Apomorf

Apomorf (gr. apo - bort fra; morphe - form) - Apomorfi. En evolusjonsmessig avledet karakter eller egenskap. Brukes i kladistikk og fylogenetiske studier av evolusjonært slektskap med slektsskapstrær.

En synapomorfi (gr. syn - delt; apo- avledet; morph- form) er en avledet egenskap som er delt mellom flere taxa. En plesiomorf er en mer opprinnelig (primitiv) egenskap.

Beina som danner strukturen hos fugl og pattedyret flaggermus er homologe organer fra en et felles opprinnelig firebeint opphav, mens derimot fuglevingen med fjær og flaggermusvingen med hudlapper har utviklet seg uavhengig av hverandre. Beinstrukturen er en opprinnelig egenskap, men den ytre vingestrukturen er en avledet egenskap som deles av flere organismer.

Virvelsøylen hos virveldyrene (vertebratene) er en delt avledet egenskap, en synapomorfi. Både menneske, okapi og giraff har syv halsvirvler, men utviklingen hos giraff skjer over lenger tid som gjør at halsvirvlene blir større og lengre (heterokrony).  Innen evolusjon og utviklingsbiologi er heterokrony (gr. heteros - andre; chronos - tid) forskjell i starttidspunkt og varighet for en utviklingsprosess i en organisme sammenlignet med en annen organisme, noe som gir forskjeller i form og størrelse, selv om de har samme opprinnelse. Begrepet heterokrony ble innført av Ernest Haeckel i 1875, og ble i 1830 videreutviklet av embryologen Gavin de Beer 

Et takson er monofyletisk hvis inneholder opphavet og alle etterkommere, hvis det ikke er et felles opphav er det polyfyletisk (gr. polys - mange). En gruppe med ikke alle etterkommere er parafyletisk (gr. para - ved siden av). 

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:08 - Sist endret 8. des. 2019 10:59