Soppgifter

Soppgifter (mykotoksiner)

Hattsoppgifter

Soppgiftene fra hattsoppene kan deles i fire hovedgrupper:

1) Protoplasmagifter (amatoksiner, gyromitriner, orellanin). Amatoksiner er sykliske peptider funnet i slekten fluesopp (Amanita). alfa-amanitin, beta-amanitin og gamma-amanitin har blitt isolert fra grønn fluesopp (Amanita phalloides) og finnes også i hvit fluesopp (Amanita virosa) og i arter av klokkehatt (Galerina) bl.a. flat klokkehatt (Galerina autumnalis). Andre amatoksiner er amanin og amanullin. Eksempler på phallotoksiner er phalloidin, phalloin og phallisin.

Rød fluesopp

Rød fluesopp (Amanita muscaria) inneholder ibotensyre som binder seg (agonist) til NMDA-reseptoren og metabotrope glutamatreseptor (mGluR) i nervesystemet, samt muscimol som binder til til GABA (gamma-aminosyresyre)-reseptoren. Aminosyren glutamat er den vanligste neurotransmittoren i nervesystemet.Glutamatreseptorene som binder glutamat er av to hovedtyper avhengig av virkningsmekanisme: ionotrope (NMDA-, kainat- og AMPA-reseptoren) og metabotrope (mGluR). Ionotrope glutamatreseptorer danner ionekanaler som åpnes når glutamat binder seg til reseptoren. De metabotrope glutamatreseptorene virker indirekte på ionekanaler i plasmamembranen via en kaskade av signaler hvor G-proteiner deltar. De ionotrope reagerer raskere, mens de metabotrope er mer langvarige.

Rød fluesopp

Rød fluesopp ( Amanita muscaria) Rød fluesupp danner mykorrhiza med trær f.eks. bjerk. Hvite flekker på hatten er rester av velum.

Gyromitrin finnes hos arter i slekten hattmorkel (Gyromitra) bl.a. sandmorkel (Gyromitra esculenta). Gyromitrin er et N-metyl-N-formylhydrazin som oksideres til et svært giftig N-nitroso-N-metylformavid som kan gi leverskader. Bispelue (Gyromitra infula) i med rødbrun bispelue eller sadelformet fruktlegeme. Sandmorkel (Gyromitra esculenta) i  orden Pezizales, familie Discinaceae finnes tidlig om våren. Narrelue (Gyromitra ambigue) ligner på bispelue.  Navnet narrelue henspiller på det hetteformete hodeplagget til narrer og gjøglere i renessansen. Sopparter i slekten Gyromitra inneholder giftig gyrometrin som kan bli metabolisert til monometylhydrazin. Gir lever- og nyreskader.

Orellanin er en blanding av giftige stoffer som finnes i spiss giftslørsopp (Cortinarius speciosissimus) og butt giftslørsopp (Cortinarius orellanus). Det finnes to sykliske peptider cortinarin A og B. Orellanin er et bipyridylderivat og virker som et kationradikal som katalyttisk produserer superoksidanionradikaler ved å overføre elektroner til oksygen og medvirker til permanente nyreskader. Virkningsmekanismen for orellanin ligner på den hos ugrasmidlene paraquat og diquat som tar ut elektroner fra fotosystem I i fotosyntesen og overfører elektronene til oksygen.

2) Nervegifter (muscarin, ibotensyre-muscimol, psilocybin-psilocin). Muscarin er en nervegift som finnes i rød fluesopp (Amanita muscaria), panterfluesopp (Amanita pantherina) og hos arter av traktsopp (Clitocybe) og trevlesopp (Inocybe). Rød fluesopp og panterfluesopp inneholder også ibotensyre og muscimol som gir lignende effekter som atropin på nervesystemet. Spiss fleinsopp (Psilocybe semilanceata)) inneholder psilocin og psilocybin som gir hallusinasjoner. Brefeldin A er et lipofilt sopptoksin som hemmer vesikkeltransport i cellen.

3) Fordøyelsesirriterende stoffer. Flere typer sopp virker irriterende på magetarmsystemet uten at man helt vet hvilket stoff som gir effekten. Dette gjelder skjeggriske (Lactarius torminosus), pluggsopp (Paxillus involutus) og giftkremle (Russula emetica). Slike stoffer kan også finnes i rørsopp (Boletus), musseroner (Tricholoma), potetrøyksopp (Scleroderma) og korallsopp (Ramaria).

