av den svenske kjemikeren Jöns Jakob Berzelius (1779-1848) og viste at selen i selensulfid hadde likhetstrekk med tellur (oppkalt etter Tellus, Jorden). Selen anvendes i glassindustri hvor det gir rød farge, samt halvlederindustri, solcellepaneler, og i litium-selenbatterier. Finnes som flere isotoper, og vanligst er 80-selen (80Se).
Dimetylselenid ((CH3)2Se)kan finnes i anaerobt miljø.