Placentale høyerestående pattedyr

Placentale pattedyr (Eutheria, gr. eu - ekte; ther - vilt dyr)er vivipare dyr som har placenta (morkake) og er uten marsupium. Kalles også morkakedyr med navle.

Morkaken sørger for utveksling av næring, avfallstoffer og respirasjon mellom mordyret og ungene, noe som kan gi lenger drektighetsperiode og hindrer at immunsystemet frastøter ungen som et fremmedlegeme. Hodet til ungen må ikke være større enn at det kan komme igjennom bekkenåpningen ved fødselen. Ungene får morsmelk i en kortere eller lenger ammeperiode. Placentale pattedyr har tannskifte med fortenner (incisiver), hjørnetenner (caniner), forjeksler (premolarer) og jeksler (molarer), med opprinnelig tannformel 3 1 4 3/3 1 4 3 = 44.

Pattedyrene har ikke kloakk, unntatt vannspissmus. De har ikke innbøyd underkjevehjørne (processus angularis) som hos pungdyrene. Skjeden er enkel. Drektighetsperioden varierer: mus (ca. 21 dager), hare (ca. 33 dager), katt og hund (ca. 60 dager), og elefant (ca. 22 måneder). Nyfødte mus er blinde, nakne og hjelpeløse. Hjortedyrene føder fullt utviklete unger som snart reiser seg opp og kan følge foreldrene.

   Pattedyrene har ofte territorier (revir) som de forsvarer, og hvor størrelsen avhenger av type ernæring dyrene har. Territoriegrensene markes med lukt fra luktkjertler. På utsiden av territoriet har de et hjemmeområde som ikke forsvares like sterkt som territoriet.

Man antar at det er minst 5 forskjellige evolusjonære linjer med placentale pattedyr:

1) Insektetende pattedyr (Insectivora) og flaggermus (Chiroptera).

2) Gomlere (Edentata).

3) Haredyr (Lagomorpha), upartåete hovdyr (Perissodactyla); partåete hovdyr (Artiodactyla), elefanter (Proboscidea), sel (Pinnipedia), sjøkuer (Sirenia), og hvaler (Cetacea).

4) Rovdyr (Carnivora). 

5) Enkelttannete gnagere (Rodentia) og Primater (Primates).

Orden Insektetende pattedyr (Insectivora)

(l. insectum - insekt; vorare - spise/sluke)

Små insektspisende primitive pattedyr med lang snute. De har 5 tær med klør og er sålegjengere (plantigrade). Har spisse uspesialiserte tenner. Noen har fullt tannsett med ialt 44 tenner. Øyne og ører er små. Har sannsynligvis gitt opphav til dagens pattedyr. Noen har blindtarm (primitivt trekk) ved starten av tykktarmen bl.a. trespissmus og skjermflygere. Testiklene flyttes ikke ned i pungen. De har liten hjerne. Kjønnsorganer, tarm og nyrer har utløp til en kloakk (l. cloaca - avløp). 419 arter.

Familien Furespissmus/Snabelskjedemus (Solenodontidae)

Furuspissmus har hode med kort hals og snabel, halen er lang, og de har graveklør. Finnes i India. Snabelskjedemus (Solenodon).

Familien Tanreker/børstesvin (Tenrecidae)

Pinnsvinlignende med stive hår og børsteformete tagger. Tanrek (Tanrec ecaudatus). Kan deles i underfamiliene Børstepinnsvin og Ristanreker.

Familien Oterspissmus (Potamogalidae)

Oterspissmus lever i vann, halen sammentrykt fra siden, og 2. og 3. tå på baklemmene er sammenvokst. De mangler nøklebein, og lever i Afrika.

Familien Gullmoldvarper (Chrysochloridae)

Gullmoldvarper har glinsende pels, er gravende, og 3. finger på forlemmene med stor hakeformet klo. Lever i S-Afrika.

Familien Pinnsvindyr (Erinaceidae)

Pinnsvindyr har ryggsiden dekket av pigger og undersiden av hår. De kan rulle seg sammen i en kuleform.  Fortennene i underkjeven er store. Bakre kinntenner i overkjeven er formet som W og er brede. Pinnsvin (Erinaceus europaeus) hibernerer om vinteren. Rottepinnsvin (Gymnura) mangler pigger. Kan deles i underfamiliene Pinnsvin og Rottepinnsvin.

