Fortolkningen av hva som menes med «et gode» har røtter tilbake til Sokrates, Platon og gresk naturfilosofi. Ifølge Platons Dialoger som inneholder Sokrates tanker var et gode en grunnform eller idé som kunne være en bestanddel i mange ting. Et gode som en tilstand eller del i nytelse (hedonisme), velvære, omsorg, kjærlighet, klokskap, visdom eller kunnskap. Mennesket er et flokkdyr og genetisk seleksjon har utstyrt oss med et moralsk instinkt som holder flokken samlet, et signal om hva som er riktig og galt.
Håvamål er et visdomsdikt, Odins tale, skrevet på Island på 1200-tallet og inneholder råd om oppførsel og moral. Rettleiing om måtehold, klokskap, vennskap, fremferd og sunt folkevett.
David Hume (1711–1776) skrev om estetikk i Essay om smaksnormen om hvordan definerte god og dårlig smak. I En avhandling om menneskets natur( A Treatise of Human Nature mente Hime at man kan lage en etikk basert på hva mennesker mener er godt og fra oppførselen til gode mennesker. Omtalt i Undersøkelser angående menneskelig erkjennelse og moralens prinsipper (Enquiries Concerning Human understanding and concerning the principles of morals,1777).
Den britiske filosofen Jeremy Bentham (1748–1832) utviklet utilitarismen, en konsekvensetikk fra David Hume. Utilitarismen sier at man bær tilstrebe moralske handling som gir must mulig lykke og minst mulig smerte for de involverte.
Den britiske filosofen , John Stuart Mill (1806–1873) var opptatt av likestilling mellom kjønn og at utilitarisme ikke bare måtte føre til hedonisme og nytelse. For øvrig er John Stuart Mill kjent The Principles of Political Economy(1848).
Moralloven er universell og finnes nedlagt i alle a priori (fra starten av) som et kategorisk imperati, mente Immanuel Kant og diskuterte moralfilosi,og den gode vilje og plikt i Grundlegung zur Metaphysik der Sitten (Grunnlegging av moralens metafysikk, 1785. ). Den tyske filosofen Immanuel Kant (1724–1804) var dydsetiker og utviklet tanken om en allmenn leveregel kalt det kategoriske imperativ. Man skal alltid handle slik at det kan gjelde som en allmenngyldig lov. Mennesket er ikke tabula rasa fra fødsel, men har med seg et moralsk instinkt.
Arbeidsmoral er å kjenne glede og finne mening i å utreføre arbeid, også i et arbeidsfellesskap sammen med andre som arbeider med et felles mål. Det å ha utført et meningsfullt ot godt dagsverk føles godt, selv om det var hardt.
Sunn fornuft (ommen sens) er et begrep anvendt innen etikk og epistemologi, om at det skal finnes in selvinnlysende etisk intuisjon. Immanuel Kant ogKants kategoriske imperativ om moralske handlinger styrt av fornuft og plikt. Tidløse og allmenngyldige moralregler. Moralfilosofi i hvordan vi bedømmer andre og oss selv, individet versus fellesskapet.
Rettferdighetssans og samvittighetssans (god versus dårlig samvittighet) er saner som mennesket er utstyrt med ,og man skjønner forskjellen mellom kjærlighet og ondskap.
Hippokratisk etikk, Hippokrates (450-377 f.Kr.): Alltid trøste, ofte lindre og sjelden kurere.
Med hvilken moralsk rett har vår generasjon rett til å frata fremtidige generasjoner mulighet til å se og oppleve natur og artsmangfold uberørt av menneskelig aktivitet ? Vårt forbruk og levemåte fratar dem nå den muligheten. Etikk bak vårt store konsum, forbruk , artsutryddelse og naturødeleggelse. Bruk av fossilt drivstoff og klimaendringer. Arrestasjon og bøt legging av ungdom i Extinctions rebellions som protesterer mot vår generasjons masseødeleggelse av naturen. Hvilken natur overlater vi til neste generasjon. Befolkningsøkning og etiske betraktninger.
Innen helsevesenet hvor ressursene i er ubegrenset kryr etiske dilemmaer. I hvilken grad skal det gis livsforlengende behandling. Masseundersøkelser a v store befolkningsgrupper i søk etter potensielle sykdomsfaktorer. Kostbare medisiner. Assistert selvmord.
Norske F16-jagerfly med missiler og bomber i skytteltrafikk mellom Kreta og Libya i 2011, fjerning av statslederen og etterlot et Libyaog naboland i kaos.
Koronaepidemien 12. mars 2020-2022 og nedstengning av skoler og undervisningsinstitusjoner som fratok barn og unge et par år av deres ungdomstid, for å beskytte de eldre. Samtidig som eldrebølgen med for mange eldre betraktes som et samfunnsproblem.
