Palynologi

Palynologi (gr. aplynein - spre, strø; logos - lære) - Lære om pollen og sporer. Pollenveggen er meget resistent mot nedbrytning og blir bevart i sedimenter. Pollenanalyse danner grunnlaget for studiet av plantenes forekomst og utbredelse gjennom geologiske tids- og klimaperioder. F.eks. hvordan vegetasjonen etablerte seg etter isavsmeltingen i seinglasiale og postglasiale perioder. Pollenanalyse kan bli brukt i studiet av klimaendringer. Organisk materiale i stratigrafiske sedimenter har også betydning innen oljeleting.

Pollenanalyse er det mulig å studere utbredelse av treslagene gran, furu, bjerk, alm, hassel, lind, bøk, or, selje, eik, agnbøk, krstorn, tindved og ask, samt lyng- og meldearter.  Forholdene mellom pollenforekomstene endrer seg gjennom klimasvingninger Etter isavsmeltingen var det i perioden 12000 til 4000 år f.kr. vekslende klimaperioder.

Eldste Dryas (12000-11000 år f.kr) med kaldt arktisk klima, etterfulgt av den varmere Bølling-tiden (11000-10000 år f.kr.)  I eldre Dryas (10000-8000 år f.kr.) var det kaldt og det ble overgang til Allerødtiden (Allerød teglverk Sjælland)som var varmere,  breene krympet raskt, og videre til Yngre Dryas som ble kald, breene øker, men med innvandring av bjerk, gras og urter. Dryas har fått navn fra reinrose (Dryas octopetala) som vokser på kalkrik grunn i fjellet.

Preboreal tid fra 8000-7000 år f.kr. ble etterfulgt av postglasiale varmeperioder (boreal-, atlanstisk-, subboreal-periode).

I den Boreale perioden (7000-6000 år f.kr.) var klimaet tørt og varmt, med innvandring av furu og hassel i eldre steinalder.

I den Atlantiske perioden (6000-4000 år f.kr.) var det fuktig og varmt med økt utbredelse av løvtrær.

I subboreal tid (4000-1500 år f.kr.), i yngre steinalder var det svedjebruk (svijordbruk), det var skog på Hardangervidda og innvandring av edelløvtrær.  I bronsealderen ble det drevet mer aktivt jordbruk før man går inn i førromersk jernalder (500-0 år fr. kr) med fuktig og kjølig vær både sommer og vinter. I jernalderen ble sigd, løvkniv og en kort ljå anvendt i høstingen av korn. Deretter følger folkevandringstid, vikingtid og middelalder (år 800-1500). På 1100-tallet ble vendeplog som snudde grastorva tatt i bruk, hvor plogskjær og vendefjøl var festet til en plogås, trukket av trekkdyr. I et pollendiagram som viser hvordan forhold mellom pollenslag endrer segkan man f.eks. tidfeste når korndyrking (rug, bygg, havre, hvete,hirse)  i Norge begynte, selv om det kan være feilkilder, f.eks. at pollen fra strandrug (Elymus arenarius) kan være likt pollen fra kornslagene. Samtidig med innføring av korndyrking og landbruk kan man finne pollen fra ugrasplanter som meldestokk (Chenopodium album) og linbendel (Spergula arvensis). Planter spredd med menneskelig aktivitet kalles antropokore (gr. anthropos - menneske; chorein - spre).

Litteratur

Wikipedia

Publisert 4. feb. 2011 10:40 - Sist endret 3. feb. 2018 11:45