Tannformel 3 1 3 3/2 1 2 3 = 36

Familien Spissmus (Soricidae)

Spissmus er små dyr med lang spiss snute. Tennene har rødbrune spisse takker, og de fødes med endelig tannsett.  Spiser bare animalsk føde. Koprofage.  Vanlig spissmus med varierende kromosomtall (Robertsonsk kromosommutasjon), og flere kjønnskromosomer hvor hannen har XYY, og hunnen XX. Dvergspissmus (Sorex minutus) er Norges minste pattedyr. Vanlig spissmus (Sorex araneus) med moskuskjertler og tannformel 3 1 3 3/1 1 1 3 = 32. Vannspissmus (Neomys fodiens) med tannformel 3 1 2 3/1 1 1 3 = 30

Familien Moldvarpdyr (Talpidae)

Moldvarpdyr har graveføtter med klør. Kan deles i underfamiliene Egentlige moldvarper, Nordamerikanske moldvarper, Moskusmus og stjernemoldvarper.

Orden Kaguanger/skjermflyvere (Dermoptera)

(gr. derma - hud; pteron - vinge; eng. flying lemurs/colugos)

Dyr som har svevehud mellom frambein og bakbein og langs kropp og hender fram til halen. De har sveveflukt, er nattaktive, og planteetere.

Familien Kaguanger (Cynocephalidae)

Plantespisere. Asia/Malaysia. Malyaskjermflyger (Cynocephalus/Galeopithecus variegatus). Filippinerskjermflyger (Cynocephalus volans).

Orden Flaggermus (Chiroptera)

(gr. cheir - hånd; pteron - vinge; eng. bats)

Flaggermus er tilpasset flyging ved å ha vinger med tynn flyvehud. Eneste pattedyr som kan fly, i motsetning til flyveekorn og skjermflygere som bare kan seilfly/sveve.  Flyvehuden (skinnfold) er utspent mellom fire forlengede fingre, kroppen og beina. Underarmen (radius) har velutviklet spolbein og redusert albuebein, og er mye lenger enn overarmen (humerus). Henger i tommelen med klo, og makronegl på 2. finger. Tommelen gir feste for flyvehuden som ligger foran underarmen, og brukes til forflytning. Flyvehund med meget velutviklet tommel. Nattlige nisjer og spiser nattflyvende insekter. Noen er predatorer som kan suge blod fra pattedyr (vampyrer). Flaggermus benytter ekkolokalisasjon ved 30-200 kHz. Prinsippet er lyddempning og tidsforskyvning. Når de flyr sender de ut korte pulser fra hodet med millisekunders varighet. Hver puls er frekvensmodulert dvs. starter ved f.eks. 100 kHz og synker raskt til 30 kHz. Mens de er på næringssøk sendes det f.kes. ut 10 pulser per sekund hvor antall pulser øker raskt når de identifiserer og nærmer seg et bytte. Avstanden mellom pulsene gjør at ekkoet fra hver puls kan registreres. Flaggermus har store ytre ører. Flaggermus som spiser frukt bruker syn og lukt istedet for sonar. I tropene er det mange nektarspisende flaggermus som pollinerer nattåpne blomster (chiropterofile planter).

    Flaggermus har parring om høsten og befruktning om våren. Noen flaggermus har trekkvandringer. Noen har vintersøvn i huler, grotter, gruveganger hvor det er høy luftfuktighet. 925 arter.

Underorden Storflaggermus (Macrochiroptera)

Australia, Malaysia og New Zealand. Fruktspisere. Langt kranium. Store øyne og små ører. Pekefingeren har klo.

Familien Flyvende hunder/kalong (Pteropidae)

Flyvende hund/kalong (Pteropus vampyurus). Bandulen (Pteropus giganteus).

Underorden Småflaggermus (Microchiroptera)

Hode med kort nese, små øyne og store ører. Pekefinger mangler klo. Kinntenner med spisse takker.

Familien Langhalete flaggermus/klaffneser (Rhinopomatidae)

Halen lang og fri. Egypt og India.

