Charles Darwin med boka The Expression of the Emotions in Man and Animals (1872) viste at atferd er et resultat av naturlig seleksjon og evolusjon.
Etologi ble videreutviklet på1930-tallet hvor nederlandske Nikolaas Tndbergen (1907-1988), østerrikske Konrad Lortentz (1903-1989) og tyske Karl von Frisch (1886-1982) gjorde atferdsstudier som resulterte i nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1973 «for deres oppdagelser vedrørende organisering og elisitering (L. elicitus – indusere, forårsake) av individuelt og sosialt atferdsmønster».
Etter at en honningbie har funnet nektar i en blomst foretar den en vaggedans som viser de andre biene i kuben retning og avstand til nektaren og blomsten. Sosial atferd i tilknytning til parring, reproduksjon, samt foring og opplæring av avkommet.
Konrad Lorenz viste at egg fra gjess klekket i en inkubator fgjør at kyllingene følger etter det første de ser etter klekkingen, i dette tilfellet Lorenz som de ble fiksert og preget på og fulgte etter. Fugler foretrekker å ruge på egg med en spesiell størrelse og utstyrt med flekker og et fargemønster. I hundehold med opplæring og dressering av hunder er det viktig met etologisk kunnskap.
Edvard O Wilsons bok Sociobiology: The New Synthesis (1975) tok for seg sosiale aspekter for atferd hos mennesker, og sosiobiologien resulterte i hurlumhei. Atferdsbiologien hos dyr og mennesker ble videreførtt av WD Hamilton og Robert Trivers i studiet av altruisme, gruppeatferd og egoisme.
Behaviorisme er effektstudier av samspillet mellom atferd og stimuli i eksperimentell sammenheng.
Etologi må ikke forveksles med etnologi (gr. ethnos – nasjon, folk; logos – læren om) som omhandler forskjellige menneskegrupper, deres fordeling, opprinnelse, relasjoner, sosiale og kulturelle aktiviteter. En type folkelivsgransking.