Habituering

Habituering (tilvenning) er at dyr eller mennesker lærer seg å ignorere stimuli som ikke har noen betydning og gir hverken belønning eller straff. Responsen på et sansestimuli som minker minker ved gjentatt opplevelse av det samme  stimuli. En enkel form for læring. Hvis derimot et sansestimuli fremkaller angst eller redsel skjer det en sensibilisering, med økt følsomhet for stimuliet.

Mange fugl med egg i reir på bakken kryper sammen hvis objekter flyr over, men kan vende seg til noe ufarlig (habituering). Duer på Markusplassen er habituert og betrakter ikke mennesker som farlige. En due som er redd og bruker energi på å flykte selv om det ikke er nødvendig kan bli en taper. Bymennesker habitueres til trafikk og motordyr, og ville dyr i nasjonalparker i Afrika habitueres til safaribiler. Fuglungene er programmert til å slippe unna mulige farer fra rovfugl. Alarm og mobbing starter hvis reiret er i fare. Fuglene lærer av andre atferd av andre fugler som blir angrepet. Mobbeatferd er mest utbredt hos fugl og mennesker, men her det også muligheter for habituering hos mobbeofferet.  En laks som vandrer ut i havet, habitueres, men vil etter noen år vende tilbake til elven der den ble født. Sansestimulig blir mottatt av sensoriske reseptorer.

Teksten er hentet fra Atferdsbiologi

Tilbake til hovedside

Publisert 17. jan. 2019 10:34 - Sist endret 17. jan. 2019 10:36