Hestehov

Tussilago farfara L.

  Svensk Dansk Tysk   Engelsk  
Hästhov Følfod Huflattich    

Familie: Kurvplante-/korgplantefamilien

Orden: Asterales

Synonymer/etymologi:

Leirfivel. Leirkall. Leirsjit. Leirgull. Hovgras. Hov. Blekkje. Tælablom. l. tussis - hoste; l. farfara; l. far - mel som henspiller på unge hvitmelne blad.

Beskrivelse:

Stengel med en solgul korg som blomstrer tidlig om våren. Blomsten har smale tynne randkroner med rødaktig underside. Tynne fiolette/rødbrune skjell på korga og skjellaktige stengelblad. Pollenblad springer ut etter atarrene har visnet for å hindre selvpollinering. Langstilkete brede håndnervete blad i rosett utvikles etter blomstring fra en greinet dyptvoksende rotstokk med skjellformete blad. De store hovformete bladene har grønn overside og hvithåret underside. I siste fase av blomstringen etter befruktningen bøyer stengelen seg med blomsten hengende ned, og etterhvert retter stengelen seg opp, strekker seg og det dannes sylindriske frø med hvite hårfnokk. Flerårig.

Tussilago farfara

 

Tussilago farfara

Hestehov blad

Hesteskoformete blad av hestehov utvikles etter avblomstring

Hestehov gravitropisme

Etter blomstring strekker blomsterstengelen seg og den visne blomsten vender nedover (positiv gravitropisme).

Strekning hestehovstengel

Strekning av stengel etter avblomstring.

Blomsterstanden gir frø

Det dannes frø med pappus.

Blomsterhodet med frø retter seg opp

Blomsterhodet med frø retter seg opp (positiv gravitropisme), klar for frøspredning.

Frøspredning

Frøspredning hestehov.

Rustsopp hestehov

Rustsoppen Coleosporium tussilaginis på undersiden av hesthovblad om høsten.

Planteanatomi hestehov

Hestehov tverrsnitt jordstengel

Bilde 1. Tverrsnitt av jordstengel hestehov (Tussilago farfara). Lysmikroskopi av parafinsnitt farget med safranin og Fast green.

Hestehov tverrsnitt jordstengel

Bilde 2. Tverrsnitt av jordstengel hestehov (Tussilago farfara). Detalj ledningsstreng, med rødfarget xylem (vedvev) med tykke cellevegger som frakter vann og mineralnæring fra jorda opp i planten. Utenfor disse vaskulært kambium, og deretter sekundært floem (silvev) som frakter fotosynteseprodukter.

Hestehov tverrsnitt jordstengel

Bilde 3. Tverrsnitt av jordstengel hestehov (Tussilago farfara). Detalj ytterst epidermis og deretter cortex med parenkym.

Økologi:

Vokser på leiraktig, fuktig og tung jord.

Tillegg:

Et av de første vårtegn og blomstrer før tælen har gått. Som vårblomster flest er den giftig, men har blitt brukt i folkemedisin. Korger (flos farfarae) og blad som droger. Bladene (folia farfarae) har blitt brukt som te mot hoste. Inneholder kreftfremkallende pyrrolizidinalkaloider (senkirkin, senecionin og tussilagin) som også gir leverskader.

Henrik Wergeland skriver i 1835 i Til Sylvan (en botaniker, tilstilet M.N. Blytt)

 
"- Paa Grændsen mellem Liv og Død?
Ei Vaar, ei Vinter da.
En Jevndøgnsdag vi mødtes - ja!
Og under første Haandtryk brød
en Funke frem av Jordens Glød
i første "Farfara"."

Litteratur:

 
Fægri, K.: Norges planter. J.W. Cappelens forlag. 1958, 1970.
Gjærum, H.B.: Parasittsopper på hvitveis. Blyttia 3-4 (1993)111-114.
Høeg, O.A.: Planter og tradisjon. Universitetsforlaget. 1976.
Lagerberg, T., Holmboe, J. & Nordhagen, R.: Våre ville planter. Johan Grundt Tanum 1955.
Lid, J.: Norsk og svensk flora. Det norske samlaget. 1963.
Stary, F & Jirásek, V.: Helbredende planter fra hele Europa. Schibsted 1972
Sørensen, H.L.: Norsk skoleflora. Aschehoug & Co. 1961.
Tilbake til hovedside
Av Halvor Aarnes
Publisert 4. feb. 2011 13:17 - Sist endret 8. okt. 2018 11:47