Hestehov (Tussilago farfara) er en av de første vårblomstene.
Etter hestehov og blåveis starter blomstringen av hvitveis.
Hvitveis eller kvitsymre (Anemone nemorosa) i soleiefamilien sprer seg via jordstengler. I en varmekjær løvskog kan skogbunnen være fullstendig dekket av hvitveis.
Hvitveis (Anemone nemorosa).
Gullstjerne (Gagea lutea).
Gullstjerne (Gagea lutea) er en flerårig løkplante i liljefamilien som har frø med vedheng (elaisom) og spres med maur.
Tysbast (Daphne mezereum) er en liten busk i tysbastfamilien (Thymelaeaceae) blomstrer på bar kvist om våren med lys fiolett periant, sjelden hvite. Tysbast inneholder en giftig diterpenester mezerein og giftig daphnin (et dihydroksykoumarin). Seinere rød frukt (bær) på kvistene (kauliflor).
Vårkål (Vicaria verna)
Vanlig maigull (Chrysosplenium alternifolium) i sildrefamilien (Saxifragaceae) med flatformet blomsterstand og blomster uten kronblad. Bladene er nyreformet. Vokser i fuktige områder, som bekkeleier og vannkilder om våren.
Vårpengeurt (Noccaea caerulescens) i korsblomstfamilien har blad i rosett.
Vårpengeurt (Noccaea caerulescens) blomst
Andre vårblomster er lerkespore (Corydalis intermedia), gjøkesyre (Oxalis acetosella),
gjøkesyre (Oxalis acetosella)
hårfrytle (Luzula pilosa) med vintergrønne blad, og skjellrot (Lathraea squamaria) uten klorofyll.
Skjellrot (Lathraea squamaria)
Bregnen strutseving (Matteuccia struthiopteris) med vegetative blad om våren, sammen med hvitveis og gulveis.
Vårblomster i hager
I hager utgjøres vårblomstene av løkblomster som eranthis, snøklokke, perleblom, sibirklokke, tulipan, påskelilje, og pinselilje.
Påskelilje og snøklokke blir vanligvis ikke spist av rådyr om våren.
Snøklokke (Galanthus nivalis) i Amaryllidaceae blomstrer tidlig om våren og inneholder et giftig lektin (agglutinin).
Mange av vårblomstene er giftige som beskyttelse mot å bli spist av planteetere (herbivore).
Prydbusken Magnolia blomstrer på bar kvist.
Natur og kultur
Dit første Græs er mig meer værd end en Smaragd.
Jeg kalder dine Anemoner Aarets Pryd,
skjøndt jeg nok veed, at Roserne vil komme.
O vidn da, Anemone, som jeg fyrigen har knælet for!
Vidner, foragtede Løvetand og Leerfivel,
At jeg har agtet eder meer end guld, fordi I ere Foraarets Børn!
Fra Til foraaret. Henrik Wergeland
Foraar=vår; leerfivel=hestehov; anemone=hvitveis
Vaaren
Enno ein Gong fekk eg Vetren at sjaa,
for Vaaren at røma;
Heggen med Tre som der Blomar var paa,
eg atter saag bløma.
Enno ein Gong fekk eg Isen at sjaa,
fraa Landet at fljota,
Snjoen at braana, og Fossen i Aa,
at fyssa og brjota.
Graset det grøne eg enno ein Gong,
fekk skoda med blomar.
Enno eg høyrde at Vaarfuglen song,
mot Sol og mot Sumar.
Enno ein Gong den Velsignad eg fekk,
at Gauken eg høyrde.
Enno ein Gong ut paa Aakren eg gjekk,
der Plogen dei kjøyrde.
Enno ein Gong fekk eg skoda meg varm,
paa Lufti og Engi;
Jordi at sjaa som med lengtande Barm,
at sukka i Sængi.
Vaarsky at leika der til og ifraa,
og Skybankar krulla.
So ut av Banken tok Tora til slaa,
og kralla og rulla.
Saagiddren endaa meg unntest at sjaa,
paa Vaarbakken dansa.
Fivreld at floksa og fjuka ifraa,
der Blomar seg kransa.
Alt dette Vaarliv eg atter fekk sjaa,
som sidan eg miste.
Men eg er tungsam og spyrja meg maa:
tru det er det siste?
Lat det so vera: Eg myket av Vænt,
i Livet fekk njota.
Meire eg fekk en eg havde fortent,
og Alting maa trjota.
