Apikal krok

En krokformet struktur som beskytter skuddspissen (apikalmeristemet) og det første bladet hos tofrøbladete planter (dikotyledoner) når skuddet i mørke trenger seg gjennom jorden. Lys stimulerer åpning av kroken og vekst av bladene. Kroken er avhengig av art dannet av stengelen under frøbladene (hypokotylen) eller stengelen over frøbladene (epikotylen).

Apikal krok bønner

Apikal krok hos bønner (Phaseolus vulgaris) med epigeisk spiring hvor hypokotylen danner en krok og kimknoppen (plumula) starter ikke veksten før frøbladene (kotyledonene) er kommet over bakken. Hos erter (Pisum sativum) med hypogeisk vekst og frøbladene forblir under jordoverflaten er det epikotylen som danner den apikale kroken.

Den apikale kroken hvor skuddspissen er vendt ca. 180 grader skyldes asymmetrisk celledeling og cellestrekning på utsiden og innsiden av kroken. Tre plantehormoner samvirker for å opprettholde den krokformete strukturen som gir mekanisk beskyttelse. Auxin hemmer veksten på innsiden av kroken. Gibberellin øker celledeling og cellestrekning på utsiden av kroken og etylen gir økt celledeling på toppen av kroken. Man har funnet en assymmetrisk fordeling av genuttrykket  for det siste enzymet i biosynteseveien for etylen, ACC oksidase, mest på innsiden av kroken. Straks kroken kommer opp i lyset blir dette registrert av fytokrom og kryptokrom, og det skjer en overgang fra skotomorfogenese til fotomorfogenese. Det skjer en rask strekning av cellene på innsiden av kroken og skuddet retter seg ut, bladplatene utvikler seg, fotosyntese og autotrof vekst starter.

Apikal krok

Spiring av bønner og apikal krok.

Hos enfrøbladete planter (monokotyledoner) har den skjedeformete koleoptilen en lignende funksjon som den apikale kroken og beskytter det første bladet mot skader i veksten gjennom jorden.

Publisert 11. juni 2015 07:02 - Sist endret 11. juni 2015 07:02