"For når sneen var glidd ned til den store stenen hvor hun og Jakob hadde brukt å ha fjøs og ha kongler både til kjør og sauer - da tok også de ytterste knopper på trærne til å bli lubne og bristeferdige, det visste hun fra i fjor - og hun så også efter dem hver dag nu - og da, da var den store dagen kommet da Krokhornet skulle få slippe ut, det hadde moren sagt. Det var det hun ventet på. Ikke bare fordi det var så morsomt, men fordi intet gav så sterk melk som de første knopper om våren." Fra Hans Aanrud: Sidsel Sidserk (1903).
Planter og trær i vinterdrakt
Plantene må kunne hanskes med vintertørke når jorda er frosset. En av overlevelsesstrategiene er derfor å redusere fordampningen. Løvtrærne og busker kvitter seg med bladene som ville ha mistet mye vann. Derved reduseres overflaten. Knoppene inneholder anlegg til neste års skudd og lages på ettersommeren i bladhjørner. Ikke nok med det, skuddanleggene som skal komme året etter der igjen har også fått sin plass. Knoppene står plassert på samme måte som bladene. Knoppen er dekket av knoppskjell med tykk kutikula. Bark på stamme og greiner med korkporer. Knoppen og barken er bare til en viss grad isolerende. En kald vinterdag finnes det is både i stamme, greiner og knopper, men det viktige poenget er at isen ikke dannes inne i cellene, bare på utsiden og i intercellularrom.
Endeknopper er plassert i spissen av skuddet og sideknopper sitter på siden av lengdeaksen. I noen tilfeller kan endeknoppen egentlig være en sideknopp som tar over plassen til en endeknopp som dør (alm og lin). Vanligvis lages det bare en knopp i et bladhjørne. Leddved, slåpe og hyll kan ha flere.
Knoppene deles inn i:
1) Løvknopper eller bladknopper som inneholder bladanlegg.
2) Blomsterknopper som inneholder blomsteranlegg og er vanligvis større enn løvknoppene.
3) Blandete knopper som inneholder både blad- og blomsteranlegg f.eks. endeknoppen hos hestekastanje og spisslønn. Osp, alm og selje som blomstrer på bar kvist har blomsterknopper som er større og mer runde enn løvknoppene. Hos bjerk overvintrer blomstene som en rakle.
Knoppene kan plasseres
1) To og to motsatt som hos ask, lønn og hyll.
2) Spredt avvekslende i to rader (alm og lin).
3) Spredt i skrue.
Under knoppene er det bladarr med rester etter ledningsstrengene (karstrenger). Under knoppen kan greina ha svulmet opp i en knoppute.
Knoppskjellene kan være taksteinlagt. Hos hestekastanje er knoppskjellene klebet sammen med harpiks. Vier har bare 1 knoppskjell, or har 2 knoppskjell, hver et akselblad. Lind har 2-3 knoppskjell og innover svarer disse til bladfot og bladplate. Et blad består av bladfot, bladstilk og bladplate. Gran og furu kan ha nærmere 100 knoppskjell. Knoppskjellene beskytter skuddanlegget. Knoppskjellene vokser fra grunnen av når knoppen svulmer opp. De indre knoppskjellene strekker seg mest. Hos syrin (Syringa) er knoppskjellet bladplaten.
Når knoppskjellene faller av danner de tynne tverrstreker. Det er ofte flere knoppskjell sammen og disse gir knoppspor.
Når dagene blir kortere utover sommeren anlegges det knopper i bladhjørnene hos flerårige busker og trær. Mange planter har hvileknopper like under jordoverflaten. Knoppene inneholder blad- eller blomsteranlegg, ofte omgitt av et bomullsaktig isolerende materiale. Knoppene kan være dekket av ett eller flere knoppskjel med et ytre vokslag. Fargen på knoppene kan være mørk slik at de kan motta mest mulig stråling. Det er bladene som registrerer at dagene blir kortere, et signal om vekstavslutning og start på herdingsprosessen. Plantene responderer også på at temperaturen blir lavere. I tillegg kan planten ha indre årsrytmer. Både daglengden og solhøyden varierer med breddegraden. I vårt langstrakte land vil de nordlige breddegradene ha lav solhøyde om sommeren. Ved sommersolverv er sola over horisonten 24 timer i døgnet nord for polarsirkelen. Om vinteren er det motsatt. For de fleste trær og busker er det en bestemt daglengde (nattlengde) som gir signal om at det skal lages vinterknopper og veksten skal avsluttes. Jo høyere breddegrad og høyde over lavet desto lenger er daglengden som gir signal om at veksten for dette året skal avsluttes og herdingen starte. Det finnes forskjellige klimaraser (provenienser, økotyper) som er tilpasset daglengdeforholdene på voksestedet. Et grantre i Midt-Norge vil gå inn i vekstavslutning når dagen blir kortere enn 21 timer, mens et grantre på Østlandet vil gjøre tilsvarende når daglengden blir kortere enn 19 timer. I Mellom-Europa skjer det samme ved daglengde på 15 timer. Vannplantene blærerot, tusenblad og andemat kan lage overvintringsknopper (turioner) når daglengden blir kortere. Turionene synker til bunns av vannet om høsten og flyter opp igjen for å danne en ny plante neste vår. Hele prosessen er styrt av hormoner. Endogen hvile i knopper kan ha samme årsaker som i frø: hemmende kjemiske forbindelser, harde knoppskjell som hindrer lufttilgang, morfologisk utviklingstrinn, og hormonbalanse.
Bryting av knopphvile
Utover høsten og vinteren går knoppene inn i dypere hvile. For å bryte hvilen må knoppene utsettes for dager eller måneder med lav temperatur. Temperatur fra 0 til 8 oC er effektivt, og frost er egentlig ikke nødvendig. Under hvilen skjer det en endring i mengdeforholdet mellom hormoner. Epletrær trenger 1000-1400 timer ved 7 o C for å bryte hvilen. Hvor langt sør det går an å drive fruktdyrking er avhengig av om det er kalde nok vintre. Etter hvert vil knoppene gå over i eksogen hvile. Dette betyr at knoppene kan bryte hvis de ytre omgivelsesfaktorene temperatur, lys og fuktighet er gunstige. Dette er tidspunktet for å drive frem bjerkeløv inne. Hadde vi forsøkt det samme når bjerkeknoppene var i hvile før juletider ville vi ikke fått et grønt blad. Lange dager som etterfølger en periode med lav temperaturen gir signal til start av ny vekstsesong. For de artene som blomstrer tidlig om våren som or, hassel, osp, og alm vil blomsterknoppene starte å vokse ved lavere temperatur enn de knoppene som inneholder bladanleggene.