Rogn (Sorbus aucuparia). Elg beiter skudd av rogn og skaver av bark (spor og sportegn).
Rogn (Sorbus aucuparia).
Rogn (Sorbus aucuparia). Rognebær er en viktig matkilde for gråtrost på trekk- og næringsvandring om høsten. I gamle dager ble gråtrost fanget med doner hvor rognebær ble brukt som lokkemiddel i enlløkke med tynn metalltråd konstruert som en snare. Gråtrost sprer frøene med avføringen og noen ganger kan frøene havne i greinvinkler på bjerketrær hvor de spirer og danner et lite rognetre på bjerka. Disse ble i gamle dager kalt flogrogn og var omgitt av mystikk.
Ulikefinnet blad fra rogn.
Høstblad hos rogn. Legg merke til at det er klorofyll i parenkymskjeden omkring ledningsstrengene for å kunne opprettholde transport av ressurser i silvevet så lenge som mulig, og transportert til lagring i greiner, stamme og røtter.
Rogn høsten 2019. Etter tørkesommeren 2018 var det mange trær og busker som hadde meget rik blomstring året etter: gran, bjerk, nyperoser, og hagtorn. Koblingen av mengden rognebær og hvor mye snø det skal bli til vinteren er et meget usikkert "værtegn", siden mengden blomstring og bær henger sammen med vekstforholdene i fjoråret, og ikke det inneværende år.
Når det er mye rognebær foretrekker larvene fra rognebærmøll (Argyresthia conjugelle) rognebær fremfor epler, og det blir mindre skade på eplehøsten, samt mindre behov for sprøyting. Larvene gnager ganger i fruktkjøttet og kan spise frø. Larvene danner pupper i strøsjiktet hvor de overvintrer til neste sesong. Epler som blir angrepet av larvene fra rognebærmøll får mørke prikker på utsiden, med en rekke brunefargete gnageganger gjennom hele eplet, og det hele blir uappetittlig. Høsten 2018 var det mye skade av rognebærmøll på epler.
Soppinfiserte rognebær hvoer det blir dannet overvintrende sklerotier (mummier) av Sclerotinia fructigena.
Sorbus aucuparia (rogn) ) av den tyske botanikeren og illustratøren Otto Wilhelm Thomé (1840–1925) fra Flora von Deutschland, Österreich und der Schweiz. Wikimedia Commens.
Litteratur
Wikipedia