Histon

Histon (gr. histos - vev) - Gruppe av basiske proteiner med høyt innhold av aminosyrene arginin, histidin og lysin og som binder seg til de sure fosfatgruppene i DNA. Vital del av det eukaryote kromosomet, men har mindre betydning hos prokaryotene. Histonene danner kjernen i nukleosomene som DNA tvinnes rundt i et globulært aggregat som perler på en snor. Eukaryote celler har fire forskjellige histonproteiner (H2A, H2B, H3 og H4) som lager en oktamer og danner den diskosformede nukleosomkjernen og et femte histon H1 binder seg til nuleosomet og stabiliserer området der DNA kommer inn og forlater nukleosomkjernen. Nukleosomkjernen sammen med H1 kalles et kromatosom. Proteinene bindes til DNA på en sekvensspesifikk måte, ofte ved inverterte repeterte sekvenser. Proteinene er ofte dimere med hvert sitt domene som bindes og finner kontaktpunkter til DNA i hovedfuren.

I kjernegenomet er DNA viklet rundt histonproteiner. DNA + histonprotein = kromatin. Deet er to typer kromatin avhengig av farging og observert i lys- eller elektronmikroskop. Heterokromatin i interfasen er områder med liten transkripsjon og kondensert tett pakket kromatin, og inneholder ofte retrotransposoner. Eukromatin er mindre kompakt kromatin med aktive gener som blir transkribert.

Et nukleosom (diameter 10 nm) består av to runder med DNA tvunnet rundt de åtte histonene i dublett (H2A, H2B, H3 og He). Histon H1 er bundet på utisden av nukleosomet og deltar i stabilisering og pakking av nukleosomer.Nukleosomene ligger som perler på en DNA-snor, som er videre pakket i fibre med tverrsnitt 30 nanometer (nm).

Aminosyresekvensen som stikker ut fra histonene i nukleosomet kan bli modifisert via metylering  (histon metyltransferase), acetylering (histon acetyltransferase) og fosforylering (histon kinase). Modifiseringen påvirker aktiviteten til gener, spesielt epigenetiske endringer. For eksempel kan flere lysin i histon H3 bli metylert med 1 til 3 metylgrupper.

Publisert 4. feb. 2011 10:24 - Sist endret 6. mai 2015 08:08