Frykt- og redselsrelatert atferd gir nevroendokrin aktivering av energimetabolismen via en evolusjonært primitiv og opprinnelig del av hjernen, det limbiske system, følelseshjernen. Følelser og kognitive funksjoner er delvis atskilt slik at det i fryktreaksjoner kan bli et dilemma mellom følelser og fornuft, som kan resultere i handlingslammelse. Frykt for bratte stup, slanger, at grunnen svikter under en, mørke, eller høye skrik er atferd som ligger dypt i det limbiske system.
En type fryktatferd er frys i kroppsbevegelse når en predator eller potensiell fare er et stykke unna. Når faremomentet kommer ubehagelig nær og passerer en kritisk avstandsgrense så aktiveres flukt.
Det er en nyanseforskjell mellom frykt og redsel som signal om fare. Har dyret eller menneskedyret tidligere opplevd smerte eller stress ved en tilsvarende frykthendelse, forsøker det å unngå gjentak. Noen har en fast reaksjonsmønster med fluktstrategi trekke seg unna, unngå, rømme eller flykte uansett fryktstimuli. Ved habituering er det mulig å venne seg til noe som er potensielt farlig.
Kjemp, flykt eller frys er et fysiologisk reaksjonssystem via det sympatiske nervesystem-adrenalin-systemet aktivert ved et livstruende angrep, først beskrevet av den amerikanske fysiologen Walter Bradford Cannon Walter Bradford Cannon (1871-1945). Respons på frykt er økt pustefrekvens og økt hjerterytme. Økt frigivelse av metabolsk energi med glukose fra glykogen og fettsyrer fra fett. Blodet kanaliseres til steder med størst behov, noe som gir sammentrekning av blodårer i huden («hvit av redsel»). Hemmet spyttproduksjon gir tørrhet i munnen. Avslapning av urinblæren gir økt behov for urinering. Tunnelsyn gjør at oppmerksomheten blir rettet fremover mot faren og det perifere sidesynet blir redusert. Hørselen reduseres. Frykt gir ufrivillige muskelskjelvinger, «skjelve av skrekk». Deler av immunsystemet blir redusert, mens noe blir aktivert. Øynene får utvidete pupiller. Blikket blir lynende og ansiktsuttrykket skremmende. Det blir økt blodstrøm til skjelettmuskler og redusert blodmengde til fordøyelsessystemet noe som gir redusert fordøyelse i mage og tarm. Sammentrekning av blodårer gir økt blodtrykk. Bukspyttkjertel (pankreas) har økt utskillelse av glukagon, hormon som øker konsentrasjonen av glukose fra lever. Skjelettmuskler får økt opptak av glukose. Fettvev får økt lipolyse.
Fobier
Fobier (gr. phobos – manifestert redsel) er en type ekstrem redsel, frykt eller panikk som inntrer raskt. Klaustrofobi (gr. claudo – lukke) er redsel for lukkete rom og å bli innestengt Agorafobi (gr. agora – åpen plass) redsel for åpne plasser, kjøpesentre, kollektivtransportmidler, tette ansamlinger av mennesker, køer. Sosial fobi redsel i sosiale sammenheng. Dyr på et åpent område er ekstra årvåkent og beveger seg raskt over i kantsonen hvor de kommer i skjul. Araknofobi (gr. arachne –edderkopp) er redsel for edderkopper. Ofidiofobia (gr. ophis – slange) er redsel for slanger. Emetofobia (gr. emetikos - oppkast, emetia) er redsel for oppkast. Hemofobi (gr. haima – blod) er redsel for blod. Akrofobi (gr. akros – spiss) er redsel for høyder og falle ned. Noen av fobiene kan være tilknyttet tidligere traumatiske opplevelser. Flere av fobiene kan ha en evolusjonær forklaring. Kan være en instinktiv respons på potensielle farer. Oppkast kan spre smitte. Slanger og edderkopper kan være giftige. Faller man utfor en høy skrent kan det ha fatale følger. Fobier er ofte irrasjonelle.
