Osp

Osp (Populus tremula) er et høyt løvtre med runde blad med buktet og tannet kant. Bladstilken er flat som gir raslende lyd fra bladverket i vind. Vegetativ formering via rotskudd kan gi en samling og klon med genetisk like ospetrær. Osp har vakre gule og røde høstfarger. Barken er blank med grønngul farge.

pHengende rakler hvor rakleskjell er håret langs kanten og håndflikete. Ospeblad kan sølvfargete striper (miner) på bladet dannet fra en gjennomsiktig epidermis etter angrep fra ospeminermøll hvor larvene spiser opp bladmesofyllet. 

Galler på ospeblad

Galler på ospeblad dannet av ospegallmygg (Hermandiola tremulae).

Galler på osp

Galler på bladstilk hos osp, er rødfargete på tidlig utvikligsstadium.

Poppel

Slekten poppel (Populus) har mange hybrider, brukt som parktrær og prydtrær. Kan produsere store mengder frø med bomullshår som daler ned i store mengder som snø. 

Balsampoppel (Populus balsamifera) er høye trærhvor det lukter balsam av blader og klebrige knopper i fuktig vær. Gråfarget bark, gulgrønn på yngre kvister. Setter lett rotskudd. Det er fler varieteter balsampoppel. Trønderpoppel (var. elongata), Ontariopoppel (var. subcordata syn gileadensis). Bredbladet balsampoppel/ekte balsampoppel  (var. hortensis).

Sølvpoppel (Populus alba) med grå bark, hvitaktig på yngre deler. Håndlappete blad med hårte underside. Gråpoppel  Populus x canescens med mange rotskudd. 

Svartpoppel (Populus nigra) har bred krone, plantet som pyramidepoppel var. Italica som er søyleformet, gir lite rotskudd. Berlinerpoppel P. x berolinensis er en hybrid. Forfatteren Anne B Ragde skrev romanserien Berlinerpoplene, også vist som fjernsynsserie og teater.

Tilbake til hovedside

Publisert 14. apr. 2020 16:44 - Sist endret 8. aug. 2023 14:28