Edelgasser kan også bli ionisert. Alle edelgassene befinner seg i Jordens atmosfære og kan bli isolert ved fraksjonert destillasjon av flytende luft laget i Hampson-Lindeprosessen. Edelgasser kan bli anvendt ved lysbuesveising, og noen inngår i gassblandinger i dykkergass.
Helium
Helium (gr. helios – solguden), atomnummer 2, har to valenselektroner, mens de resterende har åtte valenselektroner med elektronkonfigurasjon 1s22s22p6. Etter hydrogen er helium det vanligste grunnstoffet i Universet. I Sola blir helium laget ved fusjon av hydrogen. Helium har navn etter den greske solguden Helios. Spektrallinjer er spesifikke for atomene, og ved spektralanalyse i sollys fra koronaen ved solformørkelse ble det oppdaget en spektrallinje (Fraunhoferlinje D3) som viste seg å komme fra helium. Den vanligste formen av helium er 4He. Alfa(α)-partikler er heliumkjerner. Den skotske kjemikeren William Ramsey (1852-1916) og Frederick Soddy (1877-1956) var den første til å isolere helium laget i radioaktiv serie fra uran, blant annet i mineralet cleveitt (navn etter svenske kjemiker Per Theodor Cleve, som oppdaget holmium og thulium), og bestemt ved spektralanalyse. Soddy arbeidet sammen med Ernest Rutherford med studiene av radioaktivitet. Ramsey fikk nobelprisen i kjemi i 1904 «som anerkjennelse for hans arbeid med oppdagelse av edelgassene i luft, og for bestemmelsen av deres plassering i periodesystemet».
Flytende helium kan kjøles nesten ned til (-269oC) nesten ned det absolutte nullpunkt (-(273.15oC) og blir brukt som kjølemiddel i superledende magneter (superfluiditet) bl.a. magnetresonanstomografi (MRI-scannere), og som løftemiddel (ballonggass) i ballonger grunnet lav tetthet. Helium som bæregass ved gasskromatografering. Helium kan utvinnes fra naturgasskilder.
Neon
Neon (gr. neos – ny), atomnummer 10, elektronkonfigurasjon [He]2s22p6 eller 1s22s22p6. Neon har tre stabile og flere kunstig laget radioaktive isotoper. Forkomst ca. 0.0018% i atmosfæren. Neonrør i reklame gir neonlys med rødoransj farge fra eksitasjon og ionisering av neon med elektroner.
Argon
Argon (gr. argon – treg, lat) atomnummer 18. Elektronkonfigurasjon [Ne]3s23p6 eller 1s22s22p63s23p6. har tre stabile isotoper.Argon kan bli laget i en kjernereaksjon ved elektroninnfangning fra kalium-40
40K → 40Ar
Sammen med neon i neonrør gir argon blåfiolett lys. Argon brukt i glødelamper eller som isolasjon i vindusglass.
John William Strutt (Lord Rayleigh) (1842-1919) fikk nobelprisen i fysikk i 1904 «for hans undersøkelser av tettheten til de viktigste gassene, og for oppdagelsen av argon i forbindelse med disse studiene».
Krypton
Krypton (gr. kryptos – skjult) har atomnummer 36, elektronkonfigurasjon [Ar]3d104s24p6 eller 1s22s22p63s23p63d104s24p6, har seks stabile isotoper. Krypton kan inngå i neonrør sammen med argon eller bli brukt i lyspærer, samt i isolasjon i isolasjonsglassruter.
Xenon
Xenon (gr. xenos – fremmed), atomnummer 54, elektronkonfigurasjon [Kr]4d105s25p6 eller 1s22s22p63s23p63d104s24p64d105s25p6, har sju stabile isotoper.
Tidligere brukt i xenonblitzlamper. Xenonlaser og xenonlamper. Xenon-133 og xenon-135 blir dannet ved nøytronstråling i fisjonsreaksjoner og er av de første radioaktive isotopene sammen med jod-131 man oppdager i atmosfæren etter kjernekraftulykker.
Radon
Radon (l. radius – stråle) har atomnummer 86, er en radioaktiv edelgass. Radon (222Rn) blir bare dannet i kjernereaksjoner i uranserien. Elektronkonfigurasjon [Xe]4f145d106s26p6 .Som alle radioaktive isotoper kan radon gi helseskader.