Empirisme

Empirisme innen epistemologi (gr. episteme – kunnskap, fornuft; logos  - tale, logikk, begrunnelse ) er læren om viten og erkjennelse. Sann kunnskap kan bare erverves via sanseerfaring og erfaring (empiri).

Epistemologi (erkjennelsesfilosofi) er læren om erkjennelse og hvordan kunnskap erverves og om kunnskapens natur. Praktisk kunnskap læres via ferdigheter. Matematikk er eksakt kunnskap. Epistemologi og empirisme er en del av naturfilosofien.

John Locke (1632–1704) mente menneskelig kunnskap bare kan erververs i ettertid (a posteriori) basert på erfaring i  Et essay om menneskelig forståelse (An essay concerning human understanding,1689). Locke mente at hjernen fra fødselen av er et blankt ark (tabula rasa) som må fylles med erfaringskunnskap. Tabula rasa har i ettertidvist seg ikke å stemme.  

John Locke malt i i697 av portrettmaleren Sir Godfrey Kneller (1646-1723). Wikimedia Commons.

John Locke malt i i697 av portrettmaleren Sir Godfrey Kneller (1646-1723). Wikimedia Commons.

Et grunnleggende verk innen filosofihistorien og studiet av menneskenaturen er den skotske filosofen David Hume (1711-1776) sin  Avhandling om menneskets natur. Et forsøk på å anvende den eksperimentelle metode på moralske emner (A treatise of human nature. Being an attempt to Introduce the experimental method of reasoning into moral Subjects, 1739–40). Våre handlinger er styrt av vår natur.

Litteratur

Wikipedia

Tilbake til hovedside

Publisert 9. des. 2024 11:35 - Sist endret 19. juli 2025 17:05