Agonist

Agonist (gr. agon  - konkurranse) et kjemisk stoff (ligand) som binder seg til et mottakermolekyler (reseptor)  og gir økt eller forsterket biologisk respons. Hormoner, nevrotransmittorer, narkotiske stoffer og legemidler kan virke som en agonist.

En agonist kan i kjemisk struktur etterligne en naturlig ligand (kjemisk mimikry) og gi økt aktivitet i fravær av den naturlige liganden. En agonist kan gi en delvis eller komplett virkning.

Eksempler på agonister er serotonin, dopamin, nikotin, og morfin. Morfin etterligner reseptoren for endorfiner og enkefaliner i binding til mu(µ)-opioidreseptoren.

Det finnes mange legemidler (farmakologi) som virker som agonister, e.g. valium (benzodiazepiner) er en invers agonist som  binder seg til mottaktermolekylet, en ionekanal, for neurotransmittoren gamma-aminosmørsyre (GABA) som naturlig hemmer nerveaktivitet ved å øke innfluks av kloridioner (Cl-). Derved forsterker valium allerede den hemmende effekten av GABA, og hvor etanol kan forsterke den hemmende effekten ennå mer.

N-metyl-D-aspartat reseptoren (NMDA- reseptoren) er glutamatreseptoren som virker som en ionekanal i nerveceller, men for å oppnå maksimal respons må ko-agonistene og aminosyrene glycin og D-serin være tilstede.

EC50 er den konsentrasjonen av agonist som gir halvparten av maksimal økning for en gitt agonist.

Agonist og bevegelse

Agonist er også brukt om noe, for eksempel en muskel, som forårsaker bevegelse eller forflytning av en kroppsdel. En antagonist blir i dette tilfellet en motvirkende muskel.

Agonist og personkarakteristikk

Agonist om en person som er opptatt av kamp, konflikt og konkurranse, også indre konflikter.

Protagonist (gr. protos – først; agonistes -kampdeltaker) er hovedpersonen i en gresk tragedie, historiefortelling eller skuespill, omgitt av mye karisma og lederskapsevne.

Tilbake til hovedside

Publisert 19. okt. 2020 10:56 - Sist endret 19. okt. 2020 10:56