Knopp

Et kompakt skuddanlegg.

Knopp - Ungt skudd. Uutviklet kompakt skudd bestående av en kort stengel som har mange overlappende ikke ferdig utviklete blad og er dekket av knoppskjell. Kan deles i bladknopper og blomsterknopper. Vinterknopper inneholder trådformet isolerende hårmateriale (f.eks. rogn). Hestekastanje, bjerk og poppel har harde knoppskjell med kjertler som skiller ut en klebrig harpiks. Før vinterknopper kan utvikle seg til henholdsvis blad og blomster må de igjennom en vinterhvile (knopphvile), en bestemt minsteperiode med lav temperatur. Underjordiske stengler har overvintringsknopper uten knoppskjell. De fleste trær unntatt palmer stopper årsveksten av greinene med en endeknopp og sideknopper (akselknopper). Unntakene er hos f.eks. Eucalyptus, sypresser og skjellgran hvor det ikke dannes spesielle vinterknopper. Knoppen kan inneholde hele neste års skudd i kompakt form med ferdig endeknoppanlegg som hos gran, edelgran og furu og veksten av årsskuddet avsluttes tidlig på sommeren ved våre breddegrader. Andre arter som seder, lerk og hemlock har derimot mindre knopper som inneholder bare en mindre del av neste års skudd, og resten av veksten av årsskuddet utvikles utover sommeren til tidlig høst. Hos løvtrær som f.eks. selje, pil og poppel er det små vinterknopper og veksten av nytt årsskudd skjer sakte i starten siden skuddet må oppbygges fra grunnen av. Hos mange trær, unntatt bartrær, vil det være hvilende sideknopper langs skuddaksen som er dekket av bark og blir skjøvet utover fra kambiet. Hvis treet skades, velter eller at skogen omkring tynnes ut vil slike sideknopper bryte ut og lage sidegreiner.

Kimknopp består av det apikale meristem.  Sideknopp eller akselknopp og ligger i vinkelen mellom oversiden av bladstilk og stengel. Adventivknopper på røtter. Adventivknopper lages på bladstiklinger av stueplantene Begonia og Sansevieria eller på bladstilken på stiklinger av Saint-paulia.  På Bryophyllum kan det lages adventivknopper langs bladranden. Yngelknopper finnes hos harerug (Polygonum viviparum) og tannrot (Cardamine bulbifera).

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:30 - Sist endret 31. mars 2019 10:59