Den finske kjemikeren Arttturi Ilimari Virtanen (1895-1973) fikk nobelprisen i kjemi i 1945 for "forskning og oppfinnelser innen landbruk og ernæringskjemi, spesielt metoder for bevaring og preservering av fór og matvarer", blant annet for produksjon av surfór, og AIV-metoder for bevaring av smør og melkeprodukter. Surfór (AIV-fór) var en ensileringsmetode som kunne bevare grønt beitegras gjennom vinteren, patentert i 1932.
Melkesyrebakterier som Lactobacillus plantarum kan lage melkesyre både i D- og L-form, og det kan også dannes bakteriosiner (antimikrobielle peptider) Silosaft (pressaft) er en næringsrik vannblanding fra ensileringen av fuktig gras. Ensilering kan i stedet for i en silo skje i rundballer ("UFO-bærsj", "traktor-bønner") med gras fra førsteslått eller andreslått innpakket i en tynn film med polyetylenplast. Landbruksplast fra rundballer representerer et betydelig plastproblem.