Anoksis

Anoksis (gr. an - uten; oxys - skarp) vil si en tilstand for cellevev, organ, organisme eller økosystem helt uten oksygen i væskefase eller gassfase. En anoksisk tilstand med anaerob metabolisme, anaerob respirasjon. eller anaerob korrosjon. Hvis det er litt oksygen tilstede, men langt fra de normale oksygenkonsentrasjoner (normoksis) kalles tilstanden hypoksis.

Ved anoksis fungerer ikke oksygen som elektronakseptor i elektrontransportkjeden i mitokondriene, og det er bare glykolysen i cytoplasma som er i stand til å produsere ATP, men hvor ATP-produksjon blir meget lav sammenlignet med sitronsyresyklus i mitokondriene. Det blir produsert ved fermentering; melkesyre (laktat) fra melkesyregjæring eller etanol ved etanolgjæring. Obligat anaerobe organismer har et absolutt krav om å leve uten oksygen. Fakultativt anaerobe organismer foretrekker å leve uten oksygen, men tåler lave oksygenkonsentrasjoner.    I en nisje eller habitat i et økosystem med anoksis kan det leve anaerobe bakterier. Enzymet nitrogenase hos arter med biologisk nitrogenfiksering tåler ikke oksygen.

Anoksiske økosystemer

Anoksiske økosystemer er nisjer eller habitater i ferskvann, saltvann eller jord som ikke inneholder oksygen. Bakterier som omsetter organiske molekyler bruker andre elektronakseptorer enn oksygen for å kunne få frigitt energi fra de organiske molekylene. Jernreduserende bakterier bruker i stedet serrijern (Fe3+) som elektronakseptor manganreduserende bakterier bruker fireverdigmangan (Mn4+), sulfatreduserende bakterier bruker sulfat (SO42-),dissimilatoriske nitratreduserende bakterier bruker (NO3-) som elektronakseptor i stedet for oksygen og dmetanogene bakterier bruker karbondioksid (CO2) som elektronakseptor som derved blir omdannet til metan (CH4). Hilken type bakterier som dominerer i et anoksisk økossystem avhenger av redokspotensiale og organismene danner komplekse næringsnett. Anoksiske økosystemer finnes i oversvømt jord og i vann med høyt innhold av organisk materiale som faller til bunns og blir omsatt av bakterier som bruker opp oksygenet i vannet. Karakteristisk for anoksiske nisjer og habitater er luten av hydrogensulfid som lukter som råtne egg. Hvis det er både jernreduserende bakterier og sulfatreduserende bakterier sammen i oversvømte mudderflater kan disse bli svartfarget fra utfelt jernsulfid (FeS). Andre eksempler på anoksiske habitater er vomma hos drøvtyggere og tykktarmen hos pattedyr.

Fakultativt anaerobe gjær eller melkesyrebakterier bruker organiske molekyler som elektronakseptor i en fermenteringsprosess.

Obligat anaerobe bakterier tåler ikke oksygen, mens faktultativt anaerobe bakterier tåler lave oksygenkonsentrasjoner og kan leve i hypoksiske økosystemer. Noen anaoksiske økosystemer er i vann hvor det på bunnen er et sjikt med saltvann og hvor det over dette er et lag med lettere ferskvann. Hvis det er lys tilstede gir dette leveområde for anaerobe fotosyntetiske bakterier (purpursvovelbakterier, grønne svovelbakterier, grænne ikke-svovelbakterier) som i stedet for vann som elektron og protonkilde bruker hydrogensulfid eller hydrogen (H2) som elektron- og protonkilde. Noen fisk og blekksprut bruker grensesjiktet mot anoksiske økosystemer som beskyttelse mot predatorer. Karuss (Carassius carassius) er en fisk som kan leve med lite oksygen (hypoksis).

Oversvømte rismarker kan for en periode danne anoksiske økosystemer som skifter til hypoksiske økosystemer etter hvert som vannet tørker opp i risterassene.

Poll (gammelnorsk pollr) er en innestengt fjord med en terskel som gjr at det blirh lite utskiftning i vannmassene mellom et dypere lag med saltvann og et overliggende lag mer ferskvann. Terskelen struper tidevannsinnstrømningen

En poll kan også være et lite tjern som ligger i tilknytning til kysten og som inneholder en dypvannssone med saltvann dekket av lettere ferskvann. Nedbrytning av organisk materiale i pollen gir anoksis, men hvis lys trenger ned i vannmassene danner det en biotop for forskjellige typer fotosyntetiske bakterier

Jfr. Winogradskysyle

Litteratur

Wikipedia

Tilbake til hovedsiden

Publisert 9. okt. 2019 10:39 - Sist endret 28. sep. 2026 14:47