Stedsans, retningsans og tidsans

Stedsans, retningsans og tidsans er tre sammenkoblete sanser i hjernen som  med plassering av nerveceller lager et kartesisk tredimensjonalt romlig koordinatsystem med stedskoordinater x, y og z er koblet sammen med en fjerde akse for tid, t, for hastighet- og avstandsbedømmelse. Sansen for sted, retning og tid finnes hos alle dyr og er grunnleggende for eksistens, navigering, migrasjon og geografisk plassering i et habitat, leveområde eller økosystem..Sted- og retningssansen er å orientere seg, finne fram og tilbake i et habitat, naturterreng, langs stier, i et urbant byområde, et kjøpesenter eller en bolig, koblet til kognitiv gjenkjennelse og mentale indre kart over et område.  Tidsansen er nødvendig for å beregne hvor lang tid man har forflyttet seg, hastighet og beregne avstand for å kunne rekke tilbake til utgangspunktet innen et bestemt tidsintervall eller før det blir mørkt Migrasjon er tilknyttet årstid og måling av nattlengde som benytter en tidsmåler og en  endogen biologisk klokke. Et av symptomene på demens og Alzheimers sykdom er at man mister sted- og retningssans.

John O’Keefe, Edvard Moser og May-Britt Moser delte nobelprisen i fysiologi eller medisin i 2014 «for deres oppdagelse av celler som utgjør et posisjoneringssystem i hjernen». De kunne vise at stedsansen har spesielle gridceller og retningsceller i et nettverk plassert entorhinal cortex, en del av hjernebarken i medial tinninglapp, som deltar sammen med stedceller hippokampus hvor det ble laget aksjonspotensialer når dyret passerer et spesielt sted i omgivelsene og  koblet til hukommelse og assosiasjon. Nervecellene i entorhinal cortex sender mange nerveimpulser til hippokampus. Kontinuerlig attraktor nettverkteori.

Gridcellene dannet et topologisk heksagonalt mønster. Sekskantet mønster er  utbredt i naturen: ynglekammer i et vepsebol, molekylære benzenringer i et steroid,  heksagonale snøkrystaller eller heksagonal hydroksyapatitt i beinvev. Stedcellene som Keefe fant og gittercellene til Moser er koblet sammen, samvirker og er med å danne et mentalt kart i hjernen over steder og omgivelser. Disse mentale kartene kan man også bevege seg rundt i i drømmer under drømmesøvn (REM-søvn), men også i våken tilstand.

I lokaliseringen Hver er jeg ? Hvilken retning skal jeg gå ? og hvordan skal jeg finne tilbake til der jeg startet ? blir brukt i migrasjon og vandringer i matsøk, næringssøk,  partnersøk og reproduksjon. De andre stereosansene syn, lukt, og hørsel blir brukt i stedslokaliseringen. Signaler som blir benyttet er plassering av Sola på himmelen gjennom døgnet og årstider med himmelretningene tilsvarende nord, sør, øst og vest.  Nattlengde og daglengde. Fremherskende vindretning.  Måne, månefaser og månelys, planetkonsetallasjoner og stjernehimmel. Terrengformasjoner med fjell, åser i horisonten,  innsjøer elver og kyst. Noen dyr har en magnetisk sans som kan registrere Jordens magnetfelt.  

Honningbier må vite hvor de befinner seg, retningen til matkilder og veien tilbake til kuben. Slik også for humler og veps til bolet Trekkfugler må finne tilbake til hekkeplass og tilbake til vinteroppholdssted. Gytevandringer hos skrei som svømmer fra Barentshavet til Lofoten-Vesterålen hver vår for å gyte. Atlanterhavslaks som svømmer fra havområdene rundt Island tilbake til elven langs norskekysten hvor de ble klekket. Årlige næringsvandringer hos beitende pattedyr på savanner og grassletter i Afrika. Kunne lokalisere og finne verskvannskilder og drikkevann i tørt klima.. Elefantmatriarken kan lukte vannkilden langt unna.  Maur har stedsplassering for maurtua og maurstier merket med luktstoffer (feromoner). I brunsttid og parringstid finner hanndyr og hunndyr hverandre gjennom duftmarkeringer i terrenget og lydytringer. Flaggermus finner sin plassering i rommet via refleksjon av lydbølger og ekkolokalisering. Ekkolokalisering blir også brukt av elvedelfiner i grumset vann. Er man i et stort kjøpesenter må man vite fra z-koordinaten om man skal ta heisen eller trappene opp eller ned får å kunne komme seg ut av handlekaoset, eventuelt finne tilbake hvor man parkerte bilen.   

Går man nå på tur og trasker rundt i i et ensartet landskap med få landmerker, i overskyet vær og med dårlig sikt  er det forbausende hvordan man allikevel kan finne tilbake til utgangspunktet. Imidlertid kan plutselig det mentale kortet man har over området blir snudd helt rundt, man går i ring og blir vilsken. Tar man fram kompasset oppdager man at man er helt på villspor. Og husk: Stol på kompasset og ha alltid med vanlig papirkart i en kartmappe på rue, lær deg og bruke det. Ikke stol eget hode og stedsans, og den digitale dingsen du har i lomma kan svikte deg.   

Mentale kart over gåruter assosiert og kombinert med tall eller gjenstander i erom i et hus kan bli brukt som memoreringsteknikk for å kunne huske kompleks informasjon. Hvis det var et hus hos besteforeldre hvor man var mye i barndom og ungdom kan man på sine eldre dager foreta en metal vandring i det gamle huset og se gjenstander og personer.

Hos mennesker er det variasjon i hvor effektiv sted- og retningssansen er.

Natur og kultur

Gå seg vill – miste retnings og stedsans. Vilsken. Veivill.

Litteratur

Wikipedia

Tibibake til hovedside

Publisert 4. feb. 2025 12:04 - Sist endret 28. apr. 2025 11:26