Ensilering

Ensilering - Anaerob gjæring (fermentering) av gras og engvekster som kappes opp og fylles i en silo eller som rundballer. Aerobe bakterier som lever på overflaten av graset vokser på karbohydratene, danner syrer (eddiksyre, smøresyre, melkesyre) og bruker etterhvert opp oksygenet. Anaerobe bakterier som produserer melkesyre vokser opp og syrenivået når etterhvert opptil 9% og hindrer graset å råtne videre ("pickles" med plantemateriale). Det kan eventuelt også tilsettes maursyre.

Den finske kjemikeren Arttturi  Ilimari Virtanen (1895-1973) fikk nobelprisen i kjemi i 1945 for "forskning og oppfinnelser innen landbruk og ernæringskjemi, spesielt metoder for bevaring og preservering av fór og matvarer", blant annet for produksjon av surfór, og AIV-metoder for bevaring av smør og melkeprodukter. Surfór (AIV-fór) var en ensileringsmetode som kunne bevare grønt beitegras gjennom vinteren, patentert i 1932.

Melkesyrebakterier som Lactobacillus plantarum kan lage melkesyre både i D- og L-form, og det kan også dannes bakteriosiner (antimikrobielle peptider)  Silosaft (pressaft) er en næringsrik vannblanding fra ensileringen av fuktig gras. Ensilering kan i stedet for i en silo skje i rundballer ("UFO-bærsj", "traktor-bønner") med gras fra førsteslått eller andreslått  innpakket i en tynn film med polyetylenplast. 

Ammoniakk og halm i rundballer

Halm fra åkeren etter innhøsting av korn kan tilsettes ammoniakk og pakkes i rundballer omgitt av plast. Denne behandlingen gir økt fordøyelighet av halmen.

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:17 - Sist endret 2. mars 2019 11:32