Tid

Alt dreier seg om tid. Det er forskjellige former for tid: 1) Målt tid,  2)  Følt eller opplevd tid, og 3) Årstid. Tid inngår i svært få av de fundamentale naturlovene. Tid er endring i entropi. Den tyske biologen Erwin Bünning oppdaget at lys fungere som zeitgeber (tidsmåler, tidsgiver) i synkronisering og stilling av den biologiske klokken som deltar i cirkadiske rytmer.   

  Fortid, nåtid- fremtid, tid har bare en retningspil. Tiden er bøyelig og tøyelig, dengår saktere nær store gravitasjonsmasser og ved meget stor hastighet. Store objekter som Sola krummer tidrommet. 

Fugit irreparabile tempus – tiden går ugjenkallelig (Vergil)

Gaudeamus igitur, juvenes dum sumus – La oss være glade mens vi er unge.

Tid har et filosofisk aspekt, jfr. Martin Heideggers Væren og tid (Sein und Zeit), inspirert av eksistensialistene Søren Kierkegaard og Jean Paul Satre.

May-Britt Moser og Edvard Moser og medarbeidere ved NTNU har gjort fundamentale oppdagelser av det geografiske koordinatsystemet i hjernen, og som også er koblet sammen med en tidsmåler.

I differensialligninger som som inngår i modeller som beskriver endring i hendelser over en kontinuerlig tid redusers hendelses- og tidstrinnene mot null for å kunne trekke en tangent ved derivasjon:

\(\frac{\partial x}{\partial t}\)

Noen har grublet på det å dividere på null, og foretrekker differensligninger til å beskrive endringene hvor tiden går i diskrete tidstrinn.

\(\frac{\Delta x}{\Delta t}= \frac{x_2-x_1}{t_2-t_1}\)

De første oppdagelsesreisende på havet kunne bruke solhøyden (sekstant, Jakobsstav, astrolabier) til å finne breddegraden, men å finne riktig breddegrad ble først mulig da kronometeret ble utviklet. 

Solur, timeglass, kronometer, pendelur, klokke, kvartsur, og atomklokker måler tid. Geografiske posisjonssystemer via satelitter er ikke mulig uten bruk av atomklokker.

kalender

Flere har grublet over hva er egentlig tid ? Er tid noe mennesket har funnet opp ? All masse og materie er bygget opp av partikler og bølger. Kan tid også være en partikkel ? 

Planck-tid er den tiden det tar for lyset å passere avstanden en Planck-lengde i vakuum, og er ca. 5.4·10-44 sekund (s). Planck-tid er en fundamental måleenhet for tid. 

Datoformat

Den internasjonale standardseringsorganisasjonen har med ISO8601 laget et system for å unngå misforståelser i internasjonal kommunikasjon. På hverandre følgende år starter på forskjellig dag, månedene har forskjellig antall dager, og det er skuddår i årstall delelig med 4 og 400, som gir en ekstra skuddårsdag i februar. Noen år har et skuddsekund fordi friksjonen av tidevannskreftene forsinker jordrotasjonen slik at Jorden roterer saktere år for år. Vår Gregorianske tidskalender tår tilbake til 1582-10-15. Legg merke til at datoformatet er år-måned-dag, YYYY-MM-DD, atskilt av en bindestrek. Dessverre har Norsk Språkråd anbefalt at vi skal bytte om måned og dag, stikk i strid med internasjonal standardisering. Denne måten å skrive tiden på skal ikke erstatte for eksempel 24. desember 2011 eller den engelske formen January 20, 2012.  Den koordinerte universaltiden UTC, Coordinated Universal Time, er tiden ved nullmeridianen, som før 1972 ble kalt GMT (Greenwich Mean Time). Denne tidsangivelsen etterfølges i noen tilfeller av en z (zero meridianen), og siden zulu brukes i radiokommunikasjon kalles den zulutid, for eksempel 1 sekund før midnatt 23:59:59z Timer, minutter og sekunder atskilles av kolon (:) hh:mm:ss, hvor hh er antall timer etter midnatt (00-24), mm er minutter (00-60)etter start av en time, ss er sekunder (00-60)., En T kan benyttes for å skille tid fra dato. Man kan angi varihet P som P4Y6M4DT12H30M10S (4år, 6 måneder, 4 dager, 12 timer, 30 minutter og 10 sekunder)

I en 12-timers klokke deles døgnet i to 12-timers perioder hvor a.m (lat. AM - ante meridiem) er før middag (12:00) og p.m. (post meridiem – PM) er etter middag (12:00). Starten på den nye dagen er 00:00 og slutten på dagen er 24:00, men slutten på den forrige dagen og starten på den nye er det samme klokkeslett, den nye dagen begynner samtidig med at den gamle slutter.

