Biokjemi

Proteiner er bygget opp av aminosyrer. I tillegg inneholder planter en rekke aminosyrer som ikke inngår i protein.

Planter har en cyanidtolerant respirasjon (cyanidresistent respirasjon) i tillegg til vanlig mørkrespirasjon, og denne respirasjonen er koblet til varmeproduksjon bl.a. i blomster. I begge brukes elektroner fra ubiquinon til å redusere oksygen til vann, men den ikke-cyanidfølsomme respirasjonen har ikke koblet elektrontransporten til protondrivende kraft med tilhørende ATP-syntese, men energien brukes i stedet til å lage varme. Cyanid hemmer enzymet cytokrom oksidase, men plantene skiller seg også fra dyrene ved å ha en alternativ cyanidresistent respirasjon eller cyanidtolerant respirasjon som ikke er følsom for cyanid.

Reduksjonskraften og elektronene i NADH (nikotinamid adenindinukleotid i redusert form) og FADH2 (flavinadenin dinukleotid redusert form) kan brukes direkte i energikrevende arbeid, og blir  i elektrontransportkjeden omdannet til kjemisk energi i form av ATP (adenosin trifosfat) som trengs for å utføre kjemiske arbeid i cellene.

Enzymene har spesifikke bindingssteder for substratene. Bindingsstedet for et substrat kalles et aktivt sete og finnes i form av en eller flere kløfter i proteinet.

Fett (lipider gr. lipos - fett) inngår i membraner og som opplagsnæring i frø. Andre navn på fett er triglycerider eller triacylglycerol.

Plantene har mulighet til å bruke glykolysen baklengs kalt glukoneogenese. Dette skjer ved spiring av fettfrø hvor fett omdannes til sukker. 

Glykosen, som ikke er avhengig av oksygen, kan skje i alle levende celler hos prokaryoter og eukaryoter.

Oksidasjon og frigivelse av energi

Denne syklusen hvor pyruvat fra glykolysen oksideres skjer i matriks i mitokondriene.

Mange enzymer i metabolismen trenger vitaminer eller koenzymer for å kunne fungere.