Eksempler på reaktive svovelforbindelser er (oksidasjonstrinn for svovel i parentes): sulfensyrer (RSOH, (0)), thiylradikaler (RS·, (-1)), thiosulfinat (RS(O)SR (-1)) fpr eksempel allicin i hvitløk, disulfid-S-oksider (tiosulfonater,RS(O)2SR (-1)) . Man kan også innlemme tioler (RSH), og disulfider (RSSH) i definisjonen. R angir resten av molekylet.
Svovel i gruppe 16 (VI) i periodesystemet har 6 elektroner i valensskallet, og på samme måte som redoksaktivt oksygen (O) og nitrogen (N) har i svovelforbindelse flere oksidasjonstrinn, fra -2 til +6. Jo lavere oksidasjonstrinn, desto mer redusert, lavest -2. I hydrogensulfid (H2S) i anerobe nisjer har svovel oksidasjonstrinn -2, og hydrogen (H) har +1. Jo høyere oksidasjonstall (høyest +6) desto mer oksidert. I sulfitt (SO32-), blant annet tilsatt i vin, har svovel oksidasjontrinn +4 I sulfat (SO42-) har svovel oksidasjonstrinn +6. Grunnstoffet svovel, elementært svovel (S) har oksidasjonstall 0, f.eks. i S8-molekyler.