Stressfysiologi og fryktatferd
Den amerikanske legen James Papez (1883-1958) utviklet i 1937 teori om følelser, Papez nevralkrets som kobler sammen hypotalamus, fornix cerebri, gyrus cinguli og corpora mammilaria. Den amerikanske legen Paul D MacLean (1913-2007) videreutviklet Papez nervekrets til et limbisk system.
Locus ceruleus (blå flekk) i pons i hjernestammen deltar i stress og panikk og er sted for syntese av noradrenalin. Noradrenalin (norepinefrin) er et katekolamin og nevrotransmittor som virker som et stresshormon. Vigilansen øker via adrenalin direkte ut i blodet fra binyrebarken.Binyrebarken aktivert av det sympatiske nervesystemet gir utskillelse til blodet av hormonene adrenalin og noradrenalin. Adrenalin og noradrenalin aktiverer adrenerge alfa- og beta-reseptorer på celleoverflater.I locus ceruleus – noradrenalin systemet i hjernen blir noradrenalin blir laget fra de aromatiske aminosyrene fenylalanin eller tyrosin via dopamin
fenylalanin → tyrosin → L-DOPA → dopamin → noradrenalin (norepinefrin)
Det sympatiske nervesystemet er koblet til hjerte, lunger, muskler, lever, mage, tynntarmen, nyrer, urinblære, galleblære, kjønnsorganer, og hud
Acetylkolin påvirker det parasympatiske nervesystemet.
Betablokkere påvirker betaadrenerge reseptorer og reduserer redselsymptomer brukt av noen musikere og underholdningsartister, men har flere uheldige bivirkninger.
Testosteron og kortisol er to andre hormoner som deltar i fryktatferd.
Frykt
Det er en forskjell mellom normal frykt og redsel versus syklig eller irrasjonell redsel og angst. Fryktatferd er en naturlig del evolusjonens verktøy som gir økt sannsynlighet for overlevelse og reproduksjon. Frykt som en naturlig adaptiv reaksjon på fare kan imidlertid gi utfordringer ved stressende liv i et kompleks urbanisert samfunn. Naturlig frykt- eller redselatferd kan føre til tilstander med angst, panikk, og mange typer fobier (gr. phobos – frykt, redsel), som kan gi vanskeligheter med å tilpasse seg livets fortredeligheter og sosialt samkvem. Mer eller mindre irrasjonell angst kan føre til lidelser som panikkangst, sosial angst, prestasjonsangst, redsel for mørke og spøkelser, dommedagsfrykt, redsel for å dø, angst for at det skal skje noe med familiemedlemmer, redsel for sykdom, redsel for atomkrig, frykt for alt. Ubevisst frykt for å gjøre feil. Frykt og utrygghet for objekter eller hendelser som dukker brått opp. Frykten for å bli avvist eller forlatt. Frykten for å tape kan være med å beskytte mot en uønsket situasjon. Frykt for overføring av kjønnssykdommer.
Noen mennesker er fryktsøkende og oppsøker aktiviteter som inneholder et aspekt av frykt: fjellklatring, isklatring, fallskjermhopping, basehopp m.fl. En fryktblandet fryd. Etter å ha mestret frykten og kommet helskinnet fra det kan det gi en type mestrings- og rusfølelse også kalt adrenalinrus.
Ordet angst om livets trivialiteter har inntatt språket. Separasjonsangst for å måtte atskilles fra omsorgspersoner noenen timer. Panikkangst for det man i gamle dager kalte å grue seg til noe for eksemel eksamen. Sosial angst som betyr at man er litt innadvendt og sjenert.
Terrorfrykt
Frykten for terror har resultert i unntakslover og massiv overvåkning av borgere. Politiet har voldsmonopol, men bevæpning og militarisering av politiet er en utvikling mange er skeptiske til.
