Reaktive svovelforbindelser

Svovelforbindelser som virker sterkt oksiderende og kan bidra til oksidativt stress på lignende måte som reaktive oksygenforbindelser og reaktive nitrogenforbindelser. Reaktive svovelforbindelser er vanligvis kortlivete, men kan også spille en rolle i ordinære signalveier i organismen.

Eksempler på reaktive svovelforbindelser er (oksidasjonstrinn for svovel i parentes): sulfensyrer (RSOH, (0)), thiylradikaler (RS·, (-1)), thiosulfinat (RS(O)SR (-1)) fpr eksempel allicin i hvitløk,   disulfid-S-oksider (tiosulfonater,RS(O)2SR (-1)) . Man kan også innlemme tioler (RSH), og disulfider (RSSH) i definisjonen. R angir resten av molekylet.

Svovel i gruppe 16 (VI) i periodesystemet har 6 elektroner i valensskallet, og på samme måte som redoksaktivt oksygen (O) og nitrogen (N) har i svovelforbindelse flere oksidasjonstrinn, fra -2 til +6. Jo lavere oksidasjonstrinn, desto mer redusert, lavest -2. I hydrogensulfid (H2S) i anerobe nisjer har svovel oksidasjonstrinn -2, og hydrogen (H) har +1.  Jo høyere oksidasjonstall (høyest +6) desto mer oksidert. I sulfitt (SO32-), blant annet tilsatt i vin, har svovel oksidasjontrinn +4 I sulfat (SO42-) har svovel oksidasjonstrinn +6.  Grunnstoffet svovel (S) har oksidasjonstall 0, f.eks. i S8-molekyler.

Publisert 13. mars 2018 11:59 - Sist endret 13. mars 2018 11:59