Dopamin

Dopamin (3,4-dihydroksyfenetylamin) er en et katekolamin, biogent monoamin og nevrotransmitter laget fra den aromatiske aminosyren tyrosin via L-DOPA. Dopamin deltar i forventning, velbehag, nytelse, oppmerksomhet og  takknemlighet og er en viktig i belønningsstyrt atferd. Dopamin blir produsert i svarte substans (substantia nigra) i hjernen mørkefarget av melaniner,  og i det ventrale tegmentområdet i hjernestammen i hjernen, men også i nyrene. Dopamin utgjør mesteparten av katekolaminene som finnes i hjernen.   Dopamin blir laget i området virker i basalgangliene i viljestyrte bevegelser. Celledød i dopaminerge celler i substantia nigra kan gi Parkinsons sykdom.

Dopamin kan bindes til frem forskjellige  G-proteinkoblete reseptorer D1-D5. Disse har litt forskjellige responser og virker på hukommelse, læring, impulskontroll, oppmerksomhet (persepsjon), bevegelse, søvn, utskillelse fra nyrene, frykt, handling, kognisjon (l. cognito – erkjennelse) og tenkning. Via D1 og D5 aktiveres adenylyl syklase som gir biosyntese syklisk AMP (cAMP) som deretter aktiverer portein kinase A. D2 og D4 hemmer syntesen av cAMP og aktiverer kaliumkanaler.

Legemidler kan øke utskillelsen av dopamin fra nerveenden eller redusere opptaket. Noen signalveier med dopamin er med å styrer kroppsbevegelser Dopamin virker som en parakrin budbringer . Dopamin hemmer utskillelsen  av noradrenalin i blodårer og kan virke som en vasodilator i nyrene og øker utskillelsen av natrium og urin. I bukspyttkjertelen reduserer dopamin utskillelsen av insulin .

Epinefrin (adrenalin) og norepinefrin (noradrenalin) og dopamin er stresshormoner

som lages fra den aromatiske aminosyren tyrosin, kalles katekolaminer,  og serotonin lages fra aminosyren tryptofan. Disse kalles biogene aminer og konsentrasjonsforholdet mellom dem er viktige siden feil i dannelsen kan gi atferdsendringer, og påvirker sinntilstand som humør og  depresjoner.

Det narkotiske stoffet amfetamin stimulerer frigivelsen av dopamin, man kan også gi symptomer på shizofreni. Avhengighet av narkotika, alkohol eller sukker kan være knyttet til dopamin frigitt fra hippokampus og belønningsområdet nucleus accumbens i hjernen, en samling nevroner som kobler det limbiske system med bevegelsessysmet også involvert i emosjoner, motivasjon og stresstilstander (endokrinologi).

Dopamin kjemisk formel

Amfetamin

Dopaminreseptor agonister

Pergolid er er et ergolinalkaloid og legemiddel som virker som en opaminreseptorD1 og D2 agonist, men også som serotonin 5-HTagonist. Ergotalkaloider finnes i soppen meldrøye (Claviceps) for eksempel ergin (d-lysergsyreamin) bygget opp av et molekylært ergolinskjelett.

Ergolin

Meldrøyeforgiftning gir ergotisme (St.Atnonius ild) og skyldes meldrøyesoppinfisert korn blant annet rug.  LSD (Lysergsyredietylamid (LSD) er et semisynetisk ergin, Ergotalkaloider finnes også  planten Ipomoea tricolor i vindelfamilien (Convolvulaceae) . Den sveitsiske kjemikeren Albert Hofmann (1906-2008) laget syntetisk LSD og rapporterte også om de psykedeliske effektene. Hofmann og medarbeidere laget også syntetisk psilocybin og psilocin som finnes naturlig som soppgift i sopp fra slekten Psilocybe   Psilocybin gir forstyrrelser, hallusinasjoner og psykedeliske effekter i prefrontal cortex. Psilocybin er et trryptamin og har strukturell likhet med serotonin. I kroppen blir psilocybin defosforylert til psilocin og virker som en agonist til flere serotoninresepotorer. Psilcybin øker konsentrasjonen av dopamin i basalgangliene. Ifølge narkotikalovgivningen er det forbudt å inneha og bruke felinsopp.

Psilocybin

Cabergolin er et ergolid, legemiddel  og dopamineD2 reseptor agonist. Etgolidene pergikud ig cabergolin samt amfetaminderivater e.g.  MDMA, ecstasy (3,4-metylendiooksymetamfetamin) virker også som 5-HT2B reseptor agonist, en serotoninreseptor. I mindre mengder gir MDMA økning i konsentrasjonen av dopamin og norepinefrin, men i større konsentrasjoner virker MDMA som en serotonin agonist. MDMA gir røkt frigivelse av dopamin og serotonin, gir feil i reguleringen av disse nevrotransmitterne som sammen med oksidative skader kan ødelegge nerveceller i hjernen.

Litteratur

Wikipedia

Tilbake til hovedside

Publisert 24. aug. 2023 13:04 - Sist endret 28. sep. 2023 17:20