Melaniner

Melaniner er en gruppe forskjellige pigmenter med svart, brun eller brunrød farge dannet ved oksidasjoner og polymerisering av fenoler, garvestoffer (tanniner),  lignin og aromatiske aminosyrer, blant annet tyrosin.  Melaniner finnes hos sopp, planter og dyr. Når hvit hud utsettes for ultrafiolett stråling blir det dannet melaniner via melanogenese i celler kalt melanocyter. Genetisk feil i melaninsyntesen kan gi albinisme.

Når plantevev skades blir det laget brunfargete melaniner, blant annet katalysert av polyfenoloksidaser, og melaninene gir beskyttelse mot vider infeksjoner og invaderende mikrober på skadestedet. Jfr. brunfarge i epler, bananer, pærer, plommer når de får skader, og man kan hindre brunfargingen ved å tilsette askorbinsyre (vitamin C) som reduserer oksidasjonen. Eller når man tilsetter sitronsaft for å hindre at oppskåret avocado blir brunfarget i salaten. Melaniner gir også farge på hår, inkludert bronsefarget eller rødt hår.  Eumelanin, feomelanin (hår, brystvorter, lepper, kjønnsorganer, samt og neuromelanin (i hjernen, substantia nigra) er eksempler på melaniner. Melaninene har en rekke funksjoner: Beskyttelse mot infeksjoner (nevnt foran), beskytte mot UV-stråling i huden, som  forsvar i blekk fra blekksprut, generell beskyttelse mot stress. Regulering av absorbert UV-stråling via melaniner er med å regulere biosyntesen av D-vitamin i kroppen.  Farge på fjær hos fugl, eller pels hos pattedyr med fargemønster via agouti-genet, et genlokus som via agouti-rpteiner bestemmer mengden og lokaliseringen av brunt og svart (eumelanin) og gult og rødt (feomelanin). i pellshårene  Siden mørkefargete melaniner absorberer solstråling kan de også ha en funksjon i varmeregulering.

En biosyntesevei for melaniner kan være følgende fra aminosyren L-tyrosin  til DOPA katalysert av enzymet tyrosinase (L-DOPA er også forkomponent til katekolamin nevrotransmittorene  dopamin, adrenalin og noradrenalin.) Omtrent alltid er det L-formen av aminosyrer som inngår i proteiner og enzymer, mens D-formen blir brukt i spesielle tilfeller hos bakterier.

L-tyrosin → 3,4-dihydroksy-fenylalanin (DOPA) → L-dopakinon

Dopakinon kan deretter reagere med svovelaminosyren cystein:

dopakinon + cystein → 2-S-cysteinyl-DOPA → benzothiazin → feomelanin

dopakinon + cystein → 5-S-cysteinyl-DOPA → benzothiazin → feomelanin

Det er også en biosyntesevei fra dopakinon via leukodopakrom til eumelaniner

Litteratur

Wikipedia

Tilbake til hovedside

Publisert 15. feb. 2019 10:50 - Sist endret 15. feb. 2019 11:45