Familien Frihalete flaggermus/gravflaggermus (Emballonuridae)

Halen kort og fri.

Familien Haremunnflaggermus/fiskerflaggermus (Noctilionidae)

Framtenner i midten av forkjeven er store. Fanger fisk.

Familien Hullneser/striflaggermus (Nycteridae)

Lang hale. Nycteris thebaica på Korfu.

Familien Storøreflaggermus/falske vampyrer (Megadermatidae)

Storøreflaggermus har store ører sammenvokst ved basis, og oppovervendt vedheng på nesen. De har kraftige hjørnetenner, og kort hale.

Familien Ekte hesteskoneser (Rhinolophidae)

Hestesknoneser har hesteskoformet hudvedheng på nesen, kort hale, og mangler ørelokk. Rhinolophus.

Familien Bladhaker (Mormoopidae)

Familien Korthaleflaggermus (Mystacinidae)

Familien Rundbladneser/falske hesteskoneser (Hipposideridae)

Hudvedheng på nesen.

Familien Bladneser (Phyllostomatidae)

Bladformet vedheng på nesen. Har ørelokk. Stor spydnese (Vampyrum spectrum) spiser insekter og frukt. Kan deles i underfamiliene Kortnesede bladneser, Langtungede bladneser og Spydnesede bladneser.

Familien Tryneflaggermus (Craseonycteridae)

Familien Langbeinflaggermus (Natalidae)

Familien Furieflaggermus (Furipteridae)

Familien Skiveflaggermus (Thyropteridae)

Familien Sugeskålflaggermus (Myzopodidae)

Familien Egentlige vampyrer (Desmodontidae)

Egentlige vampyrer har kort nese med trekantet nesevedheng, store skarpe øvre fortenner. Egenlig vampyr (Desmodus rotundus) er blodsugende og kan overføre sykdommer som rabies og Chagas sykdom (trypanosomer). Knivskarpe fortenner lager kutt i epidermis og blottlegger blodkapillarer. Antikoagulerende middel hindrer blodet å levre seg, og flaggermusen kan lepje i seg blodet som deretter lagres i en modifisert mage.

Familien Glattneseflaggermus (Vespertilionidae)

Glattnesefallgermus er uten nesevedheng, har velutviklet hale og haleflyhud, og er insektspisere. Børsteflaggermus (Myotis mattereri). Dvergflaggermus (Pipistrellus pipistrellus) med tannformel 2 1 2 3/3 1 2 3 = 34. Gråskimlet flaggermus (Vespertilio discolor) med tannformel 2 1 1 3/3 1 2 3 = 32. Langøret flaggermus (Plecotus auritus). Nordisk flaggermus (Eptesicus nilssonii). Skjeggflaggermus (Myotis mystacinus).

Storflaggermus (Nyctalus noctula). Vannflaggermus (Myotis daubentonii).

Familien Buldoggflaggermus/foldeleppede flaggermus (Molossidae)

Buldoggflaggermus har foldet og bøyelig overleppe, flat nese, store ører, velutviklete bein, og kan bevege seg på bakken. Tadarida.

Orden Gomlere (Xenarthra/Edentata/Pholidota)

(gr. xenos - inntrengende; arthron - ledd; eng. pangolins)

Mangler tenner (maurslukere) eller har reduserte og tilbakedannete tenner uten emalje og røtter. Første brystvirvel og lendevirvel har xenarthral leddforbindelse, en ekstra leddforbindelse mellom lendevirvlene. Dette gir mer styrke i korsryggen som kan være en fordel ved graving. De har enkelt kranium uten fortenner og hjørnetenner. Livmoren er primitiv og delt, en utvikling fra dobbelt livmor hos pungdyr. Kjønns- og endetarmkanal har felles åpning. Analkjertler inneholder duftsektret. Testiklene ligger i buken, og penis er liten.  Klørne er velutviklete. Skjelldyr hører hjemme ordenen Pholidota.  Gomlere har utviklet seg i to linjer: underorden HPalaenodonta uten panser og underorden Xenarthra som har utviklet seg til dagens gomlere.  29 arter.

Familien Grottedovendyr (Mylodontidae)

Utdødde.