Eingong eg sjølv i den vaarlege Eim,
som mettar mit Auga.
Eingong eg der vil meg finna ein Heim,
og symjande lauga.
Alt det som Vaaren imøte meg bar,
og Blomen eg plukkad’.
Federnes Aander eg trudde det var,
som dansad’ og sukkad’.
Derfor eg fann millom Bjørkar og Bar,
i Vaaren ei Gaata;
derfor det Ljod i den Fløyta eg skar,
meg tyktest at graata.
Aasmund Olafsson Vinjefra Dølen, 1860
Våren (La primavera) oncerto No. 1 in E major. Fiolinkonsert fra fra De fire årstider (Le quattro stagioni) av Antonio Vivaldi.
Vaar-Vôn
Det var ikvell, medan Tankarne sveiv
– so vida ikring dei Fuglarne fêr –,
at ute i Skogen eg gjekk og dreiv.
Det var no so fagert og fint eit Vêr.
Himlen han kvelvde seg klaar og rein,
og Vaaren log ifraa kvardan Grein:
«Du Per, du Per,
– aa hei! aa hop! – og er du no der!
Og kjenner du inkje ikvell, ikvell,
at Livet, det er no det likaste lell?»
Og alle dei Blomar og grøne Straa,
eg saag, kvarhelst eg so gjekk og fôr,
dei rudde seg Rom so hugheilt, dei smaa,
imillom det Lauvet, som datt ifjor;
dei keik, og dei nikkad. – Eg tykte, eg,
det var, som vilde dei segja til meg:
«Du Per, du Per,
– titt, titt! titt, titt! – og er du no der!
Og kjenner du inkje ikvell, ikvell,
at Livet, det er no det likaste lell?»
Og Vinden, han viftad so endr og Gong,
alt medan Soli i Vester seig.
Og Gauken, han gol, og Sysvorti song,
og Lerka ho trallad, imedan ho steig.
Og som eg daa gjekk der og ruslad so smaatt,
eg tykkte, eg skynad deim alle so godt:
«Du Per, du Per,
– ku ku! kvivit! tilleti! – er du der!
Og kjenner du inkje ikvell, ikvell,
at Livet, det er no det likaste lell?»
– So andad eg ut av min Barm so saar
den Dauda-Dumba i djupe Drag.
Eg drakk av den Lufti so frisk og klaar,
og klinkad med Livet, som liver idag.
Eg nikkad til Lauv og til Gras og til Blom,
eg trallad aat Fuglo, so Lunden gav Ljom:
«Han Per, han Per
– aa hei! Hurra! tralala! – han er her!
Og det kann han kjenna ikvell, ikvell,
at Livet, det er no det likaste lell!»
Per Sivle
Alle fugler små de er (Alle Vögel sind schon da) av Johan Nicolaisen, tysk tekst Hoffmann von Fallersleben (1798–1874) gammel folkemelodi.
Alle fugler små de er
Alle fugler små de er
kommet nå tilbake!
Gjøk og sisik, trost og stær
synger alle dage.
Lerka jubler høyt i sky,
ringer våren inn på ny.
Frost og snø de måtte fly,
her er sol og glede!
Blomster hvite, gule, blå
titter opp av uren,
nikker nå så blidt, de små,
etter vinterluren.
Skog og mark i grønne skrud
kler seg nå på Herrens bud.
Knopper små de springer ut,
her er sol og glede!
Lille søster, Lille bror,
kom så skal vi danse!
Plukke blomster så til mor,
mange, mange kranse!
Synge, tralle dagen lang,
kråkestup og bukkesprang!
Takk, o Gud, som enn en gang
gav oss sol og glede!
Kom mai du skjønne milde
Gjør skogen atter grønn
Og la ved bekk og kilde
Fiolen blomstre skjønn
Hvor ville jeg dog gjerne
At jeg igjen deg så
Akk kjære mai hvor gjerne
Gad jeg i marken gå
Om vint'ren kan man have
Vel mangt et tidsfordriv
Man kan i sneen trave
Å ja et lystig liv
Men når seg lerken svinger
Mot sky med liflig slag
På engen om å springe
Det er en annen sak
Kom derfor mai du milde
Gjør skogen atter grønn
Og la ved bekk og kilde
Fiolen blomstre skjønn
Hvor ville jeg dog gjerne
At jeg igjen deg så
Akk kjære mai hvor gjerne
Gad jeg i marken gå
Litteratur
Wikipedia