Søren Kierkegaard
Den danske filosofen og eksistensialisten Søren Kierkegaard (1813–1855) mente at det fantes tre eksistenstilstander: estetikeren (nytelse), etikeren (forpliktelse) og den religiøse (åndelige). Estetikeren lever i nuet og prioriterer uforpliktende nytale, men som i lengden gir følelse av ensomhet og kjedelig tomhet . Etikeren har ansvarsfølelse, er pliktoppfyllende, arbeidsom og trofast noe som gir et meningsfullt liv. Den religiøse tror på en gud som man overgir seg til i stedet for fornuften, men kan skape angst og fortvilelse.
Søren Kierkegaard ble forlovet med Regine Olsen (1822–1904), men begynte å gruble over forholdet, om han var den rette til å gjøre henne lykkelig . Kierkegaard ville bryte forlovelsen selv om Reine sikke ville. Bruddet i forholdet til Regine skapte store traumer hos Kierkegaard og påvirket mye av det han skrev seinere.
.png)
Jean-Paul Sartre og Simone de Beauvoir
Andre eksistensialister var den franske filosofen Jean-Paul Sartre (1905–1980), samt filosofen og kvinnesakskvinnen Simone de Beauvoir (1908–1986) som ville ha gjensidig frihet. Med Friedrich Nietzsche sitt Gud er død fra Die fröhliche Wissenschaft (Den muntre vitenskapen , 1982) er mennesket og naturen ikke lenger er skapt av en gud og mennesket må finne sin egen mening med livet. Friheten virker truende, man blir ansvarlig for egne vag og den frie vilje. Det er vanskelig å velge, være sin egen lykkes smed, selvrealisere seg og ender med med vinnere og tapere. Eksistens er det å være til, mens essens er meningen. Jean-Paul Sartre mente eksistens kommer foran essens. Menneskets vesen og væremåte er ikke bestemt på forhånd av en gud. Satre skrev i 1943 Væren og intet (L'Etre et le néant) og i 1960 Kritikk av den dialektiske fornuft (Critique de la raison dialectique).
Simone de Beauvoir Det annet kjønn (Le Deuxième Sexe, 1949) .
Natur og kultur
Den skyldige
«Hu Lisa hadde så streng en fader, hæin tukte dotter si med hogg og slag. Og jinta bælja og vrei seg unda og lurte far sin hår skapte dag. Men verst var gubben om lordagsnatta, da læst'n døra så det ordentlig skræill. men jinta gikk og fekk gjort seg en stæga og geipte lurt: Hæin ska kommå lell».
Alf Prøysen (1948)
En av Prøysens mange vemodige viser med et underfundig moralsk budskap. Gutten kom og skulle klatre op stegan som jinta hadde satt opp til rommet sitt, men så røyk et av trinna på stegan, gutten datt ned, faren vakna og jaga gutten til skogs. Det endte trist og gæli. Den grumme fader satte en stopp for kjærligheten, men så avslutter Prøysen visa på sitt geniale vis:
«Men største skylda, det har nå snekker’n, som laga stæga tå røtne bord! »,
Syndefallet
Menneskets fall (syndefallet) malt ca. 1550 av Tizian (Tiziano Vecellio (ca. 1490–1576). Wikimedia Commons.
Fra skapelsesberetningen 1. Mosebok om slangen i Edens hage som frister Eva til å spise frukt fra Kunnskapens tre og som gir frukt videre til Adam. Gud hadde bestemt at det eneneste tre i Edens hage man ikke kunne ete frukten av var kunnskapens tre. Den som gjorde det ville dø og gondt (arvesynden) kom inn i verden. Adam og Eva blir forvist fra paradis. Eva skskylder på slangen, og Adam på Eva. Myten sier mye om menneskets natur og moralske valg. Kunnskapens tre blir fremstilt som et epletre selv om det ikke går fram av teksten.
Pandoras krukke
Ifølge Hesiod og gresk mytologi. Etter at Prometeus han hadde stjålet ilden fra gudene på Olympen ville Zevs straffe ham og menneskene. Zevs fikk smedguden Hefaistos til å smi kvinnen Pandora som flere guder bidro til å bli uimotståelig. Som gave fikk hun en krukke med beskjed om at den kunne hun ikke åpne. Pandora ble nysgjerrig og åpnet allikevel krukken og all verdens ondskap, sorger og ulykker kom ut av krukken over til menneskene og verden før hun fikk lukket igjen, men håpet ble igjen i krukken.
Pandoras krukke. Wikimedia Commons.
Litteratur
Wikipedia