Trygghetsfølelse
De fysiologiske behovene for mennesket er mat (sult), drikke (tørste) . søvn, behov for trygghet og beskyttelse, sosial tilhørighet, kjærlighet , status, anerkjennelse og bli sett. Trygghetsfølelsen er så fundamental at vi er villig til å bytte behovet for trygghet mot total overvåkning av samfunnet. Frykt for terrorisme som reultat av krenkelser av religiøs tro og brenning av religiøse skrifter er stå sterk at vi er villig til å frasi oss ytringsfrihet og kriminaliserer harselas og krenking av religion og tro.
Skoslikkeatferd
Hos mennesker som ikke kan eller tør flykte og ikke tør angripe kan det resultere i en frys med underdanig og krypende skoslikkeatferd, og "logring med halen". Trusselen kan komme fra en voldelig ektemann, en truende sjef, militært eller politisk maktapparat. Skoslikkeatferd hos nasjonale ledere som ikke tør stå opp mot en truende diktator eller despot som leder av en aggresiv nasjon, fordi man er redd for tvangsmidlene som kan bli tatt i bruk og at det gir fare for dem selv og egen nasjon. Modig versus feig. Skoslikkeratfer hos IOC-president Thomas Bach eller FIFA-president Gianni Infantino smilende sammen krigsforbryteren Vladimir Putin.
Stalinisme: et fryktdrevet regime
Diktator Josef Stalins redselsregime i Sovjetunionen var bygget på fryktkultur, hensynsløshet, rå brutalitet og terror. I et slikt system blir det umulig å være i opposisjon. Tør du det, blir du drept for begå «forbrytelser mot staten». Moskvaprosessene var Stalins offentlige rettssaker i 1936-1938 for å utrenske alle politiske motstandere og opposisjon. Tortur og trussel mot familiemedlemmer ble anvendt i stalinistisk masseutryddelse av uskyldige borgere. NKVD (Sikkerhetstjenesten i Sovjetunionen inkludert politiet) driftet GULAG-fangeleirene. Seinere erstattet av Komitéen for Statens Sikkerhet (KGB) og videreført i dag som den føderale sikkerhetstjenesten FSB. Stalin drev masseforflytning og deportasjoner av egne borgere. En helvetesmaskin med terrorkampanjer og massehenrettelser av «fiender av folket». Tvangskollektivisering av landbruket på 1930-tallet fikk katastrofale følger. Holodomor (ukrainsk: holod –sult; mor - pest) er den store sultkatastrofen i Ukraina i 1932-1933 hvor millioner av ukrainere døde av sult fordi Stalins regime konfiskerte all maten som hadde blitt produsert. Menneskeliv som en teknisk abstraksjon i folkemord og planøkonomi. Angrep på Finland i 1939. Stalins krigføring under andre verdenskrig var ekstremt dårlig organisert, men ble reddet av vestmaktenes konvoier til Murmansk 1941-1945. Russland har aldri tatt et oppgjør med Stalin-tiden, slik som Tyskland gjorde med sitt naziregime. I dagens Russland blir Stalin hyllet som en stor leder av et imperium. Arven er gjenopptatt av diktator Putin, utrolig nok støttet av den russisk-ortodokse kirke, store deler av Russlands befolkning og deler av norsk høyre- og venstreside. En av virkemidlene er å avhumanisere motstandere ved å kalle dem «fiender av folket», omtalt som avskum, forrædere, kakerlakker, fascister eller nazister, «skyt de gale hundene».
Litteratur
Steimer T: The biology of fear- and anxiety-related behaviors. Dialogues Clin Neurosci.4(3)( 2002)231-249, doi:10.31887/DCNS.2002.4.3/tsteimer
Wikipedia
Kultur
Et vers fra Arnulf Øverlands dikt Du må ikke sove (1937)
Tilgi dem ikke, de vet hva de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!
De liker å drepe, de frydes ved jammer,
de ønsker å se vår verden i flammer!
De ønsker å drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo!