Ansiktsuttrykk er en indikator på emosjoner, sammen med stemmeleie, kroppsspråk (kroppsposisjoner), greåt, tårer eller latter. Sterke inntrykk kan gi følelsen « å gå kaldt nedover ryggen».
Emosjoner versus følelser
Det er en nyanseforskjell mellom følelser og emosjoner. Følelser er det bevisste følelsesmessige uttrykket av emosjoner, og er en mental tilstand eller opplevelse. Følelser inneholder alltid et aspekt av bevissthet. Det er to hoved typer følelser. Den ene er følelser av sult, kulde, varme, smerte eller velbehag. Den andre typen er for eksempel trist eller glad for noe, interessert eller kjedelig uinteressert i noe, elske eller hate noe, og disse blir påvirket av sosialt miljø. Tilfredshet, glad lykkelig versus redsel, frykt og anger. Lykke, tristhet, frykt, forakt, anger, medfølelse, skadefryd ,overraskelse, stolthet, mot, lidenskap vennlighet, pasjon, affekt følelser i et multidimensjonalt følelesscenario. Skjønnlitteraturen er en god inngangsport for å kunne forstå følelser
Alle følelser er emosjoner, men ikke alle emosjoner er følelser. Emosjoner kan være både bevisste og ubevisste. Emosjonene fysiologiske prosesser som skjer i hele kroppen. Emosjoner som påvirker ansiktsmuskler er styrt av motornevroner, og ikke av følelsesuttrykkene som sådan. Pyramidale nevroner og motornevroner påvirker ansiktsmusklene uavhengig av følelsene. Noen mener at det også kan finnes ubevisste følelser. Følelser trumfer sakelighet og fornuft.
Emosjoner bringer informasjon. Darwin mente at ansiktsuttrykkene for de forskjellige emosjonene er universelle, mens kroppspositurer har et kulturelt aspekt. Darwin diskuterte rødming som følelsesuttrykk. Rødme på ører, kinn og hals grunnet dilatering av hudkapillarer som ikke kan kontrolleres. Rødming uten kontroll, kan være arvelig, mer utbredt hos ungdom. Uttrykk av følelser er en viktig og kompleks del av mennesket studert gjennom nevrobiologi, psykologi, atferdsbiologi og evolusjon.Tommel og pekefinger mot hverandre som en ring. Tommel opp eller ned.Overleppe hevet ved sinne, reminisens fra dyrene ved å vise hjørnetennene trussel og , «flekke tenner» som forberedelse til angrep. Mange dyr gjør seg større ved aggresjon, fugler bruser med fjærene, pelsen stritter på pattedyr. Rynke pannen, fure i pannen, heve øyenbryn. Frivillig og ufrivillig smil. Vise spontan glede. Skjelving både fra kulde, frykt, opphisselse, og muskeltretthet. Svette som respons på både frykt og smerte. Romantisk kjærlighet: som i legenden om Tristan og Isolde, eller Romeo og Julie. Håvamål. I sagafortellingene «Så fôr han ut av soga, daudir».
Alle opplever eller har ønske om å oppleve kjærlighet. Morskjærlighet, søskenkjærlighet, nestekjærlighet eller kjærlighet (forelskelse) mellom to mennesker, unge eller gamle. Gammel kjærlighet ruster ikke.
Et Ansiktsuttrykk kodesystem (Facial action coding system) ble utviklet av Paul Ekman og Wallace Friesen 1978) metode for å måle ansiktsuttrykk. Koder for ansiktsmusklene som styrer hevete eller senkete øyenbryn, hevet overleppe, sammenpressete lepper, strekk i munnen, rynke i pannen, rynke på nesen, hodeplassering (opp, senket, vendt mot venstre eller høyre), øyebevegelser (blikkretning, smale, vidåpne, lukket, blunking), svelging, samt skulderbevegelser.
Den skotske anatomen Charles Bell (1774-1842) viste med tegninger flere ansiktsuttrykk i Essays on the anatomy and philosophy of expression (1824). Disse var til hjelp for den franske nevrologen Guillaume Duchenne (1806-1875) som brukte elektrofysiologi for å vise hvordan elektrisk stimulering ansiktsmuskler gir forskjellige ansiktsuttrykk som han mente var direkte koblet til sjelen, også vist med fotografier i Mécanisme de la Physionomie Humaine (1862). Duchenne var en viktig inspirator for Darwin i hans arbeid med emosjoner. I faget etologi er emosjoner lite vektlagt og mer opptatt av atferdsmønstre. Uttrykk av emosjoner er arvelig. Emosjoner er studert hos hunder, katter, hester og de andre primatene.
Charles Letourneau (1831-1902) i Physiologiie des passions (1878) beskrev emosjoner som «lidenskaper av kort varighet». Aktivitet i hjernebarken gir opphav til emosjoner. Emosjoner er ikke bare følelser eller en metal tilstand.
Ifølge gresk naturfilosofi kunne sinnelag, gemytt, temperement og følelser forklares ved de fire kroppsvæsker (humoralpatologi). Melankoli, asketisk og trist (svart galle, melankoliker). Sangvinsk, sorgløst, hedonisk nytende, munter, glad og forventningsfull (blod, sangviniker). Flegma, ro, selvbeherskelse, kontemplativ, usint, treg, likeglad (slim, flegmatiker). Grinebiter, bitter, sur, ilter, hissig (gul galle, hissigpropp).
Ifølge Platon var fornuft og følelser to hester som trakk i hver sin retning. Denne dualismen finner man igjen i automatisk følelsesstyrt versus rasjonelt og kontrollert. Den ene er raske impulshandlinger, skjer på intuisjon, «magefølelse», men kan bære beheftet med feil. Den andre er fornuftig og rasjonell, har et våkent øye og kan gjøre nødvendige korreksjoner underveis. Følelser kan gi nyttige erfaringer. Følelser innvirker og kan trumfe rasjonell og fornuftig tenking, samspillet mellom drifter, emosjoner og rasjonalitet. Følelser får oss til å gjøre ting som ikke er i vår interesse på lang sikt, og som vi seinere beklager og angrer på. Det går ikke alltid som man har håpet og ønsket. Er det verdt å ta risikoen ? Er det trygt, gir det en fordel ? Følelser kan hjelpe oss i ta valg hvor det er risiko involvert. Orbitofrontal korteks deltar i kognitive prosesser når det tas avgjørelser.
En annen dikotom klassifisering er negative og ubehagelige eller positive og behagelige følelser eller tanker.
Positive følelser / tanker er lykke, opprømt, fornøyd, behagelig, avslappet, rollg.
Negative følelser / tanker er trist, avsky, anger, aversjon, frykt, nedstemt, ensom, deprimert, selvplaging, trett, stresset, nervøs, frustrert, prøve å unngå.
Følelser og tanker er en del av vår eksistens og styrer handling og atferd. Følelser gir subjektiv opplevelse og er en måte å forholde seg til omgivelsene. Darwin mente at følelser er en selektert segenskap som er til hjelp for å kunne gjøre «riktige» valg. Følelser er nyttige hvor man ikke har full oversikt. Livet består av valg fra de enkleste til de mest komplekse som kan få stor betydning for fremtiden. I vår ti har valgmulighetene blitt så mange at de resulterer i frustrasjon, stress og redsel for at et valg skal ødelegge for et annet valg som kanskje hadde vært bedre. Gjelder i søken etter livspartner og den store kjærligheten, valg av fag og utdannelse. Dårlig erfaring virker korrigerende på aferd. I sosiale sammenheng kan flere atskilte følelser forkomme samtidig, motstridende følelser. Erfaringer fra følelser kan forutsi hva som kommer til å skje og gir bange anelser
Erfaring fra negative (dårlige) eller positive (gode) følelser er nyttig forstå hvordan man tar valg mellom flere alternativer. Negative følelser gjør at man kan mislike seg selv eller andre, gir tristhet, redusert selvtillit og at man føler seg miserabel og utilpass. Positive følelser lede oss inn i velbehag og noe man ønsker å gjenta, og fører en bort fra smerte. Innen behaviorsmen bar det skepsis til å stole på følelser at disse kunne virke forstyrende og var vanskelig å beskrive.
James-Lange teori om emosjoner (navn etter psykologene amerikaneren William James (1842–1910) og den danske nevrofysiologen Carl G. Lange (1834–1900) sier at sensorisk informasjon gir fysiologiske responser som vi registrerer som emosjoner. Fysiologiske effekter er økt hjerteslagsfrekvens (hjertebank), rødming og utvidelse av blodkar. muskelsammentrekninger, «fryse på ryggen», «gåsehud» og hårene reiser seg, tørr i munnen, svette, blank i øynene hvor tårer er et sorg- ømhetssymbol, «klump i magen». Lange mente at følelser er resultat av kroppslige endringer, og ikke omvendt at følelser gir kroppslige fysiologiske endringer.
Ifølge den amerikanske psykologen Lisa Veldman Barret er ikke emosjoner universelle men varerier med kultur, språk og konseptuell tenking.
Frykt og angst
Frykt og angst respons på fare konflikt eller trussel induserer forsvars- eller tilpasningsatferd. Dyr lærer å frykte situasjoner som gir stress eller smerte og forsøker å unngå situasjonen i stedet for å tåle den. Dyr har en medfødt fryktreaksjon mot plutselig høy lyd. Kan bruke en rrekke seg tilbake-strategi. Frysrespons hvis trusselen er et stykke unna, men når faren kommer nærmere og passerer en grense blir en fluktrespons aktivert. Et alternativ er forsvarsatferd. Angst er en normal respons og adaptiv reaksjon, forskjellig fra syklig (patologisk angst) hvor man har vanskeligheter med å tåle og klare livets utfordringer. Helseangst (hypokondri). Angst er tanker om hva som kan gå galt. Imidlertid er tanker plastiske og formbare og de kan endres av viljen. Uansett er framtiden styrt av tilfeldigheter som du ansett ikke har kontroll over.
Ensomhet
Mennesket er et flokkdyr og permanent ensomhet er en følelse av å være forvist fra flokken. Individer som integrert i en større gruppe har mer velværefølelse og tilhørighet. Kortvarig ensomhet kan imidlertid bidra til økt kreativitet og idérikdom. Det er forskjell på å være alene og være ensom. Ensomet er behovet for å bli sett, sett på og at noen tar på deg og viser at de bryr seg om deg. Flere er uenig med Dr. Stockmann i Ibsens En folkefiende: «Sagen er den, ser I, at den stærkeste mand i verden, det er han, som står mest alene».
Følelsen «jeg er meg» og bevissthet er egentlig bare et resultat av hjernen din/min.
Edvard Muchs maleri Skrik som illustrasjon på skrekk og panikk.
Taushet som emosjonsuttrykk
Taushet om noe man ikke ønsker eller kan snakke om fordi det er pinlig, flaut, eller for å vise diskresjon eller har taushetsplikt. Taushet kan være et talende følelsessignal, talende taushet eller tordnende taushet. Lyden av stillhet. «Forbigå i stillhet». Stillhet er fravær av lyd. Stemmeleie er et speil for følelser (trist, beveget, glad, munter og lattermild, sint, skuffet). Wittgenstein ( Tractatus , 5.6). «Om det man ikke kan tale må man tie»
Nostalgi
Følelsen av nostalgi (gr. nostos returnere hjem; algos . smerte) en vemodig hjemlengsel tilbake til forgangen tid. Nostalgi er en sterk følelse som bærer likhet med hendelser tidligere i livet og kan vekkes til live av sensoriske stimuli som lukt, bilder eller musikk. Nostalgi gir ofte en god følelse, selvrefleksjon og sørgmodige tanker om det som en gang var. Selvrefleksjon og biogeografisk hukommelse er en mental reise tilbake til fortiden , og kan delta i følelsesregulering. Selvrefleksjon blir behandlet i medial prefrontal cortex, bakre cingulat cortex (l. cingulum – belte), geografisk hukommelse er tilkoblet hippokampus, mens belønningssystemet som en del av det limbiske system i striatum (basalganglier, l. striatus – spor, rille), substantia nigra og ventralt temementområde.
Følelser og signalmolekyler
Nevrotransmittorer og signalpeptider er molekylære budbærere for følelser og emosjoner er en del av endokrinologien. Hypotalamus kobler sammen nervesystemet og det endokrine system ved å motta signaler fra kroppen eller omgivelser. Signalene resulterer i endokrine responser på omgivelsene ved å skille ut hormoner som er laget i hypofysebaklappen. Hypotalamus lager og skiller ut hormoner som styrer endokrine celler i hypofyseforlappen. Et signalmolekyl blir alltid bundet til et mottakermolekyl (reseptor) i eller på en celle, og som frakter signalet videre koblet til hjerne og nervesystem. Tilgjengeligheten og mengde signalstoff og reseptor påvirker responsen.
Katekolaminer omfatter dopamin, adrenalin og noradrenalina dannet fra aromatiske aminosyrene tyrosin og fenylalanin. De inneholder katekol bestående av en benzenring med to hydroksylgrupper og festet til en sidekjede med et amin. Noradrenalin er en viktig nevrotransmittor i postsynaptiske nevroner i det sympatiske nervesystemet. Adrenalin er et stresshormon dannet i binyremargen og i tillegg til å bringe kroppen i forsvars- eller flyktposisjon gir det følelsen «sommerfugler i magen». Adrenalin blir frigitt fra binyrebarken sammen med dopamin. Dopamin er et signalstoff som finnes i mange deler av hjernen hvor det har litt forskjellige funksjoner blant annet påvirker følelser. Dopamin utskilt fra substantia nigra (l. svart substans) hemmer antagonistisk muskelsammentrekning og styrer kroppsbevegelse. Dopamin utskilt fra VTA-nevroner (ventralt tegmentalt område) er en del av belønningssystemet som gir følelse av velvære, velbehag og noe man ønsker å gjenta. Narkotiske stoffer, alkohol og sex gir aktivering av belønningssystemet. Redsel ved vekstremsport som fjellklatring, fallskjermhopping og hanggliding utløser en dopaminrus når man har kommet helskinnet gjennom affæren. Dopamin i hjernestammen kan fremkalle kvalme koblet til fordøyelsessystemet. Mangel på dopamin kan bidra til Parkinsons sykdom.
Serotonin (5-hydroksytryptamin) blir laget fra aminosyren tryptofan og finnes i fordøyelsessystemet, blodplater og sentralnervesystemet. Serotonin påvirker humøret og følelse av velvære. Serotonin er muligens koblet til følelsen depresjon. Legemidler som påvirker mengden serotonin i hjernen, såkalte selektive serotonin reopptakshemmere e.g. Prozac og Zoloft blokkerer reopptaksknaler i presynpatiske nevroner og øker derved konsentrasjonen av serotonin og varigheten. I hvilken grad serotonin reopptakshemmer løser angst- og depresjonsproblemer er omdiskutert. Giftstoffer aktiverer serotoninerge reseptorer i mage-tarmsystemet som gir følelse av smerte i samvirke med hjernen. Aromatiske aminosyrer blir brukt til å lage katekolaminer
Glutamat er en aminosyre som blir brukt som signalstoff i hjernen sammen med dekarboksylert glutamat i form av gamma-aminosmørsyre. Overføring av sensorisk og intern informasjon skjer via den eksitatoriske nevrotransmittoren glutamat (saltet av glutaminsyre) og finnes i hele hjernen, i balanse med den hemmende transmittoren gamma-aminosmørsyre (GABA). Nevromodulatorer påvirker forholdet mellom glutamat og GABA i hjernen.
En gruppe peptider og proteiner satt sammen av aminosyrer fungerer signalstoffer. De blir laget som prepropeptider i endoplasmatisk reikulum. Når en del av molekylet spaltes av og gir aktivt molekyl. Endring av følelser kan skje via forskjellige peptider i hjernen og kroppen.
Oksytocin er et hormon og nevrotransmittor i hjernen, laget i hypotalamus, og som styrer emosjoner og sosial atferd som gir samhørighet, parbinding og morsfølelse empati og tillit, og orgasme. Reduserer stress og angst. Oksytocin frigitt fra hypofysebaklappen gir sammentrekning av livmoren under fødsel og melkeproduksjon fra melkekjertelene fra suging.
Kortisol: Binyrekjertelene ved nyrene har en ytre binyrebark og en indre binyremarg (medulla). Binyrebarken produserer stresshormonet kortisol og andre glukokortidoider. Kortisol gir økt konsentrasjon av glukose i blodet og frigir fettsyrer fra fettvev. Binyrebarken (cortex) produserer også hormonet aldosteron, et mineralkortikoid som deltar i regulering av vannbalansen ved å reabsorbere natrium i nyrene.
