Vierkrattet kan danne et tett buskas med vridd og knortet og sammenfiltret vekst som det er vanskelig å bevege seg gjennom. Imidlertid danner vierkratt viktige økosystem på myrer, tundra, langs vann og vassdrag, rike på insekter og fugler. Vierkrattet gir skjulesteder, reirplasser og mat. Lirype (Lagopus lagopus), blåstrupe (Luscinia svecica) og myrhauk (Circus cyaneus) er fuglearter tilknyttet vierkratt. I noen tilfeller kan vier vokse seg høye og treaktige, men blir sjelden omtalt som vierskog eller krattskog.
Det er mange forskjellige arter vier i vierfamilien eller pilefamilien (Salicaceae), med en rekke hybrider og underarter som gjør artsidentifisering vanskelig ut fra morfologi, men gensekvensering kan hjelpe på dette.. Det er egne hann- og hunnplanter og raklene er viktig i artsbestemmelsen.
Hunnrakle med utstikkende arr på hunnplante vier (Salix sp.). Hannblomstene på selje om våren kalles "gåsunger", Blomstring av selje om våren er en viktig kilde til pollen og næring for bier og humler.
Frøene i en kapsel har frøull (fnokk, svevedun) og spres med vinden, ofte samlet i bomullsaktige fjærlette dotter som minner om snø når de fyker gjennom luften. Vier skilles fra selje med bredere blad og piletrær med smale blad. Bladene er glatte eller håret, og bladfargen varierer fra grønn, grågrønn til grå. For eksempel blir bladene til svartvier (Salix myrsinifolia) svartfarget når de tørker. I lavlandet vokser grønnvier (Salix phyllocifolia), istervier (Salix pentandra), ørevier (Salix aurita), sistnevnte med øreblad ved basis av bladstilken. I bunnvegetasjonen i vierkrattet vokser grasarter. Vierkrattet kan også inneholde andre busker for eksempel bjerk.
I fjellet vokser grønnvier (Salix phyllocifolia), ullvier (Salix lanata), sølvvier (Salix glauca), lappvier (Salix lapponum), og rynkevier (Salix reticulata). Musøre (Salix herbaceae) er en meget liten krypende vier fjellet.
Istervier ble i tillegg til bjerk og einer brukt til å lage vidjer eller renninger.
Gråselje (Salix caprea) også kalt rødselje på grunn av den rødfargete kjerneveden har "gåsunger" med rikt insektsliv om våren, men kalles ikke en vier. Seljefløyte laget av rettvokste kvistfrie greiner om våren under saftstigningen hvor barken kan skilles fra veden i det vaskulære kambiet.