Taxon

Taxon fl. taxa (gr. taxis - orden) - Takson. Definert enhet i systematisk biologi. Generell term for en taksonomisk kategori. Navn på en gruppe organismer i en klassifisering. Art (species), slekt (genus), familie (familia), orden (ordo) og klasse (classis), rekke og rike er alla kategorier (taxa) i et hierarki. Alle kategoriene bortsett fra art varierer med hvilken systematisk skole som benyttes innen taksonomi.

Et takson er en gruppe organismer og via utviklingslinjer er organismene koblet sammen i tid. Ved overføring av DNA fra forelderplante til avkom kan DNA bli modifisert ved rekombinasjoner og mutasjoner, og i tillegg skjer evolusjonær forandring via genetisk drift (tilfeldig genetisk endring) og naturlig seleksjon som gir adapsjon, tilpasning til det stedegne miljø. Bestemmelse, identifisering og klassifisering av plantearter har vært basert på nomenklatur og skillekarakterer i dikotome bestemmelsesnøkler med en rekke valg mellom to forskjellige utsagn. Eksempler på skillekarakterer er form, størrelse og farge på blad, blomster og frukt. Evolusjonære utviklingslinjer i blomstene er fra undersittende til oversittende blomst, redusert antall blomsterdeler e.g. fra mange til få pollenblad, fra radiærsymmetri til ensymmetriske (zygomorfe blomster). Fra vindpollinering til insekts-, fugl- og pattedyrpollinering.  Nomenklatur er formell navnsetting på taksa etter regler gitt av International Code of Botanical Nomenclature.  Alle taksa har bare ett vitenskapelig navn. En fylogenetisk klassifisering er basert på en evolusjonshistorie, mens fylogenetisk klassifisering er basert på likheter. Et fylogenetisk tre (kladogram) er et greinet diagram formet som en trekrone med stamme og rot basert på utviklingslinjer og evolusjonsmønsteret fra opphavet, basert på opprinnelige (primitive, plesiomorfe) og avledete (avanserte, apomorfe) skillekarakterer. En apomorfi representerer en evolusjonær nyhet, og en apomorfi som kobler sammen to eller flere linjer kalles en synapomorfi. En apomorfi koblet til bare en utviklingslinje kalles autapomorfi. Lengden av greinene i treet avhenger av antall forandringer (apomorfier) som skjer over tid. Ofte er det korrelasjon mellom skillekarakterer. Punkter i treet hvor en klad (grein) deler seg i to kalles en node. Tidsaksen er relativ. Det skjer splitting av taksa, men to taksa kan i visse tilfeller danne hybrider med fertilt avkom som danner en ny utviklingslinje.  Homologi er likheter som skyldes felles opphav, mens likheter mellom taksa som ikke bare skyldes felles opphav kalles analoge eller homoplasi. Homoplasi kan skyldes konvergens (parallelisme), hvor samme form utvikles som resultat av felles omgivelsesfaktor.

Konvergens er uavhengig evolusjon av like egenskaper. F.eks. tørke i ørken gir like sukkulente planter tilpasset tørke, vannsparing og CAM-metabolisme både i kaktus med bladtorner fra kortskudd og stammesukkulente euphorbiaceer med torner fra modifiserte akselblad/stipuler, selv om disse plantefamiliene ikke har felles opphav.  Samme seleksjonspress, beiting fra herbivore, gir torner med forskjellig evolusjonært opphav. Seleksjonspresset tørke gir sukkulens.  Homoplasi kan også skylder evolusjonær reversering med tap av avledete karakterer og reetablering av den opprinnelige formen.

Fylogenetisk systematikk kalles kladistikk, og man tilstreber å finne monofyletiske taksa hvor alle artene har felles opprinnelse og alle er etterkommere etter et felles opphav. I motsetning til parafyletiske taksa som omfatter opphavet, men ikke alle etterkommerne, og polyfyletiske taksa som omfatter flere atskilte grupper med forskjellige opphav.  Et kladogram (greiningstre)  starter med valg av takson som hører med til inngrupper og så velger man en eller flere utgrupper som brukes til å danne rot i evolusjonstreet.  Ved valg av kladogram bruker man parsimoni og Ockhams høvel: gitt to eller flere konkurrerende hypoteser så velger man den enkleste. Forskjellige statistiske informatikkmetoder brukes til å klassifisere nukleotidsekvensdata e.g. klyngeanalyse, bootstrapping, Bayesiansk inferens, Markov-kjeder og MonteCarlo-teknikker.

Noe av teksten er hentet fra Botanikk

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:54 - Sist endret 13. juli 2020 06:44