Stier

Stier er ferdselsårer for dyr og mennesker i skog mark, over fjell og vidder, langs kysten og langs vann og vassdrag. Sti er en snarvei som gjør det lettest mulig å komme fram i terrenget. Tråkk reduserer veksten av eksisterende vegetasjon, ødelegger og blottlegger røtter og gjør dem mer utsatt for større nedbørmengder samt hindrer nyetablering av planter. Stier laget av dyr, dyrestier eller dyretråkk, er resultat av migrasjon, næringsvandringer eller trekkruter tilknyttet reproduksjon. Stiene danner fordypninger i terrenget som det etter hvert blir naturlig å følge. Stiene følger naturlige traséer og terrengformasjoner hvor det er lettest å bevege seg med få hindringer. Alle hjortedyrene (elg, hjort og rådyr) har dyrestier og klauvene bidrar til å ødelegge ny etablering av vegetasjonsdekket. Stiene blir mer utsatt for regn og annen nedbør og jordsmonnet blir tråkket opp til søle. Skogsmaur lager maurstier rundt større maurtuer. Stier merket med feromoner for maurene har ryddet vekk hindringer og sikrer effektiv transport fra og til maurtua.

I sjiktet mellom grasmark og snøen om vinteren lager smågnagere stier i gras og vegetasjon.

Husdyr (sau, geit, storfe) på utmarkasbeite i skog og fjell lager tråkkveier og stier i terrenget som de følger.

Mennesker har gjennom alle tider fulgt stier tilknyttet jakt, fiske, bærplukking, setring og høsting av andre utmarksressurser. Noen av stiene dannet ferdselsårer mellom dalfører og bygder og stiene ble utvidet til sleper hvor det var transport av varer med kløv og hest. Langs kanten av vann og vassdrag blir det tråkk som er laget av fiskere og som blir en naturlig vei for å komme rundt vann og krysse bekker og elver.

I tilrettelagt friluftsliv er det i moderne tid etablert godt merkete turstier i naturen omkring byer og tettsteder. Ønsket om å komme ut i områder med mindre bebyggelse og mer fri natur har gitt merkete turstier i li, skog og fjell. Samlet tråkk på stier sparer den omliggende vegetasjonen fra tråkkskader og slitasje. Under koronaepidemien økte stiene rundt byene i både i bredde og dybde.

Noen stier har seinere dannet grunnlag for gruslagte veier og asfalt. Sykling på skogsstier har gitt konflikter mellom brukergrupper. Sykkelstier i tett befolkete områder er asfalterte.

Mer motorisert ferdsel har gitt redusert bruk av gamle stier og en del av dem gror igjen med lyng og kratt.

Sleper

Nordmannsslepene er fem gamle ferdselsveier kalt sleper over Hardangervidda fra Østlandet til Vestlandet.

Seilingsleder

På havet er det seilingsleder med anbefalte ferdselsårer med sjømerker som advarer mot grunner.

Fiskevandringer

I havet følger større fiskebestander av skrei, sild, makrell mer eller mindre faste ruter over havstrekninger og langs kyster som resultat av næringsmigrasjon og reproduksjon og gyting. Hval har migrasjon tilknyttet næring og reproduksjon

Fugletrekk

Trekkfugl følger trekkveier over land langs kyst og hav og over fjell, sørover til overvintringsområder om vinteren og nordover om sommeren til hekkeområder. Trekkveiene følger landemerker, navigert etter sola, stjernehimmel og Jordens magnetfelt styrt av biologiske klokker og daglengder.

sti på øyet

Sti på øyet (hordeolum, l. Hordeum - bygg)er en betennelse langs kanten av øyelokket, lokalisert til tårekanal, øyevippe eller kjertel med utseende som kan minne om et byggkorn

Natur og kultur

På gjengrodde stier /1949) Knut Hamsun

Jeg gikk en tur på stien og hørte skogens ro, da hørte jeg fra lien en gjøk som gol ko, ko.

Stifinner, eller Innlandshavet (1840) James Fenimore Cooper

Litteratur

Wikipedia

Tilblake til hovedside

Publisert 31. des. 2024 12:10 - Sist endret 3. juli 2025 12:11