Fotoperiodisme

Fotoperiodisme (gr. photos - lys; periodos - periode) - En biologisk reaksjon i plantene som respons på varighet av daglengde (nattlengde). En mekanisme for å måle årstid. Initiering av blomstring eller andre vegetative prosesser (dannelse av rotknoller eller stengelknoller, bladavfall om høsten, knopphvile og frøhvile) som følge av endringer i lengden på natt og dag. Hos dyr gir en bestemt fotoperiode og daglengde evolusjonært tilpassete signaler om reproduksjon og parringstid, vandringer (migrasjon), forberedelse til vinter. Fotoperiodisk respons skjer uavhengig av temperatur, selv om temperatur kan være en medvirkende faktor i responsen. 

Foroperiodisme er evnen en organisme har til å registrere dag- og nattlengde som identifiserer hvilken tid det er på året. Ved ekvator er det 12 timer dag og 12 timer natt gjennom hele året. Mot polene blir dagene lengre utover sommeren og kortere mot vinteren. Maksimal daglengde er ved sommersolverv. Ved høstjevndøgn og vårjevndøgn er det 12 timer dag og 12 timer natt.

Hos plantene påvirker daglengden blomstring, aseksuell reproduksjon, dannelse av lagringsorganer og hvile. Det finnes klimaraser (økotyper) med tilpasning (adapsjon) til voksestedet.  Hos dyr påvirker daglengden migrasjon, reproduktiv aktivitet og hvile.

Polare strøk og rytmer

I polare strøk er det om sommeren kontinuerlig lys og om vinteren kontinuerlig mørke i polarnatten. Dessuten er det raske endringer i dag- og nattlengde spesielt ved vårjevndøgn og høstjevndøgn. De endogene rytmene er virksomme, og i lyset er det mulig å stille den biologiske klokken i planter via endring i forholdet mellom rødt og mørkerødt lys gjennom døgnet selv om solen er over horisonten hele døgnet. Når solen står lavest er det mest mørkerødt lys i forhold til rødt, som kan bli registrert av fytokrom. Refleksjon av blått lys på himmelen spredd via Rayleigh-spredning  kan bli mottatt av blåttlysreseptorer, og andelen blått lys vil også variere gjennom døgnet selv om det er lyst hele natten.

I den polare vinternatten kan stjernelys, månelys og eventuelt nordlys være med å stille den biologiske klokken.

Fotoperiodisitet og blomstring

Julestjerne lang og kort dag med og uten gibberellin

Julestjerne (Euphorbia pulcherima), en kortdagsplante,  vokst ved (fra venstre) 1: kort dag (KD, 10 timer lys og 14 timer natt), 2: KD + fått tilført gibberellin på bladet), 3: Lang dag (LD, 10 timer lys og 14 timer meget svakt lys), 4: LD + gibberellin. Viser effekten av gibberellin på strekningsveksten.

Solhatt (Rudbeckia hirta) vokst ved lang og kort dag med og uten gibberellin

Solhatt (Rudbeckia hirta), en langdagsplante,  vokst ved (fra venstre) 1: kort dag (KD, 10 timer lys og 14 timer natt) hvor det bare blir dannet en bladrosett; 2: KD + fått tilført gibberellin på bladet, og viser hvordan gibberellin hos noen langdagsplanter kan indusere blomstring ved kort dag; 3: Lang dag (LD, 10 timer lys og 14 timer meget svakt lys); 4: LD + gibberellin. Viser effekten av gibberellin på blomstringsindusjon.

Aster chinensis ved kort dag, kort dag + gibberellin og lang dag

Aster chinensis cv. Lazy Daisy mix, en langdagsplante,  vokst ved (fra venstre) 1: kort dag (KD, 10 timer lys og 14 timer natt) hvor det bare blir dannet en bladrosett; 2: KD + fått tilført gibberellin på bladet, og viser hvordan gibberellin hos noen langdagsplanter kan indusere blomstring ved kort dag; 3: Lang dag (LD, 10 timer lys og 14 timer meget svakt lys).  Viser effekten av gibberellin på blomstringsindusjon.

Rudbeckia blomstring

Solhatt (Rudbeckia hirta cv. Goldilocks), en langdagsplante,  vokst ved (fra venstre) 1: kort dag (KD, 10 timer lys og 14 timer natt) hvor det bare blir dannet en bladrosett; 2: KD + fått tilført gibberellin (GA)på bladet, og viser hvordan gibberellin hos noen langdagsplanter kan indusere blomstring ved kort dag; 3: Lang dag (LD, 10 timer lys og 14 timer meget svakt lys). Viser effekten av gibberellin på blomstringsindusjon.

Reinfann

Reinfann (Tanacetum vulgare L.) i korgplantefamilien (Asteraceae) er en langdagsplante som blomstrer på ettersommeren og tidlig høst. Mange korger uten kantblomster samlet i halvskjerm, og planten har aromatisk lukt.

Kanadagullris

Kanadagullris (Solidago canadensis L.) er en langdagsplante som blomstrer utpå høsten. Blomsterkorgene sitter på oversiden sprikende greiner, greiner samlet i en trekanform med de korteste på toppen. Vanlig gullris (Solidago virgaurea L.) er også en langdagsplanten som blomstrer om høsten.

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:20 - Sist endret 21. feb. 2020 09:55