Trykk p er kraft(F)/areal (A) (p=F/A) Enheten for trykk er pascal 1Pa= 1N m-2.
Elastiske fibre finnes i vev som både er elastiske og har styrke huden, blodårer, lunger, magesekk og tarmer, urinblære, skjeden hos kvinner og i bindevev som fester tennene til tannbeinet. Meed alderen minsker elastisiteten. På innsiden av blodåreveggen i eptielcellene skjer det fettavleringer, blant annet kolesterol, som gir betennelser, produksjon av cytokiner med deltakere av makrofager fra immunsystemet, turbulens i blodårestrømmen og kalkutfellinger som tilsammen gir en stiv og lite elastisk blodårevegg. Huden minster spenst og det tar lenger tid innen den vender tilbake til opprinnelig form etter å ha vært sammenklemt. Elastisiteten og strekkbarheten i lungeveggen og brysthuleveggen fra kollagen og elastin minsker også med alder eller lungeemfysem. Det er ingen muskler i lungene som får dem til å endre form, men i stedet det negative intrapleuraltrykket i forhold til atmosfæretrykket forårsaket av muskeldrevet senking av mellomgulvet ved innpust og heving ved utpust.
Hjertet åg blodårøene blir stivere blant annet ved utfelling av kalsiumkarbonat (CaCO3) som gir økt systolisk blodtrykk og venstre forkammer (ventrikkel) hypertrofi.
Elastiske proteiner
Elastiske proteiner er strukturproteiner med spesielle mekaniske egenskaper og funksjoner. Har stor styrke, strekkbarhet og motstand mot å ryke.
Elastisk vll si at det kan strekkes når det blir påvirket av et stress ( kraft (F) per areal (A), F/A), men vender reversibelt tilbake til opprinnelig form og uten å tape energi når stresset blir fjernet. Elastiske proteiner har liten stivhet og kan lagre midlertidig elastisk deformasjonsenergi, og har høy resiliens (robusthet). Resilin og elastin er strekkbare proteiner. Elastin er hydrofobe proteiner i ekstracellulær matriks hos dyreceller og satt sammen ca.750 aminosyrer, mye alanin og lysin i alfa-helikser, og inngår i midten av elastiske fibre og er dekket flere glykoproteiner blant annet fibrillin. Elastiske fibre i ledd bestående av kollagen, elastin og fibronektin, Finnes også i den ytre delen av bein- Kollagenfibre strekker seg lite, men kan lagre mye elastisk energi i strekkbare sener. Proteinet spidroin i trådene (rammetråd, radialtråd, sprialtråd, draline) i edderoppnett har stor strekningsstyrke og tøyelighet. Spidroin er satt sammen av repeterte enheter med aminosyrene glycin og alanin
Byssustråder (gr. byssos – fin lintråd) fester blåskjell og andre muslinger til underlaget. Byssustråden er ytterst dekket av en beskyttende kutikula og har en kjerne av kollagenfibre, i tillegg finnes ca. ti andre byssusproteiner med høyt innhold av aminosyrene glycin, tyrosin og asparagin.
Cauchys stresstensor og stressteori
Andre ordens Cauchys stresstensor gir et mål på stresskreftene for materialer i et gitt punkt på innsiden av materialet stressvektorer i tre akser, retningsvektorer med enhetsvektor). Navn etter den franske matematikeren og ingeniøren Augustin-Louis Cauchy (1789-1857). Cauchy stresstensor er en kubisk 3x3 symmetrisk tallmatrise,
en spenningstensor, Innen elastisitet deltok Cauchy i utvikling av mekanisk stressteori med beskrivelse av krefter som gir deformasjon. Stress definert som kraft per areal. Strekning av et gummibånd gir strekningsstress (tensjon). Krefter som gir kompresjon og sammenpressing kalles kompresjonsstress. Større kraft på et mindre areal gir mer stress. Stresset har måleenhet newton per kvadratmeter (N m-2), Stresset kan virke på et mariale eller væske i et lukket kammer. I en væske skyver hver væskemolekyl på nabomolekylet. Newtons friksjonslov for væsker.
. Strain tilsvarende deformasjon gir et indre elastisk stress i faste materialer, men i gasser og væsker viser deformasjonen seg som volumendringer. Mekaniske stress kan ytre seg som tensjon (drag), sammenpressing, bøying, vridning eller skjær.
Stressvektoren T på en partikkel, molekyl eller celle (fibrene i ved) P som igjen gir stress på de andre (Q) langs en overflate S, så kan T kan stå normalt på overflaten , et normalstress som ved tensjon og kompresjon. Hvis stressvektoren T er parallell med overflaten kalles det et skjærstress.
Gjennom historien har mennesket studert mekanisk stress steinbruer, hengebruer, portaler, kupler, triumfbuer, vegger med støttepilarer, vertikale strebepilar på vinkelrett på utsiden av en vegg, strebebuer, støttesøyler med søylekapitel (dorisk, ionisk, korintisk)
Youngsmodulus
Youngs modulus (Youngs modul) er en elastisitetsmodul i sammenpressing (kompresjon) eller strekning (tensjon) og er et mål på stivhet i faste materialer. Er et forhold mellom stress forårsaket av sammenpressingen eller strekningen målt som kraft per areal og aksialt strain som er proporsjonal med deformasjon i den elastiske delen av materialet. Youngs modulus gir et mål på egenskaper ved materialer hvor lett de strekker seg og derformeres.
Snø og vind gir mekanisk stress på vegetasjonen.
Youngs modul =strekningsstress/strekningsstrain = stress/strain = (kraft/areal)/ (ΔL/L)
ΔL/L er forholdet mellom lengdeforandringen og startlengden L. Hvis man lager en grafisk framstilling av deformasjon (strain) på x-aksen og stress på y-aksen så blir Youngs modulus stigningskoeffisienten av den initiale delen av kurven. Etter hvert som stresset øker så øker lengden inntil det punkt hvor stresset gjør at det skjer molekylære endringer som gir deformasjon. Kraft (F) er lik masse (m) ganger aksellerasjon (a) = F= ma.
Elastisk volumetrisk modulus. Hooks lov for forlengelse av en elastisk spiralfjær.