Hos pattedyr har bipedalisme utviklet seg uavhengig av hverandre hos flere dyregrupper. Hos pungdyr mkropodider /kengurudyr (Macropodidae). Kengururotter i slekten Dipodomys (Dipodomyinae) i orden Rodentia. Springharer i slekten Pedetes. Australske hoppemus i slekten Notomys som ikke er pungdyr men gnagere. Noen arter pangoliner er bipedale. Tribus homininer i slekten Homo og australopitheciner. I Trias var det bipdale archosaurer. Fuglene er etterkommere etter bipedale dinosaurer. Struts er en meget rask bipedal løper. Noen reptiler løper på to bein når de skal bevege seg raskt. Flere trelevende (arboreale) gibboner og indrier beveger seg på to bein når de er nede på bakken eller løper over lange avstander. Bipedalisme gjør at hodet kommer høyere og får mer oversikt. Bjørn som står på to bein for å speide og få oversikt over omgivelsene. Sjimpanser, bonoboo, gorilla, gibboner, bavianer, rotter, bever, jordekorn og surrikater kan stå på to bein i speideposisjon. Tobeinte får tak i mat som befinner seg høyere opp, lettere å høste frukt i oppreist stilling.
Pipedalisme hos mennesket har en ca. 4 millioner år evolusjonshistorie. Adaptering for bipedalisme og adaptering for løping skjedde sannsynligvis atskilt. Fra fossiler av hofter og bein er det indikasjoner at menneskets forfedre for 4 millioner år siden fikk økt overlevelse ved å kunne reise seg opp på to bein i habitatene på grassletter og skoglandskap for den måten kunne få oversikt over mulige byttedyr og farer.
Australopithecus anamensis var en hominide som levde for mellom 4.3 og 4.8 millioner år siden i Turkana og Riftdalen i Øst-Afrika i klima med varierende regntid og tørketid i et åpent savannelandskap med grassletter.
Man antar at Australopithecus africanus som levde ii den sørlige delen av Afrika for 3-2 millioner år siden, i overgangen mellom Pliocen og Pleistocen stod og gikk som dagens mennesker, dvs. bipedal for 2 millioner år siden.
Hofteleddet blir utsatt for mekanisk press og det oppreiste menneske Homo erectus som levde for 1.8 millioner – 70000 år siden hadde brede hoftebein med samme form som dagens mennesker som gjorde at de både kunne gå, løpe og klatre. Fossiler fra afrikanske Homo ergaster og asiatiske Homo erectus betrakes av noen som å tilhøre same takson sensu stricto eller å være samme art Homo erectus sensu lato, og etterkommere etter Homo habilis. Det var flere underarter av det oppreiste menneske (Homo erectus) underartene ssp. erectus (Javamennesket), ssp.pekinensis (Pekingmennesket fra Kina), ssp. soloensis (Solomennesket fra Java Indonesia), ssp. ergaster, ssp.georgicus, (georgiamennesket fra Dmanisi, Georgia ) og ssp. tautavelensis. (tautavelmennesket fra Tautavel i Frankrike).
Fange bein i et tilpasset bekken (pelivs) gjorde at man kunne ta lengere skritt og bevege seg raskere enn konkurrenter. Fordeler ved å gå på to bein var å kunne bære og fra bakkeniå plukke frukt fra lavt hengende greiner uten å måtte klatre. Gå på to bein ga en mer fryktinngytende positur og ga raskt og effektiv oversikt over steppelandskapet. Den S-formete ryggsøylen virker som en støtpute mens man går eller løper og er en unik egenskap hos mennesket.
For hvert gå- eller løpeskirtt utstår man et lite øyeblikk bare på ett bein og foretar et kontrollert fall forover før man tar seg i mot med å sette fram det andre beinet og legge tyngden over på det. Stå på ett bein gir stort mekanisk press på kneleddet som måtte forsterkes med sener og korsbånd ogbeinet bli tykkere like under kneleddet Hvis man trykker fingrene inn like over hoftekammen på begge hoftene og står på ett bein av gangen kan du kjenne hvordan man kan gå ved å trekke seg sammen musklene festet innover hofteskålen.
Bipedalisme medførte endring i ryggsøylen med plassering av det store hullet (foramen magnum,) i bakhodebeinet hvor ryggmargen forlater kraniet. S-formet ryggsøyle, som i dag gir mange ryggproblemer. Større fotsåler krever sterke beinmuskler, spesielt i hoftene med økt størrelse på de store setemusklene (gluteus maximus), Oppreist stilling gir bedre kontroll med pusting og gassutveksling.
