DNA-reparasjon

DNA-reparasjon - Hvis DNA skades er det behov for reparasjon og dette kan skje ved direkte reparasjon av skadete baser eller ved utkutting av det skadete område og innsetting av uskadet DNA.

Ved DNA syntese skjer korrekturlesingen katalysert av DNA polymerase. Thymindimerer og cyklobutanringer dannet etter UV-bestråling kan repareres ved fotoreaktiveringsenzymer (DNA fotolyaser) som bruker lysenergi (blått lys) til å bryte bindingen som holder de to skadete dimerene sammen.
Baseutkutningsreparasjon skjer ved at enzymet DNA glykosylase bryter glykosidbindingen mellom sukker og basen som er skadet. På stedet som nå sukkeret mangler base (apurin eller apyrimidin sete, AP-sete) kuttes det ut et lite stykke DNA med en AP-endonuklease. DNA polymerase fyller hullet og det hele limes sammen av DNA ligase.
Ved nukleotidutkutningsreparasjon fjernes hele den skadete nukleotiden av en utkutningsnuklease. Det finnes også DNA-reparasjonsmekanismer som egentlig gjør noe ved selve skaden men omgår den f.eks. rekombinasjonsreparasjon. Replikasjonsmaskineriet hopper over det skadete stedet og etterlater seg et åpent gap, mens den komplementære tråden replikeres normalt. Etterpå fylles gapet igjen med baser.
Publisert 4. feb. 2011 10:15 - Sist endret 20. des. 2020 14:55