Fordi jordaksen heller 23.5o så vil soldeklinasjonen variere mellom + 23.5o ved sommersolverv og – 23.5o ved vintersolverv. På den nordlige halvkule ved vintersolverv 21.-22. desember, er soldeklinasjonen -23.5o. Den korteste dagen og den lengste natten gjennom året er ved vintersolverv. Ved vårjevndøgn ca. 22 mars og høstjevndøgn ca. 22 september vil soldeklinasjonen være 0o, da er dag og natt like lange. Soldeklinasjonen gir årstider.
På samme måte som vi deler Jordkloden inn i et gradnettverk med breddegrader og lengdegrader, kan himmelkulen deles inn i tilsvarende henholdsvis deklinasjon og rektasensjon.
Ved Krepsens vendekrets +23.5o, vil Sola stå i senit en dag i året og det skjer ved nordlig sommersolverv. Ved Stenbukkens vendekrets
-23.5o vil Sola stå i senit en gang i året og det skjer ved nordlig vintersolverv. Det er bare to ganger i året ved vårjevndøgn og høstjevndøgn at jordaksen verken heller mot eller fra Sola og ved jevndøgnene står Sola i senit ved Ekvator. Ved sommersolverv er helningen av jordaksen maksimalt vekk fra sola og ved vintersolverv er den maksimalt mot Sola.
Vi kan lage en tenkt modell. Sola står fast i et punkt og Jordkloden vipper fram og tilbake gjennom året +/- 23.5o.
Ved sommersolverv står sola rett over Krepsens vendekrets 23.5oN og på alle steder på Jorda står Sola høyest på himmelen og er den lengste dagen i året.
Sommernatt malt av den norske maleren Eilif Peterssen 1852–1928). Wikimedia Commens
Vintersolverv har den korteste dagen og lengste natten i året. På den nordlige halvkule skjer dette når sola står rett opp for Steinbukkens vendekrets ved 23.5oS for Ekvator. (Ekvator 0o.)
Banen Jorda følger rundt Sola er ikke helt rund, men svakt ellipseformet og avstanden mellom Jorda og Sola varierer gjennom året. Jorda er nærmest Sola midtvinters i januar, ved perihel og lengst unna ved midtsommer, ved aphel. Forskjellen er imidlertid svært liten og forklarer ikke forskjell i jordklodens klima for det er helningsvinkelen 23.5o som gjør at vi har årstider.
Den nordlige polarsirkel (arktisk sirkel) er ved ca. 66.5oN. Legg merke til 23.5o + 66.5 = 90o. Den sørlige polarsirkel (antarktissirkel) er ved ca. 66.5oS. Nordpolen og Sydpolen er ved 90o.
Soldeklinasjon og årstider
Og solen går sin gang (The Sun Also Rises. 1926) Ernest Hemingway.
Sola blir ikke trukket av en solgud på en solvogn som går over himmelen, for Solens gang over himmelen er en illusjon som skyldes at jordkloden dreier fra vest mot øst. Vi dreier inn i morgendemringen og den første skimrende solskiven over horisonten. Det ser ut som sola flytter seg over himmelen, men det er vi som roterer til sola forsvinner i solnedgangen og skumringen i vest, en dreining på ca. 24 timer. Området mellom vendekretsene kalles tropene.
Sola i senit
Ved ekvator er solinnstrålingen størst og mest vann fordamper fra havet. Varm luft er lett og stiger opp og det blir lavtrykk og nedbør. Det som går opp, må komme ned, så luft som stiger opp ved ekvator kommer ned ved de subtropiske høytrykksbeltene ca. 30oN og 30oS for ekvator hvor man kan se ørkenområdene rundt jordkloden. Den synkende luften vender tilbake til ekvator og gir passatvinder, henholdsvis nordøstpassaten i nord og sørøstpassaten i sør (Corioliskraften).
Vinterhalvår og sommerhalvår er atskilt av vår og høst. Når det er vinter på den nordlige halvkule er det sommer på den sørlige.
Du vil se i litteraturen at man bruker 23.4 og 66.6 som betegnelse for vinklene nevnt over. Jordkloden rugger fram og tilbake derfor endrer vinklene seg.
Jevndøgn eng. Equinox (l. aequus – lik; nox- natt).
Alt nord for den nordlige polarsirkel og omkring Nordpolen kalles Arktis, og omfatter 8 land og store havområder blant annet Polhavet et av verdenshavene og som nå er i ferd med å bli isfritt, og gir store økosystemendringer,
Antarktis er rundt Sydpolen og land- og havområdet sør for den sørlige polarsirkel.
Midnattssol er når Sola ikke går under horisonten i løpet av døgnet og skjer om sommeren i området mellom polpunktene og polarsirklene i perioden mellom vår- og høstjevndøgn.
Natur og kultur
Ved vintersolverv var julereia eller åsgårdsreia ifølge gammel folketro en samling av haugfolk, vetter og underjordiske som det gjaldt å holde seg inne med. Lyset og grotid vinner over mørket.
«Julereia» (1922) av Nils Bergslien viser et kaotisk, feststemt følge av underjordiske, vetter, nisser, trollkjerringer, drukkenbolter, drapsmenn og annet pakk gjennom et norsk gårdstun julenatta. Opptoget er en variant av oskoreia, et nattlig følger av gjengangere, og henspiller på tradisjonen med å gå julebukk som en lystig feiring fra gård til gård. På bildet sees også en nisse som rir på en geitebukk, fanden med fele på ryggen av et reinsdyr, en snømann og et julenek. Hentet fra Wikipedia og Wikimedia Commons.
Midtsommeraftens bål. Nikolai Astrup. Fra Wikimedia Commens.
Ved sommersolverv var det allerede fra hedensk tid tilknyttet mystikk ånder og naturkrefter i overgang fra lysere til mørkere tider. Etter kristendommens innføring ble disse tidspunktene tilknyttet religiøse ritualer. Sankt Hans tilsvarer Johannes Døperen.
Kyndelsmesse (norr. kyndill, l. candela – fakkel, vokslys) ble regnet som midtvinter, hvor man burde ha igjen halvparten av mengde matkorn og vinterfôr til buskapen. Kyndelsmesse avmerket på primstaven som en symarmet kandelaber. Kyndelsmesse 2. februar rer seks uker etter solverv befinner seg halvveis mellom vintersolverv og vårjevndøgn.
Litteratur
Wikipedia