Seksuell dimorfi i lendevirvler for kvinner for å kunne bære foster under graviditet. Smalt bekken gir fordel ved å gå på to bein, reduserer vaggegåing, men gir ingen fordel ved fødsel. Gå på to bein resulterte i vanskeligere og mer smertefull fødsel som krever hjelp. Primatene føder under uten hjelp, men som oftest ikke så hos mennesker Smalere hofter og endring i vinkelen på bekkenet (pelvis) kombinert med et stort hode med fleksible fontaneller som skal igjennom en trang felles kopulerings- og fødselskanal ga fødselsutfordringer. Det er mange teorier om utvikling av bipedalisme hos slekten Homo.
Savanneteorien for homoniner som beveget seg på savannen og grassletter i Afrika ga fordeler med opprett gange på to føtter. Den amerikanske paleoantropologen Daniel Lieberman som har gjort studier av evolusjon av hode og kroppen hos menneske og bipedalisme. Biomekaniske aspekter ved fødsler hos kvinner og hvordan muskelbevegelser påvirker skjelettet. Spesielt evolusjon av utholdenhetsløping. Hvordan menneske uten pels på savannen kunne unngå varmedøden fra varmen produsert i metabolismen og løpe i hjel dyr med pels.
Økt bevegelsesteori som sier at det er raskere å bevege seg på to bein enn fire som tetrapodene. Kombinert med redusert behåring og pels ga dette mulighet til å løpe i hjel byttedyr på savannen som etter hvert vil kollapse fordi de ikke klarer å kvitte seg med varmen fra metabolismen.
Termoreguleringshypotese med lettere å kvitte seg med varme og puste i oppreist stilling.
Kopuleringshypotesen hvor bipedalisme gir mulighet til å gjennomføre seksuelt samleie i flere og varierte kroppsposisjoner også ansikt til ansikt som kan ha bidratt til økt sosialt samhold.
Bærehypotesen hvor pipedale får hendene fri til å bære.
Forsvarshypotesen hvor oppreist stilling til forsvar og advarsel kombinert med aposematisme og kroppsmaling. Gripehender gir mulighet til å bruke våpen i kamp
Akvatisk ape hypotesen fremsatt av en walisiske entropologen Elaine Morgan (1920-2013)hvor det er mer energieffektivt å gå på to bein i vann, kombinert hvorfor pelsen også forsvant. Viktig for evolusjonen i den akvatiske fasen i epkene Miocen og Pliocen. Elaine Morgan påpekte viktigheten av kvinnen i evolusjon av mennesket og skrev boka The descent of woman (1972) med et tydelig hint til Darwin, Elaine Morgan utga flere bøker og publikasjoner innen evolusjonær antropologi, blant annet Theaquatic ape (1982), The scars of evolution (1990), The aquatic ape gypothesis (1997) ), Falling apart: the rise and decline of urban civilization (1976) og The naked darwinist (2008).
Det tobeinte menneske
Ved å gå barbeint blir det dannet et tykt lag med tykk overhud (træl) under føttene. I kaldere klima ble det utviklet beskyttende fottøy av skinn fra fisk, krypdyr eller pattedyr, samt never (jfr. birkebeiner), bark og tre fra vedplanter. Flint ble brukt til avskraping av fett og protein på innsiden av skinnet. Etter hvert kom metoder for garving av skinn basert på bark fra trær til fjerning av protein. Sandaler, sokker, sko, støvler, tresko. Bipedalitet ga innovasjon av flere typer fremkomstmidler: ski og truger med diverse festanordninger til foten, og. I nyere tid velociped, sykkel (jfr. to pedaler), skøyter, sparkstøtting, sparkebrett og sparkesykkel. Bipedalitet og kasteteknikker innen idrett.
Tobeint gange med sving av armene som er reminisenser fra den gang vi gikk på fire bein. Armene beveger seg som om de var forbein. Forsøk å gå ned i snøen eller på en myk sandstrand på fire bein og legg merke til at du setter håndflatene der hvor føttene kommer seinere. Hvis bein og arm på samme side av kroppen svinger fram samtidig er det passgang (jfr. kamel), og virker noe komisk.
Fallulykker og beinbrudd
Når man blir eldre er det lettere å bli ustø og miste balansen. Noen legemidler kan bidra til ustøhet som kan føre til fallbeinbrudd. Vitamin D, sollys kalsium og aktiv bruk av skjelettet motvirker beinskjørhet. Dessuten er det viktig å ha muskelstyrke som kan forflytte beinstrukturen og holde den i oppreist stilling. Speilt alvorlig for eldre er lårhalsbrudd, hoftebrudd, lårbeinsbrudd. Brudd i håndledd og armer gir redusert førlighet og vanskelig hverdag. Vinterstid er gode brodder på forrøyet et alfa-omega. Fett rundt hofter og bakdel kan virke som polstring.