Adrenalin og noradrenalin: Binyremargen lager hormonene adrenalin og noradrenalin (norepinefrin) som deltar i korttidsstress med «flykt eller kjemp»-respons) og gir økt hjerte- og pusterytme, økt sammentrekning av hjertemuskler, økt blodtrykk, økt glukosekonsentrasjon i blodet ved nedbrytning av glykogen i skjelettmuskler og lever, økt frigivelse av fettsyrer fra fettvev. Frigivelse av adrenalin og noradrenalin fra binyremargen blir aktivert av nerveimpuser fra det sympatiske nervesystem.
Endorfiner er kroppens egne opioider og frigis ved fløelse av smerte eller stresssom naturlige smertedempende.
Følelsesresponser på endocannabinoider kan være eufori og belønning etter en moderat distanse løpetur og gir velvære og velbehagsfølelse. Økt mengde sirkulerende endocannabinoider gir øktp atetitt, bedre humør, redusert smertefølelse, og minsket negativ tenking. Effekten avhengig av mengden av endocannabinoidene anandamid og 2- arakidonylglycerol, cannabinoidreseptorene CB1 og CB2, samt enzymer i biosyntese og nedbrytning. Synge og danse i grupper gir positivt humør via endocannabinoider, brukt som terapi og reduserer depresjon.
Emosjoner og samfunn
Emosjonell intelligens er bruk av intellektet for å kunne forstå, uttrykke og tolke følelser. Vi er lært opp til å styre følelser. Styring av følelser er kulturelt betinget i form av sædvane, normer, verdier og skikker. Det å styre følelser er synonymt med å være et sivilisert menneske. Kultur versus natur. Det stemmer ikke at det moderne menneske er et rasjonelt tenkende vesen som fatter sine beslutninger basert på kunnskap og erfaring (Kahnemanns system 2 tenking), men lar i stedet ofte sine handlinger bli styrt av følelser og impulseer (Kahnemanns system 1 tenking).
Man har spekulert på betydningen av «religiøse følelser». Religion er brukt av herskere i flokken som maktmiddel og maktutøvelse gjennom menneskets historie, med stor betydning i organiseringen av sosiale samfunn. Hos menneske finnes det universelle moralregler uavhengig av religion, men religionene har formalisert dem i et regelverk for god livsførsel. Unnasluntre, lyve, stjele og lure blir mislikt av flokken.
Overveldende følelser kan gi «gåsehud», «hårene reiser seg i nakken», reminiscenser fra en fjern fortid da vi hadde pels og kunne reise hårene i pelsen til varmeisolering og beskyttelse mot kulde eller til aggressiv atferd for å virke større enn man er. Følelser kan være vanskelig å beskrive med ord. Stemninger, nostalgi om tider som er forbi. Skuffelse og bitterhet versus håp og fremtidstro. Kjedsomhet versus virketrang.
Emoji
Emoji er bildetegn /piktogram, «smilefjes» med japansk opprinnelse fra 1997 brukt i digital kommunikasjon med budskap om emosjoner. Unicode Consortium har laget nasjonale emojistandarder, men det er alltid mulighet for feil-, mistolkninger og misbruk.
Natur og kultur
Omskrivning av Søren Kierkegaard «Der hvor fornuften stopper starter følelsene».
Episode
Det var på ingen måte noen trette.
Aldeles ikke, sa han. – Takk for mat
Og ordene falt høflige og lette
og blinkende av gammelt, islagt hat.
Og: Velbekomme! svarte bare hun.
Så skjøv hun stolen inn til spisebordet,
mens hennes smale, sammenknepne munn
bygget en uforsonlig mur bak ordet.
De stod et lydløst øyeblikk på vakt
og lette begge etter nye våpen,
den spisse setningen de skulle sagt,
den aller siste beske, lille dråpen.
Hun følte ordene bli giftig til.
Den gule fryden ved å kunne såre
slo ut i henne, hensynsløs og vill.
Da strøk hans fingrer rådløst gjennom håret.
Og plutselig ble hennes øyne fulle
i en avmektig, uforklarlig smerte.
Hun merket dypt bak hat og nag og kulde
den spente streng fra hans til hennes hjerte.
Episode, Inger Hagerup
Litteratur
Wikipedia