Det vanlige middelsoldøgn er 24·60·60=86400 sekunder, men soltiden avhenger av hastigheten på jordrotasjonen.

Jorden roterer stadig saktere grunnet gravitasjonskreftene mellom Jorden og Månen, og jordaksen spinner. For at solen skal stå akkurat i sør ved nullmeridianen klokken 12:00:00 UTC så må man med jevne mellomrom legge til et skuddsekund. Jfr. atomurene (basert på svingninger av cesiumisotopen 133Cs). Skuddsekundet blir lagt til 30. juni eller 31. desember hvor klokken 23:59:00 skifter til 23:59:60 før den går til 00:00:00 UTC. For Norge som ligger +1 tidssone øst for nullmeridianen så vil dette si klokken 01:00:00 1. juli og 1. januar normaltid og klokken 02:00:00 for sommertid. Siden 1972 hvor man begynte med skuddsekunder er det lagt til 24 skuddsekunder, sist gang i 2009, dvs. et av døgnene i året har 86401 sekunder. Det pågår en diskusjon om man i stedet skal legge til flere skuddsekunder hvert hundreår.

I datamaskiner tilkoblet nettet synkroniseres tiden av Network Time Protocol (NTP) basert på Marzullos algoritme (Keith Marzullo) med 32bits sekund og 32 bits brøkdelssekund, dvs. 232 sek, dvs. tar hånd om ca. 136 år.

Sentraleuropeisk tid (Central European Time,CET), normaltid, er UTC+01:00.

US/Canadian Eastern Standard Time (EST) er UTC-05:00. I tillegg er det dagslysperiodetid bestemt av politikere (sommertid og vintertid). Klokken skrus 1 time fram siste søndag i mars, og en time tilbake siste søndag i oktober. Skifte sommertid og vintertid skjer samtidig for hele Europa 0100UTC. Sommertid hos oss blir UTC+02:00 og kalles sentraleuropeisk sommertid (Central European Summer Time, CEST). Formålet med sommertid, som vi har hatt fast siden 1980, er å gi borgerne mer dagslys, men man glemmer lett at det blir kluss med den biologiske klokken i overgangssonen. Det pågår diskusjon i EU om å avvikle skifte mellom sommertid og vintertid. 

Østeuropeisk tid (Eastern Europe Time, EET) er UTC+02:00, og østeuropeisk sommertid EEST blir UTC+03:00. Moskvatid er UTC+03:00. Det ligger også politiske, økonomiske og geografiske begrunnelser for tilpasninger av tidssoner. 

Ukene har nummer 01-53, og en uke starter på en mandag og slutter på en søndag. Man definerer uke 01 som den uken som inneholder årets første torsdag. Uke 01 er også den første uken med ≥ 4 dager, det er den uken som starter med en mandag i perioden 29.desember til 4. januar. Den første uken i det nye år inneholder flest dager fra det nye år, men kan også inneholde dager fra det forrige år. År 2011 og ukenummer 6 kan skrives som 2011-W06.

Atomklokker som er nødvendig i satelittnavigasjon og GPS bruker isotoper av alkalimetallene, cesium (133Cs) eller rubidium (87Rb), og baserer seg på mikrobølgesignalet som et elektron sender ut når det skifter energinivå (elektrontransisjon). Atomklokkene gir internasjonal atomtid (International Atomic Time, TAI), men den avviker fra koordinert universaltid (Coordinated Universal Time, UTC) som er relatert til soltid og blir justert med tillegg av skuddsekunder, den første januar 01-01 01:00:00 CET" eller frøste juli 07-01 01:00:00 CEST" 

UNIX fødselsdag

UNIX tid eller POSIX-tid er antall sekunder siden klokken 00:00:00 UTC 1. januar 1970, UNIX fødselsdag, og øker med 86400 per døgn.  UNIX-tid tar ikke hensyn til skuddsekunder og blir derfor ikke nøyaktig UTC-tid.

UNIX-tiden passerte 1 milliard sekunder 2001-09-09T01:46:40z

Jeg er barn av min tid,

jeg er viljeløs træl av min tid,

har ikke frihet og har ikke fred

vaander mig under dens rastløse strid.

Vaagner om natten: hvad er det den vil,

ja hvad vil vel tiden bruke mig til,

kan ikke sove, den kalder og lokker,

ringer og kimer med stormveirsklokker.

Nils Collett Vogt (1887)

Tilbake til hovedside

Publisert 22. des. 2019 12:33 - Sist endret 4. mai 2020 11:44