Korgplantefamilien

Korgplantefamilien (Asteraceae, syn. Compositae, gr. aster – stjerne, jfr. stjerneformet blomst), kurvplantefamilien, korgplanteordenen (Asterales) i klad asterider er vanligvis ettårige eller flerårige urter, men kan også være busker eller klatreplanter, og har korg som blomsterstand. Inulin er opplagsnæring i rotknoller og røtter, i stedet for stivelse.

Oversittende femtallig blomst bestående av et blomsterdekke i bunnen av en samling med enkeltblomster samlet i et tett hode med tre typer kroner: rørkroner, tungekroner og tolappete kroner. Begerbladene er uanselige, men kan være utviklet til et fnokk (hårkrans, hårfnokk, fjærfnokk, pigger), som også kan ha mothaker eller pigger og deltar i frøspredning. Korgplantefamilien er meget artsrik, >32000 arter fordelt på >1900 slekter med utbredelse over hele Jorden (kosmopolitter) og en av de største plantefamiliene.

Kurvblomsterstanden består av et hode (kapitulum, l. capitulum – lite hode, pseudantium, gr. pseudes – falsk; anthos – blomst))  eller kurv på en flat eller avrundet blomsterbunn (blomsterleie, blomsterfeste, reseptakel) hvor enkeltblomstene er plassert sittende tett samlet. Ved hver blomst (oversittende blomst) kan det i hjørnet ved blomsterfeste være et hinneformet støtteblad (agne, brakte) nærmest blomsterleie, men det kan også mangle agne. Under samlingen av enkeltblomster er det et kurvdekke (involukrum, l. involucrum – dekke) eller svøp dannet fra mer eller mindre sammenvokste høyblad (fyllarier, phyllarier gr. phyllon – blad, involukre brakter). Høybladene har rykket oppover stilken, danner kurvdekket og har overtatt funksjonen til begerbladene, og mens de modifiserte begerbladene deltar i stedet i frøspredning.

Rørkroner er rørformete, eller krukkeformete, radiærsymmetriske med fem tenner (fliker), kan ha tre tenner, og ved basis av rørkronen er det et oppdelt pappus (beger).

Tungekroner har nederst et rør, men hvor den øvre delen er avflatet tungeformet (ligulat – l. ligula – liten tunge), vender ut til siden og har fem tenner.

Toleppete kroner er lite vanlig, men består av en overleppe med tre tenner (fliker) og en underleppe med to tenner (fliker). En kurv kan ha forskjellige typer blomster. I midten av skiven (skivekroner) kan det være rørformete kroner og langs kanten eller randen kan det være tungekroner (tungeformete randkroner) (radiate). Noen kurvblomster har bare tungekroner (ligulate), og noen bare rørkroner (diskoide). Skivekronene er vanligvis tokjønnete, mens randkronene er hannlige eller ukjønnet. Kurven kan være enslig, men en samling kurver kan være utformet som klase, halvskjerm, hode, eller topp.

Fem pollenblad har frie pollentråder (filamenter), men hvor introrse pollenknapper (l. introrsus – innover) har vokst sammen til et rør som griffelen seinere vokser igjennom. Førsthannlig (protandri).

Fruktknuten består av to sammenvokste fruktblad som danner en fruktknute med ett rom hvor det utvikles ett frø, en nøttfrukt ligner akene men kalt kypsela (cypselae). Griffel med hår (trikomer) og med to arr. Når griffelen vokser kan hårene virke som feiehår som skyver ut pollen og hindrer selvpollinering. Trikomene på griffel kan være forskjellig utformet hos artene. Ved basis av griffel kan det være nektarier. Fruktknutevegg og frøemne vokser sammen til en enhet kalt kypsela, med eller uten fnokk.

Prestekrager

Prestekrager med blomst bestående av rørkroner og tungekroner. 

Systematikk

Tidligere delte man korgplantene inn i to parafyletiske underfamilier:

 I Tubilflorae (Asteroideae) med rørformete eller toleppete kroner, og mangler lateks.

 II Liguliflorae (Cichorioideae) med femflikete tungekroner og inneholder lateks (melkesaft).

Er nå delt i 12 underfamilier hvor Asteroideae er den største med >16000 arter. Deretter følger Cichoriodeae (>3200 arter), tistelunderfamilien (Carduoideae (>2500 arter)) og Mutisioideae (>750 arter).

Hos svever (Hieracium) er det vanskelig å identifiser arter, formeres ukjønnet med agamospermi. Blader i rosett og vanligvis gule blomster.

Slekter: Gullris (Solidago); tusenfryd (Bellis); bakkestjerne (Erigeron); strandstjerne (Tripolium); høstasters (Symphyotrichum); hestehamp (Conyza); gråurt (Omalotheca); ullurt (Logfia); kattefot (Atennaria); alant (Inula); evighetsblomst (Anaphalis); åkergråurt (Filagenilla); solblom (Arnica); solsikke (Helianthus); brønsle (Bidens); solhatt (Rudbeckia); krokfrø (Xanthium); ambrosia (Ambrosia); ryllik (Achillea); gåseblom (Anthemis); kamilleblom (Matricaria); tunbalderbrå (Lepidotheca); balderbrå (Tripleurospermum); prestekrage (Leucanthemum): reinfann (Tanacetum); hestehov (Tussilago); malurt (Artemisia); pestrot (Petasites); svineblom (Senecio); gullkorg (Doronicum); kuletistel (Echinops); borre (Arctium); tistel (Cirsium); sikori (Cichorium); følblom (Leontodon); svartrot (Scorzonera); salat (Lactuca); løvetann (Taraxacum); turt (Cicerbita); haremat (Lapsana); skogsalat (Mycelis); haukeskjegg (Crepis); sveve (Hieracium);

Tilbake til hovedside

Publisert 1. juli 2020 10:43 - Sist endret 22. okt. 2020 17:20