Rester av tråputene i håndflatene
Fotsålene hos sålegjengere er dekketråputer (gåputer)s om finnes i tre lengderekker på tvers av føttene hos dyr og mennesker. Vi Det er reminisenser i fra de samme gåputene i håndflatenfra den firbeinte opprinnelsen. På hver tå er det en tåpute. Bak disse vanligvis fire mellomputer og bakerst to fotrotputer (proksimalputer). Tråputene på undersiden av foten er myke hårløse gåputer bestående av hornlag, bindevev og fett. Tåputer under spissen av tærne. Tråputer ved basis av tærne og bakerst en stor hælpute. Tisvarende på håndflatene er det fingerspissputer under spissen av fingrene. Håndputer ved basis av fingrene er rester av tråputer Ved basis av hånden er det en tommelpute ved basis av tommelen. Dyrefoten mangler tommelfinger/tommeltå. Fortykning av epidermis (overhud) som resultat av langvarig bruk og belastning Ved bruk blir disse dekket av tykk træl.e.g. ved å gå barbeint. Det er foretatt rekonstruksjon av bronsealdermannen Ötzi sine sko.
Måten vi svinger armene når vi går er også rester fra våre firbeinte fortid. Går du ed på alle fire i litt nysnø vil du observere at den måten du plasserer hender og føtter er akkurat likt som dyrene med sine fire bein.
En bieffekt av bipedalitet er ryggplager og ryggvondt. For nyen typer ryggvondt kan det å polstre knærne og krabbe gi smetkelindring. Alternativt gå på mykt underlag.Ryggoperasjon er ofte en dårlig løsning. Stillesitting bedrer sjelden ryggplager.
Huden
Overhuden (epidermis) består ytterst av et hornlag (stratum corneum, l. stratum – lag; corneus – horn) med tettpakkete celler. Stratum corneum består avdifferensierte keratinocytter ri et lipdimatriks i kontakt med ytre mekanisk påvirkning. Keratinocytter i lager det fibeformete proteinet keratin. Hyperkeratose er økt tykkelse på stratum corneum. Epidermis inneholder en spesiell type cyoskjelett keratin protein 9 (K9).
Innerst i overhuden er et vekstlag eller basallag (stratum germinativum, rete Malpighii) med kubiske eller kolonneformete celler. Tykkelsen på epidermis avhenger av alder kjønn, hudtype og mekanisk ytre påvirkning
Innenfor overhuden følger lærhuden (corium, l. corium - lær) eller dermis også kalt midtlaget med overgang til det underliggende subkutane bindevevet.Organisering av kollagenfibre i dermis blirstivere lagt i parallell retning ender fotsålen.
Plantar eller fotsålen (planta pedis) e har en bindevevsplate (plantare fascien) som går fra hælbeinet til tærne og som reduserer og fordeler belastningen på fotsålen.. Plantarhuden på hender og føtter er mer tolerant for mekanisk ytre påvirkning. Plntarhuden er den delen av huden som utsettes for størst mekanisk påvirkning. Plantarhuden har spesiell morfologi deformerer seg under det ytre stresset. Stratum corneum er tykkeere på plantar, og epidermis og dermis er mer integrert. Tråputer blirdekket av træl. For eksempel Løpe barbeint på halmstubben etter høsting av av en kornåker. Hos dyr kalles føttene poter eller labber avhengig av dyregruppe.
Høyhælte sko
Høyhælte sko med spisse hæler gjør at kvinner går eller står på tærne, og har en psykoseksuell effekt. Påvirker sentrum for kroppsaksen noe som gjør dem høyere og noen mener at det er mer elegant og bena synes penere. Høyhælte sko resulterer i gåing med kortere skrittlengde og med mer trippende gange, noen vil hevde mer vaglete. Høyhælte sko påvirker ankel og føtter, hofter og kroppsakse gir og setter økte krav tile balanseregulering. Kroppsposisjon og høye hæler kombinert med «den lille sorte» fra Coco Chanel har et seksualpsykologisk aspekt. Mer attraktiv kroppspositur får kvinner til å gå fremhever feminitet. Balanse er kroppens evne til å den i parallell med gravitasjonskraften styrt av sentralnervesystemet med informasjon samlet fra det propriosensoriske system festet til musklene.Musklene gastrocnemius og soleus leggens bakside blir kortere og påvirker hofte og kneledd. Venepumpen i musklene øker presset på den fremre delen av foten. Latinamerikansk pardans med høyhælte sko. Spisse stiletthæler har ødelagt mangt et parkettgulv.
