- Auxin
- Gibberellin
- Cytokinin
- Etylen
- Abscisinsyre
- Brassinosteroid - et steroidhormon
- Jasmonat
- Salicylsyre
- Signaloverføring - fra ytre miljø til cellulær respons
- NO - et signalstoff
Strukturformler for noen plantehormoner
Litt om plantehormoner
Plantehormoner er en gruppe av naturlig forekommende, organiske stoffer som i lave konsentrasjoner påvirker vekst, differensiering, stoffomsetning og utvikling i plantene. Uttrykket hormon kommer fra gresk og brukes i dyrefysiologien for å beskrive et kjemisk signalstoff. Den opprinnelige meningen til ordet er "å sette i bevegelse" eller "å stimulere".
Duhamel du Monceau gjorde ringbarkingseksperimenter i 1758 som viste at det var stofftransport både oppover og nedover i en plante. Både sårkallus og røtter ble dannet over ringbarkingsstedet. Årsaken til dette måtte skyldes noe som ble fraktet i innerbarken. I 1880 foreslo Julius von Sachs at organdannende stoffer produseres i planten. Sachs mente at kjemiske stoffer var ansvarlig for utvikling og vekst av planteorganer. Disse stoffene kalles i dag plantehormoner eller plantevekstregulatorer. Beyerinck skrev i 1888 en artikkel om organdannende substanser. Han studerte bladvepsen Nematus capreae som la egg på blader av selje og han foreslo at det måtte være et stoff som kom ut av eggene og ga galler på planten. 40 år seinere viste det seg at stoffet var indol- 3-eddiksyre.
I mange år trodde forskerne at det var næringstilgangen som regulerte plantenes utvikling. Det klassiske forsøket av Kraus og Kraybill 1918 ga opphavet til denne feilaktige næringsteorien. De studerte endring av forhold mellom karbohydrater og nitrogen (C/N)-forholdet og hvordan dette forholdet påvirket veksten av tomater. De fant at store mengder nitrogen og lite karbohydrat ga vegetativ vekst. Omvendt forhold ga blomstring og fruktsetting. Dette er noe vi kan observere: kraftig nitrogengjødsling gir mye bladverk, men lite frukt og blomster.
Plantehormonene kan flytte seg fra et sted til et annet innen planten. Plantehormonene må ikke nødvendigvis transporteres vekk fra produksjonsstedet for å gi virkning. De kan virke på stedet hvor de syntetiseres, selv innen samme celle. Transport er altså ingen nødvendig egenskap for et plantehormon. Det finnes både vekststimulerende og vekstreduserende stoffer. Virkningen av et plantehormon kan påvirkes av både konsentrasjonen av hormonet og mengden av mottakermolekyler (figur).
Arbeid med plantesykdommer førte frem til oppdagelsen av gibberelliner. Vevskulturer foranlediget oppdagelsen av cytokininer. Kontroll av bladavkastning og hvile ga oppdagelsen av absicisinsyre. Effektene av lysgass førte til etylen.
Strigolaktoner er en ny gruppe plantehormoner som er oppdaget i det seinere.
Man har også oppdaget flere peptidhormoner.
Den opprinnelige identifiseringen skjedde med unntakelse av abscisinsyre fra annet materiale enn planter: auxin fra urin, gibberellin fra soppkulturfiltrat, cytokinin fra autoklavert sildemelke, og etylen fra lysgass.
Arbeidet med å finne virkningsmekanismene for plantehormonene har vært vanskelig og tidkrevende. Dette skyldes bl.a. at samme hormon kan gi forskjellige effekter på forskjellige planter.