Energi

Energi - Det er mange definisjoner på energi, og en av dem er evnen til å utføre arbeid (Gibbs fri energi). Energi finnes i mange former: varmeenergi (termodynamikk), lysenergi (strålingsenergi), biologisk energi (metabolsk energi), elektrisk energi, elektromagnetisk energi, kinetisk energi (bevegelsesenergi), kjemisk energi, strålingsenergi, kjernenergi, osmotisk energi, bindingsenergi, mekanisk energi og potensiell energi i et gravitasjonsfelt. 

Ifølge termodynamikken

1. lov: Energi kan ikke tapes, den bare skifter form,

2. lov: Omvandling av energi skjer fra en form med liten sannsynlighet til en form med stor sannsynlighet.

Måleenhet for energi er joule (J), oppkalt etter James Joule. 1 J=4.2 cal, ofte angir man energi per mol.  

Alle levende organismer på Jorden lever på energien som finnes i potensialsprang på redoksskalaen mellom elektrondonor og elektronakseptor (kjemosyntese).

Eksempler på energikilder er:

Fossile brennstoffer som kull, bensin, naturgass  og olje. Våtgassen inneholder propan og butan, mens tørrgassen inneholder mest metan. Ulempen med disse er utslipp av karbondioksid ( CO2). 1 liter bensin gir ca. 2.3 kg CO2. 1 kg kull gir 2-3 kg CO2, samt utslipp av svoveldioksid (SO2), og i alle forbrenningsreaksjoner blir det produksert nitrogenoksider (NO, NO2). Elektrokjemi og redoksreaksjoner i energiproduksjon. Energiflyt er forflytning av energi gjennom økosystemer.

Vann, sol, vind, biomasse, bølger, tidevann, geotermisk, kjernekraft (fisjon, fusjon) og hydrogen  og ammoniakk er energikilder. Energiinnholdet er ca. ved (4 kWh/kg) men svært avhengig av vanninnhold og type ved, bensin (12 kWh/kg), kull (8 kWh/kg), gass (14 kWh/kg). 

Tilbake til hovedside 

Publisert 4. feb. 2011 10:17 - Sist endret 17. juli 2023 09:41