Tråputer
Pattedyr kan deles inn i tåspissgjengere, tågjengere eller sålegjengere avhengig av hvilken del av foten som er i kontakt med bakken når de står, går eller løper på.
Sålegjengere (plantigrade, l. planta – fotsåle; ;gradus – trinn, skritt) går på hele fotsålen fra spissen av foten til hælen mot underlaget eller bakken. Esempler på sålegjengere er primatene, bjørnedyr og mårdyr.
Tågjengere (digitigrade ( (l. digitus - finger ; gradus – trinn, skitt; gradior - gå) står, går eller på den fremre delen av foten slik som kattedyr, haredyr eller hundedyr, hvor føttene blir kalt henholdsvis poter eller labber poter med klør. Ved å løpe hvor bare den fremre delen av foten berører bakken gir fjæring og demper trykkbelastningen mot foten og egner seg for å løpe fort.
Tåspissgjengere (unguligrade) gårpå spissen av tåbein slik som hovdyr og klovdyr. Upartåete har hover og partåete har klover. Hovdyrene er tågjengere (hovgjengere).
På undersiden av føttene hos sålegjengere og togjengere har pattedyr fortykkete, myke, og hårløse gåputer / tråputer, og som virker støtabsorberende.
Rygg- og beinvondt
Ryggvondt og vondt i hofter nær og bein er vanlig hos det moderne menneske og er en av de negative bieffektene ved oppreist gange. All kroppsvekt blir overført til to bein i stedet for fire hos de firbeinte. Riktig løfteteknikk Ryggsmerter i korsryggen, skiveprolaps, artritt i knær og hofter. Lårhalsbrudd hos eldre. Plattfot / pes planus), hammertå og podagra. Rusle sakte på mykt underlag på skogstier kan lindre ryggvondt. I noen tilfeller kan man polstre knærne og krabbe forsiktig rundt på fire på stuegulvet eller på gressplenen og simulere et firbeint dyr. Det virker som det å bevege seg forsiktig og mykt er bedre enn å sitte stille.
Fingre hender, armer og hjerne
I perioden hvor hendene ble frigitt til å kunne utføre praktiske oppgaver skjedde det en stor utvikling av hjernen i samvirke mellom fingre hender, armer og hjerne. En av teoriene om veksten av menneskets store hjerne skjedde i tilknytning til bruk av hender og finre.
Fngeranalfabeter
Som en del av en skjermsentrert tilværelse har man oppdaget ungdom som ikke klarer å bruke fingrene og hendene til praktiske oppgaver fordi de aldri har lært det. Klippe tøy eller papir med en saks. Tre sytråd i en nål og sy i en knapp. Stoppe hull i en ullsokk-. Bruke en skrutrekker til å skru inn en treskrue. Slå i en siker inn i en planke med en hammer. Sage over et trestykke med en sag. Blande jord og spa med et greip. Sløye og rense en fis og gjøre den klar for steking eller koking. .
Fugler er bipadale
Fugler , etterkommere etter dinosaurer, er som mennesker bipedale, men hvor framlemmene er utviklet til et par med vinger som oppfyller Ikaros drøm. Fugleføtene har tråputer. I industriell produksjon av kylling og egg fra verpehøns kan tråputene få skader fra underlaget de går på og gi et dyrehelseproblem.
Natur og kultur
Den peripatetisk skole (gr. peripatein – gå omkring) ved søylegangene Stoa Poikile i antikkens Hellas var basert på at lærer og elever gikk mens de lærte.
Tab for Alt ikke Lysten til at gaae. Søren Kierkegaard
Naar Verden gaar mig imod, og det undlader den sjelden at gjøre, naar dertil gives nogen Anledning, har jeg stedse befundet mig vel at anvende Friluftsvandringer og legemlig Anstrængelse som Dæmper for min Smule Bekymring og Uro. P.Chr. Asbjørnsen i Kvernsagn (1845).
En vandrer spiller med Sordin (1909) i Knut Hamsuns "vandrertrilogi" sammen med Under Høststjærnen (1906) og Den siste Glæde (1912).
Mennesket en vandrer
Mennesket er en vandrer som kan gå lenge, over store avstander og samtidig ha hendende fri til å bære. Gå, rusle eller de mer forfinete Flanere, slentre, spankulere, spasere med spaserstokk. Pilgrimsvandring med en vandrestav eller pilgrimsstav. Sosial gåing. Turgrupper. Løpe på en tredemølle. Kognitive kart, sansing, tenking og hukommelse ved gåing.
Litteratur
Wikipedia