Pungdyr

Pungdyr (marsupialer, Marsupialia, gr. marsypion - liten pung) er vivipare og placentale pattedyr (Metatheria, gr. meta - etter; thera - vilt dyr).

 Pungdyrene kan være plantespisere, insektspisere eller rovdyr, de er vivipare, og finnes i Australia og S-Amerika. Begge ovariene lager egg som fraktes til livmora. Pungdyrene har en primitiv placenta kalt plommesekkplacenta (choriovitellin placenta).  Hunnen har en ventralt plassert pung (marsupium) dannet av sammenvokste hudfolder.  Embryoutviklingen er kort, og embryo (blastocysten) omgis av en skallmembran og flyter først i livmorvæsken hvor det etterhvert legger seg inntil livmorveggen, hvor ungen får næring fra plommesekken og fra kjertler i veggen til livmora. Den lille ikke ferdig utviklete ungen vandrer fra kjønnsåpning til pungen ved pattene, og utviklingen fullføres i en marsupialpung. Pungen er en hudfold med åpning foran hos kenguruer og pungaper og som omgir en fordypning i kroppen hos hunnen. Hos noen har pungen åpning bak.  Forbeina er utviklet og ungen må komme opp i pungen ved egen hjelp, hvor den suger seg fast i spenene (melkevortene). .  Den nyfødte ungen er blindeog  ruker klørne på forbeina til å kravle fra kloakken opp i pungen mens hunnen ligger på ryggen krummet sammen. Ungen følger et slikkespor som veiviser. I pungen suger den uutviklete ungen seg fast i en melkevorte. I seinere stadium kan ungen bevege seg ut og inn i pungen.  Tannsettet er spesielt, og forskjellig fra pattdyr. Etter fødselen blir blir moren gravid på nytt, men blastocysten går inn i hvile (embryonal diapause), og utvikles først når forrige unge forlater pungen. Underkjevehjørnet (processus angularis) er innbøyd. Ganehulen er liten og det er flere små hull i ganebeina. Pungdyrene har dobbel vagina og uterus. Et par pungbein finnes i bukveggen foran skambeinet og til disse har feste for musklene til sugevortene. Forbeina enkelt utformet og har fem kloformete fingre. Bakbeina er spesialiserte, blant annet til hopping . Hos relevende arter er utviklet som greiperedskap hvor første tå mangler klo. Hos bakkelevende former er første tå forsvunnet.  

    Alle pungdyrene finnes i Australia, men opossum/pungrotte (Didelphidae) finnes i Amerika. Den Australske kontinentalplaten inkludert syddelen av Ny-Guinea har vært isolert og drev nordover inntil dagens plassering. Dette har gitt mulighet for utvikling av pungdyrene med liten konkurranse fra placentale pattedyr. 260 arter.

Familien Punghyener (Borhyaenidae)

Fossile. Punghyener. Sabeltanntigere.

Familien Pungløver (Thylacoleonidae)

Fossile.

Familien Diprotodontier (Diprotodontidae)

Fossile svært store pungdyr.

Underorden Flerfortannete (Polyprotodonta)

Pungdyr med minst 4 fortenner i underkjeven.

Familien Pungrotter/opossumer (Didelphidae)

Rottelignende primitive pungdyr som er flinke til å klatre. Nordamerikansk opossum (Didelphis marsupialis). Pungoter (Chironectes) med svømmehud mellom tærne på bakfoten.

Familien Inkaspissmus (Caenolestidae)

Mangler pung. Lever i Andesfjellene. Caenolestes.

Familien Chilopungrotte (Microbiotheriidae)

Familien Pungharer (Thylacomyidae)

Familien Maurpungdyr (Myrmecobiidae)

Numbat/maurpungdyr (Myrmecobius fasciatus) spiser termitter.

Familien Pungulv (Thylacinidae)

Pungulv (Thylacirus cynocephalus).

Familien Rovpungdyr/pungmår (Dasyuridae)

Lever på jorda eler i trær. Rovdyr/insektspisere. Hårkledt halle som ikke virker som gripehale. Pungdjevel (Sarcophilus harrisi). Vanlig pungmår (Dasyurus quoll).

Familien Pungmoldvarper (Notoryctidae)

Molvarplignende tilpasset graving. 3. og 4. finger på forlemmene har kraftige graveklør. Mangler ytre øre og øynene er rudimentære. Pungmoldvarp (Notoryctus).

Familien Punggrevlinger (Peramelidae)

Spiss, smal nese, og graver i jord. Punggrevlinger (Perameles; Thylacis).

Underorden Fåfortannete (Diprotodonta)

Pungdyr med 2 store framoverrettede fortenner i underkjeven.

Familien Kuskuser/pungrever (Phalangeridae)

Pungrev (Trichosurus).

Familien Koala/pungbjørn (Phascolarctidae)

Koala (Phascolarctos cinereus) lever i Ø-Australia. Spiser kun skudd fra Eucalyptus.

Familien Flygepungekorn (Petauridae)

Flyvepungekorn (Petaurus).

Familien Snabelpungdyr (Tarsipedidae)

Snabelpungdyr/honningpungmus (Tarsipes rostratus).

Familien Dvergpungsovere (Burramyidae)

Familien Snohalepungekorn (Pseudocheiridae)

Familien Rottekenguruer (Potoroidae)

Familien Vombater (Phascolomidae)

Jordlevende gnager med graveklør. Framtenner uten emalje på baksiden. Nakenneset vombat (Vombatus ursinus).

Familien Kengurudyr (Macropodidae)

Kengurudyr har kraftig bygget bakbein og hale, og hopper på en energiøkonomisk måte ved at noe av den mekaniske energien lagres i beina. Pungen er velutviklet. Kenguruene tygger bakfra og fram, i motsetning til drøvtyggerene som tygger fra side til side. Både kenguru og elefanter får lett nedslitte tenner, men de kan erstattes av nye fra en rekke med kinntenner.

Rød kjempekenguru (Macropus rufus). Rødhalset Wallaby (Protemnodon rufogrisea). Kan deles i underfamiliene Egentlige kenguruer, moskuskenguruer, rottekenguruer, og trekenguruer. Tenkile også kalt Scotts trekenguru (Dendolagus scottae) i familien Macropodidae lever endemisk på Papua New Guinea, og er en av flere arter trekenguruer som er truet av utryddelse. 

Teksten hentet fra pattedyr

Tilbake til hovedside

 

Publisert 15. jan. 2019 09:50 - Sist endret 12. sep. 2023 10:27