NO - nitrogenmonoksid

Nitrogenmonoksid (NO) er et radikal i gassform og som deltar som signalmolekyl og i forsvar mot infeksjoner.

Et signalstoff

Nitrogenmonoksid (NO) er et molekyl som kan finnes løst i væske og i gassform.  NO er et radikal og kan derved virke over korte avstander i cellen før det blir deaktivert i cellene. Hos planter deltar NO deltar i forsvaret mot sykdomsfremkallende organismer som et cytotoksin, men også som et signalstoff i samvirke med hydrogenperoksid (H2O2) og kalsium (Ca2+). NO deltar i frøspiring, vekst og utvikling, blomstering, programmert kontrollert celledød, og når planter utsettes for biotisk og abiotisk stress. Nitrosylering i reaksjon mellom NO og -SH grupper på aminosyren cystein, og denitrosylering av proteiner er et eksempel på posttranslasjonsregulering av proteiner. Det er også mulig å hekte på nitrogruppen -NO2 på andre molekyler.

I planter kan NO lages i nitrogenassimilasjonen via molybden-pterin enzymet NO-nitrittt reduktase i plasmamembranen. Nitratreduktase er et redoksprotein i første trinn i nitratassimilasjonen, men kan overføre elektroner fra NAD(P)H til andre akseptorer f.eks. cytokrom c. Hemogloblin finnes også hos planter og kan delta i fjerning av NO og NO homeostase.

NO kan dessuten produseres fra mikrobielle prosesser i jorda. NO lages i forbrenningsreaksjoner, og NO deltar i flere kjemiske reaksjoner i atmosfæren, bl.a. i dannelse av ozon i troposfæren. I 1992 valgte tidsskriftet Science NO som "årets molekyl".

Reaktive nitrogenforbindelser

Nitrogenmonoksid (NO) er sammen med peroksynitritt (ONOO-), S-nitrosotioler (SNO) og S-nitrosoglutation (GSNO) eksempler på reaktive nitrogenforbindelser.

NO og pattedyr

Hos pattedyr lages NO fra aminosyren arginin katalysert av enzymet NO syntase i endotel, immun- og nerveceller. NO spiller en viktig rolle som signalstoff ved å regulere prosesser i nerve- og immunsystemet, og i blodomløpet, bl.a. blodtilstrømning til organer via avslapning av muskler rundt blodårer, jfr. virkemåten til potensmiddelet Viagra. Makrofager, en gruppe hvite blodceller i immunsystemet som blir aktivert av cytokiner (Interferon) og deltar i fagocytose,  hvorav noen bruker nitrogenmonoksid (NO) og reaktive oksygenforbindelser  til å bekjempe infeksjoner fra bakterier, virus og ukontrollert cellevekst. Makrofager omfatter Kuppferceller i lever, mikroglia i hjerne og sentralnervesystem, osteoklaster  i beinvev, samt Langerhansceller i hud. Noen typer makrofager deltar i sårheling og skiller ut aminosyren prolin eller polyaminer.  

Av Halvor Aarnes
Publisert 3. feb. 2011 14:44 - Sist endret 14. aug. 2018 12:54