Familien Kjempedovendyr (Megatheriidae)

Utdødde.

H Glyptodontidae

Utdødde.

Familien Maurslukere (Myrmecophagidae)

Maurslukere har lang rørformet snute, lang kropp med velutviklet skjelldekket hale. De har liten rund munn uten tenner, med lang klebrig tunge, og klebrig spytt.  Stor maursluker (Myrmecophaga jubata) i S-Amerika. Tamandua (Tamandua).

Familien Dovendyr (Bradypodidae/Megalonychidae)

Dovendyr lever i trær, har trege bevegelser, flatt ansikt, og henger med ryggen ned i krokformete klør. Det er en reduksjon i antall tær. Hårene er rettet mot ryggsiden slik at vannet lettere renner vekk. Grønn farge på hårene i fuktig vær skyldes blågrønnbakterier. Fem og fire jeksler henholdsvis i over- og underkjeve.  Tretået dovendyr (Bradypus tridactylus). Totåete dovendyr (Choloepus).

Familien Beltedyr (Dasypodidae)

Beltedyr har belter bestående av tre harde skjold/plater som dekker hode, forkropp og bakkropp, og mellom disse mindre plater. Lemmenes ytre sider er dekket av plater. De har gravebein. Nibåndet beltedyr/armadillo (Dasypus novemcinctus) hører med til langsnutebeltedyr. Armadillo føder 4 eneggete unger. Børstebeltedyr (Chaetophractus). Kappebeltedyr (Chlamyphorus). Seksbåndbeltedyr (Euphractus; Priodontes; Zaedyus) Trebåndbeltedyr (Tolypeutes).

Orden Skjelldyr (Pholidota)

(gr. pholis - hornskjell; eng. pangolins)

Familien Skjelldyr/pangoliner (Manidae)

Skjelldyr har kroppen dekket av hornaktige taklagte skjell, unntatt deler av ansiktet, buk og innsiden av lemmene. Forbeina har lange klør brukt til klatring og graving. De har lang snute med små nesebor, og lang tunge og stor spyttkjertel som skiller ut klebrig spytt. Ørene er reduserte, og kraniet er uten tenner og tyggemuskler. De piser termitter og maur, som males opp i hornaktig magesekk. Lever i Afrika og SØ-Asia. Skjelldyr/Kinesisk pangolin (Manis pentadactyla).

Orden Haredyr/Dobbelttannede gnagere (Lagomorpha)

(gr. lagos - hare; morphe - form)

Haredyr har egen utviklingslinje fra gnagere. Bakbeina er lenger enn forbeina, og tilpasset løping og hopping. Tågjengere. Halen lite utviklet. Tannformel er 2 0 3 2/1 0 x x dvs. to framtenner, 3 uekte og 2-3 ekte kinntenner i hver overkjevehalvdel. Hver underkjevehalvdel har en fortann, 0-1 uekte kinntenner og 2-3 ekte kinntenner. Fortennene er helt dekket av emalje. Det er ekstra stifttenner i overkjeven. Overleppen er kløvet og bevegelig. Neseborene er som smale sprekker. Halen er redusert. Urinrør og endetarm ender i felles kloakk. Haredyr har dobbel fordøyelse, samt koprofagi hvor flytende ekskrement spises fra tarmåpningen. Det er en stor blindtarm mellom tynntarm og tykktarm til nedbrytning av cellulose. 80 arter.

Familien Harer og kaniner (Leporidae)

Bakbeina lange. Lange ytre ører. Behåring på fotsålene. Forbein med 5 tær og bakbein med 4 tær. Harer med bein tilpasset løping og kaniner til graving. Hareunger mer utviklet enn kaninunger ved fødsel. Tre ekte kinntenner. Slektene Bustkanin (Caprolagus); Buskmannhare (Bunolagus); Duskhalekaniner (Sylvilagus); Egentlige harer (Lepus); Rødkaniner (Pronolagus).

Nordisk hare (Lepus timidus) med opptil 3 ungekull per år. Tannformel 2 0 3 3/1 0 2 3 = 28. Hannen kalles ramler og hunnen kalles sette. Villkanin (Oryctolagus cuniculus). Myxomatosevirus ble brukt til å holde bestanden av kanin i Australia. Sørhare/felthare (Lepus europaeus).