4) Coprin. Coprin (N-(1-hydroksysyklopropyl)-glutamin) fra grå blekksopp (Coprinus atramentarius) gir en antabuslignende effekt sammen med alkohol når det omdannes til et syklopropanonhydrat i kroppen og hemmer alkohol dehydrogenase i lever. Derved øker konsentrasjonen av acetaldehyd i blodet.

Mykotoksiner

Korn, grønnsaker, frukt og andre matvarer som blir lagret fuktig ved høy temperatur gir gode vekstforhold for muggsopp som kan produsere mykotoksiner. Meldrøye (Claviceps purpurea) har sklerotier i akset til gras og korn f.eks. rug og blåtopp. Sklerotiene inneholder ergotalkaloider bl.a. ergotamin som gir sammentrekning av blodårene. Meldrøyeforgiftninger (ergotisme) er kjent fra middelalderen bl.a. som St. Antonius ild og kunne medføre koldbrann.
På lokaliteter hvor det finnes Rhixoctonia kan soppen Rhizoctonia leguminicola angripe rødkløver og soppen produserer alkaloidet slaframin som hemmer det parasympatiske nervesystemet hos beitende husdyr. Mange sopp lever som endofytter i planter. Raigras (Lolium perenne) kan inneholdet et alkaloid produsert av endofyttsoppen Acremonium lolii. Også arter av svingel (Festuca sp.) kan inneholder Acremonium-arter. Lupiner (Lupinus sp.) kan kan inneholde den patogene soppen Phomopsis leptostromiformis som produserer et heksapeptid, phomopsin A. Soppen Pithomyces chartarum lever som saprofytt på dødt gras og kan produsere levertoksinet sporidesmin. Hos plantespisende dyr (herbivore) nedbrytes klorofyll i leveren. Hvis leveren er skadet av mykotoksiner kan nedbrytningsprodukter fra klorofyll virke fotosensitiserende og gi fotodynamiske effekter og produksjon av giftig singlett oksygen når dyra utsettes for sollys.

Fusarium-arter kan være både plantepatogener og saprofytter, og noen av dem virker som tørkesopp som tørker ut planten ved å produsere stoffer som aktiverer membranbundet H+ATPase som gjør at spalteåpningene på bladene blir stående kontinuerlig åpne f.eks. fusicoccin. Mykotoksinene kan beskytte soppen mot bakterier, insekter og dyr. Fusarium-arter som Fusarium sporotrichioides og Fusarium poae vokser på korn som ikke blir høstet inn før vinteren, bl.a. kjent fra Russland, og disse soppene produserer trichothecener bl.a. vomitoksin. Makrosykliske trichothecer (sesquiterpener) bl.a. satratoksin F kan produserer av soppen Stachybotrys atra. Vegger i konstant fuktige dusjrom kan inneholde sopp som produserer trichothecener. T2-toksin er et trichothecen laget av Fusarium-arter. Fusarium graminearum og Fusarium culmorum produserer mykotoksinet zearalenon som har østrogenlignende virkning. Fusarium moniliforme lager fumonisiner bl.a. fumonisin B1 og moniliformin.

Mykotoksinet patulin produseres i råtnende epler fra arter som Aspergillus, Bossochlamys og Penicillium. Ochratoksin produseres av Aspergillus ochraceus, Penicillium viridicatum, Paecilomyces nivea og Penicillium cyclopium. Ochratoksin A er en gift som gir nyreskader. Ved oppdrett av kalkun oppdaget man en sykdom kalt kalkun X-sykdom. Aspergillus flavus, Aspergillus parasiticus og Aspergillus nomius produserer giftige aflatoksiner bl.a. aflatoksin B1. Aflatoksinene gir leverskader og metabolitter i form av epoksider kan også være kreftfremkallende. Aflatoksiner inn i type B og G ettersom de gir henholdsvis blå eller grønn fluorescens etter tynnsjiktkromatografering og tynnsjiktplatene observeres under UV-lys . Sterigmatocystiner ligner strukturmessig på alfatoksiner og lages av arter av Aspergillus og Penicillium. Penicillinsyre som lages av arter av Penicillium, Aspergillus og Paecilomyces ehrlichii virker både som antibiotikum og levergift. Penicillium rubrum lager rubratoksin og Penicillium islandicum lager luteoskyrin.

Moss, M.O.: Mycotoxins. Mycol.Res 100(1996)513-523.

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:50 - Sist endret 3. aug. 2021 16:36