De vanligste allergenene finnes i bjerkepollen (Betula sp.), i gras som timotei (Phleum pratense) og burot (Artemisia vulgaris). De proteinene i pollen som virker som allergener kan være strukturproteiner, patogeneserelaterte proteiner, pektinaser som bryter ned pektin i midtlamellen, ekspansiner som lager løsere celleveggstruktur og vekst, profilin som binder seg til aktin i cytoskjelettet og kan delta i vekst av pollenslangen, samt kalsiumbindende proteiner. Et allergen i pollen kan gi kryssallergireaksjon med arter i rosefamilien (Rosaceae) med epler, pærer, steinfrukter, jordbær), erteblomstfamilien (Fabaceae) med peanøtter, soyabønner, og skjermplantefamilien (Apiaceae) med gulrot og selleri. Proteiner som virker som allergener får navn etter de tre første bokstavene i det latinske slektsnavnet på planten etterfulgt av en bokstav som er den første bokstaven i det latinske artsnavnet, samt en nummerkode.
Det viktigste allergenet fra bjerkepolllen Bet v1, navn fra Betula verrucosa, er et patogeneserelatert protein familien PR-10. PR-proteiner blir laget i planter når de blir utsatt for angrep av patogener eller ved abiotisk stress. Bet v1 kan binde seg til et quercetin-derivat og muligens virke som en siderofor.
Allergi framkalt av Bet v1 kan også gi kryssreaksjon med frukten kiwi (Actinidia chinensis og Actinidia deliciosa) med allergenet Act c1 og gummiprodukter (latekshansker, kondomer, ballonger).
I pollen fra timotei (Phleum) virker bl.a. følgende proteiner som allergener (funksjonen i planten angitt i parentes): Phl p5b (RNase), Phl p7 (kalsiumbindende protein) Phl p11 (trypsin inhibitor), Phl p12 (profilin), og Phl p13 (polygalakturonase) .
Hassel (Corylus avellana) inneholder et Cor a1 allergen i pollen, som ligner på Bet v1, men hvor i tillegg til pollinosis, kan også nøttene i seg selv gi allergisk reaksjon.