Orden Pipharer (Hyracoidea/Ochotonidae)

(gr. hyrax - skrue)

Ørene korte og brede. Pipende lyd. Små dyr hvor bakbein ikke er spesielt lange. En mindre jeksel i hver overkjevehalvdel enn harer. Lever i Afrika og Syria.

Orden Springspissmus/elefantspissmus (Macroscelidae)

(gr. makros - stor; skelos - bein; eng. elephant shrews)

Hoppende med lange bein. Lang snute. Lever i Afrika. Felles opphav med haredyr. Elephantulus; Rhynchocyon

Orden Enkelttannede gnagere (Rodentia)

(l. rodere - gnage; eng. rodents)

Lever i alle typer biotoper. Fortenner som vokser kontinuerlig. Tannformel 1 0 x x/ 1 0 x x, med vanligvis 22 tenner. Dvs. i hver overkjevehalvdel 1 knivskarp fortann med åpen rot, 0-2 uekte kinntenner og 2-3 ekte kinntenner. I hver underkjevehalvdel 1 fortann, 0-1 uekte kinntenner og 2-3 ekte kinntenner. Kinntenner har foldete eller knudrete tyggeflater. Fortenner uten emalje på baksiden. Fortennene slipes mot hverandre. Motsatt lagomorfene plasseres overtennene innenfor undertennene. Leppene kan plasseres bak fortennene for å hindre uønsket gnagemateriale inn i munnen. Fem tær. Sålegjengere (primitiv egenskap). Vanligvis korte bein. Forbeina kortere enn bakbeina. Forskjellig utforming av halen. Bever bruker halen til svømming. Forøvrig kan halen være utformet som balanse- eller gripeorgan.  Dobbel livmor. Stor formeringskapasitet, med bestandsvariasjoner. Delt i underordnet etter bygningen av kjevemusklene, hvor tyggemuskelen utformet til gnaging og tygging. Vanligvis stor blindtarm for bakteriell nedbrytning av cellulose. Hamstere, kengurumus og kinnposerotter med kinnposer. Lager lyd fra 20-40 kHz. Mange skadedyr. 1935 arter.

Underorden Ekornlignende gangere (Sciuromorpha)

I hver overkjevehalvdel 5 kinntenner og underkjevehalvdel med 4 kinntenner. 5 tær på forbein og bakbein. Tyggemuskelen strekkes foran øyet til nesebeinet.

Familien Beverekorn/fjellbevere (Aplodontidae)

Klumpet kropp med tykt hode og kort hale. Beverekorn (Aplodontia rufa) lever i USA/Canada.

Familien Ekorndyr (Sciuridae)

Lever i trær. Lange tær med klør. Korte forbein med 4 tær og rudimentær tommel, som imidlertid kan være utformet som klo hos præriehunder eller som negl hos murmeldyr. Bakfot med 4 eller 5 tær. Lang busket hale som styreorgan. Alpemurmeldyr (Marmota marmota) med vintersøvn. Ekorn (Sciurus vulgaris) med tannformel 1 0 2 3/1 0 1 3 = 22. Gråekorn (Sciurus carolinensis). Flyveekorn (Pteromys volans) med utspent hudfold mellom forbein og bakbein. Kjempeflygeekorn (Petaurista). Murmeldyr (Marmota). Sisel (Citellus/Spermophilus citellus). Østlig chipmunk (Tamias striatus). Praktekorn (Callosciurus). Præriehunder (Cynomus). Treekorn (Sciurus). Jordekorn (Spermophilus).

Familien Kinnposerotter (Geomyidae)

Klumpete dyr med graveføtter som lever i jordhuler. Kinnposer. Små øyne og ører.  Præriekinnposerotte (Geomys bursarius).

Familien Kengurumus/taskemus (Heteromyidae)

Kinnposer. Stort hode med lang nese og store øyne. Lange bakbein. Dvergkengurumus (Microdipodops). Egentlige kengurumus (Dipodomys). Graspiggspringmus (Liomys). Lommespringmus (Perognathus). Piggkengurumus (Heteromys).

Familien Bevere (Castoridae)

Bevere lever i vann, er klosset på land, og har skjelldekket bred og sammentrykket hale. Klørne på bakføttene har svømmehud. Ytre kjønnsorganer og analåpning er omgitt av hudfold som tilpasning til liv i vann. Bevere bygger demninger som gir dammer, og de kan felle store trær. Hannen og hunnen lever monogamt. Menneske og bever er de dyrene som mest påvirker sine omgivelser med sin adferd. Duftsekret (bevergjel) fra analkjertler. Bever (Castor fiber) med tannformel 1 0 1 3/1 0 1 3 = 20. Nordamerikansk bever (Castor canadensis).

Familien Pigghaleekorn/skjegghaleekorn/tornhaleekorn (Anomaluridae)

Pigghaleekorn har taklagte hornskjell ved basis av halen gir støtte ved klatring. To ektra ribbein. Tornhaleekorn med glideflukt. Egentlige tornhaleekorn (Anomalurus). Dvergtornhaleekorn (Idiurus).

Familien Springharer (Pedetidae)

Springharer har kraftige bakbein med 4 hovdyrlignende klør. Mangler stortå. Øyne og ører er store. S-Afrika. Springhare (Pedetes capensis).

Underorden Rottelignende gnagere/musedyr (Myomorpha)

Ytre og dyp tyggemuskel vendt forover tilpasset gnaging. De fleste med 3 kinntenner.

Familien Hamsterlignende gnagere (Cricetidae)

Kort hale ikke skjellkledd, men håret. Ørene skjult i pelsen.

Hver kjevehalvdel med 3 kinntenner. Tenner med åpne eller lukkete røtter. Bisamrotte (Ondaira zibethicus ?). Europeisk hamster (Cricetus cricetus). Fjellrotte (Microtus ratticeps). Halsbåndlemen (Dicrostonyx). Lemen (Lemmus lemmus) med masseforkomst i sykluser. Sist i Sør-Norge 2001. Skoglemen (Myopus schisticolor) Gråsidemus (Clethrionomys rufocanus). Hvitfotrotte (Peromyscus). Klatremus (Clethrionomys glareolus). Markmus (Microtus agrestis). Rødmus (Clethrionomys rutilus). Vånd (Arvicola terrestris). Ørkenmus/Gerbiler (Gerbillus).

Familien Blindrotter (Spalacidae)

Tilpasset graving. Rudimentære øyne.

Familien Rotrotter (Rhizomyidae)

Tilpasset graving.

Familien Mus/rottedyr (Muridae)

Lang hale med hornskjell og stive hår mellom skjellene. Store ører og øyne. Altetende. Relativt spiss nese. Kinntenner knudrete med lukkete røtter. Deles i underfamiliene: Australske vannrotter (Hydromyinae); Blindmus (Spalacinae); Den nye verdens rottedyr/amerikanske rottedyr (Hesperonyinae); Hamstere (Cricetinae); Hamsterrotter (Cricetomyinae); Lemen og korthalemus (Microtinae); Madagaskarrotter (Nesomyinae); Mankerotter (Lophiomyinae); Muldvarprotter (Myospalacinae); Piggsyvsovere (Platacanthomyinae); Rotrotter/bambusrotter (Rhizomyinae); Rotter og mus (Murinae); Tremus (Dendromurinae); Ørerotter (Otomyinae); Ørkenrotter (Gerbellinae). Brun rotte (Rattus norvegicus). Husmus (Mus musculus). Lemen (Lemmus). Liten skogmus (Apodemus sylvaticus). Markmus (Microtus agrestis). Sort rotte (Rattus rattus). Stor skogmus (Apodemus flavicollis).

Familien Sovemus/syvsovere (Gliridae)

Klatrende. Vintersovere. Tommelfinger med liten flat negl. Hver kjevehalvdel med 1 uekte kinntann og 3 ekte kinntenner. Mangler blindtarm. Hasselmus (Muscardinius avellanarius). Syvsover (Glis glis).

Familien Kasakhsyvsovere/ørkensovere (Seleviniidae)

Kasakhsyvsover (Selevinia betpakdalensis).

Familien Steppemus/Hoppemus (Zapodidae)

Overkjevehalvdel med 1 uekte kinntann og 3 ekte kinntenner. Underkjevehalvdel med 3 ekte kinntenner. Bjørkemus (Sicista betulina) har vintersøvn, og tannformel 1 0 1 3/1 0 0 3. Steppemus (Sicista subtilis).

Familien Springrotter/springmus (Dipodidae)

Korte forlemmer og lange bakbein. Ørkenspringrotte/Jerboa (Jaculus jaculus).

Underorden Marsvinlignende gangere (Hystricomorpha/Caviomorpha)

Dyp tyggemuskel for gnaging går fra underkjeve fram via åpning i kjevebeinsbuen med feste i snuten. Ytre tyggemuskel lukker kjevene. Lang drektighetstid.

Familien Jordpinnsvin/hulepiggsvin (Hystricidae)

Dyrene er dekket av lange pigger, og har bein med graveklør. Børstehalepiggsvin/kvastpiggsvin (Atherurus). Indonesisk hulepiggsvin (Thecurus). Mankehulepiggsvin/korthalepiggsvin (Hystrix). Hulepiggsvin (Hystrix crustata).

Familien Beverrotter/sumpbever (Myocastoridae/Capromyidae)

Lang hale. Kinntenner med dype emaljefoldinger. Beverrotte/nutria/sumpbever (Myocastor coypus).

Familien Marsvin (Caviidae)

Marsvin har forlemmer med 4 tær og baklemmer med 3 lange tær. Kinntennene har åpne røtter. Dyrene mangler hale.  Egentlige marssvin (Cavia). Klippemarsvin (Kerodon). Maraer (Dolichotis). Ørkenmarsvin (Microcavia). Vilt marsvin (Cavia cutleri) i Peru. Tamt marsvin (Cavia porcellus).

Familien Flodsvin (Hydrochoeridae)

Flodsvin har tær med svømmehud, og klørne er hovlignnende. Bakerste kinntann i overkjeven er forstørret. Flodsvin/kapybara (Hydrochoerus capybara) er den største nålevende gnager, og lever i S-Amerika.

Familien Agutier/gullharer (Dasyproctidae)

Agutier har kort hale, lange bein, og hovlignende klør tilpasset løping. Paca (Cuniculus paca).

Familien Chinchillarotter (Abrocomidae)

Familien Haremus/chinchillaer (Chinchillidae)

Ekte chinchilla (Chinchilla chinchilla).

Familien Kamfingerrotter/gundimus (Ctenodactylidae)

Kamfingerrotter lever i Afrika på ørkenklipper, har korte bein og hale, samt store øyne.

Familien Klipperotter (Petromyidae)

Familien Pakaranaer (Dinomyidae)

Pakaranja (Dinomys branickii)

Familien Pakaer (Agoutidae)

Lange bein.

Familien Trepiggsvin (Erethizonidae)

Trepiggsvin er klatrende med krokete klør, fotsålene har vorter, og dyrene er piggete. Snohalepiggsvin (Coendu; Sphiggurus). Nordamerikansk trepiggsvin (Erethizon dorsatum).

Familien Trompetrotter (Octodontidae)

Familien Piggrotter (Echimyidae)

Familien Kamrotter/tuco-tucoer (Ctenomyidae)

Kamrotter har børster ved basis av klørne.

Familien Rørrotter/sivrotter (Thryonomyidae)

Lever i Afrika.

Underorden Moldvarpgnagere (Bethyergoidea)

Usikker systematisk plassering.

Familien Moldvarpgnagere/sandgravere (Bathyergidae)

Moldvarpgnagere har framoverrettede fortenner til gnaging i jord. De har kort hale, og rudimentære øyne. Leppene er foldet og hindrer jord å komme inn i munnen. Lever i sydlige Afrika. Nakenrotte (Heterocephalus glaber) med naken kropp. Strandgraver (Bathyergus).

Andre grupper av høyerestående pattedyr er rovdyr, sel, jordsvin, elefanter, klippegrevlinger upartåete hovdyr, partåete hovdyr, hvaler, sjøkuer (sirener, manater), trespissmus og primater (herredyr).

Teksten er hentet fra pattedyr

Tilbake til hovedside

Publisert 15. jan. 2019 10:06 - Sist endret 15. jan. 2019 10:06