Skapelsesmyter

Mennesket har gjennom alle tider grublet over hvordan våre omgivelser har blitt til, med søken etter vår plass i verdensbildet. Skapelsesmytene vitner om vår store fantasi, og mange av dem har likhetstrekk. Mennesket er et dagaktivt dyr, og hva kunne skjule seg i mørket ? Skapelsesmytene er en viktig del av vår kulturhistorie

Myter om verdens skapelse og tilblivelse, kosmogoni, har fulgt menneskets kulturelle utvikling. En overnaturlig makt griper inn og lager en skapelse eller det er en selvskapelse fra et uorganisk stoff som danner et urslim med organisk stoff. Det har ikke vært lett for mennesket å akseptere døden som en endelig avslutning på livet, og det har derved oppstått myter om det hinsidige, udødelighet og uendelighet.  I diktet  Gilgamesj fortelles det om Gilgamesj, konge av Uruk, halvt gud og halvt menneske, om syndeflod og oversvømmelse (jfr. Noa i bibelhistorien) og gudenes evige liv, og det ble spurt om meningen med livet. Mange av fortellingene og mytene i Gilgamesj kan vi finne igjen i seinere skrifter i gresk og norrøn mytologi, noe som indikerer en felles kontakt mellom folkegrupper, og felles kulturarv formidlet via reiser til fremmede land og kyster. Hos babylonerne var Marduk en oppgående sol, men også en vegetasjonsgud og visdomsgud. Sjøuhyret og dragen og sjøuhyret Tiamat var uorden, opprørt hav, og en pil fra Marduk delte kroppen til Tiamat i to deler som ble til himmel og jord. Hos perserne var Ormusd den godes gud. Ahriman det onde. Også her treffer man på fortelling om en syndeflod.

I de hinduistiske Upanishadene er det skapelsesberetninger. Jødene har Jahve som skapte sol og stjerner. Hos sumererne var Nammu havgud med to avkom, himmel og jord (Eia). I Theogonien (gudenes tilblivelse) av Hesiod ca. 700 f.kr. fortelles det i heksameterform om starten fra Kaos, et mørkt uendelig rom, som ga gudinnen Gaia (jord) (Tellus hos romerne) som føder sønnen Uranos (himmel), havet (Pontos) og fjellene (Orea). Grekerne forestilte seg gudene i menneskelige skikkelser.  I ekteskap med Uranos fødes Rhéa og titanen Kronos. Kronos giftet seg med søsteren Rhèa og de fikk avkommet  Demeter, Hestia, Hera, Zeus, Poseidon og Hades. Fra Kaos oppstod et velorganisert harmonisk Kosmos. En av Gaias sønner, titanen Okeanos, var urhavet som fløt rundt, ifølge gresk mytologi, og Okeanos giftet seg med sin søster Tethys (jfr. Tethyshavet). Solguden Helios kjører med vogn over himmelen om dagen. Zevs er den øverste av gudene, himmelens hersker, med en tordenkile, Poseidon (Neptun) styrer havet og i underverden bestemmer Hades.

   Demeter, en av Zevs hustruer, var gudinne for landbruk og dyrking av korn (korngudinne) , ofte gjengitt sammen med tre kornaks i en høyre hånd og en fakkel. Demeter tilsvarer romerske Ceres (jfr. cerealier).  Demeter lette etter datteren Persefone (Kore, romerske Proserpina) som ble bortført av Hades (katabasis - nedstigning) mens hun plukket blomster. Da Demeter sørget ville ingenting spire og det var hungersnød.  Helios fortalte hvor Persefone var. Persefone blir sendt tilbake igjen av Hermes og gjenoppstår om våren. På denne måten mente man å forklare og symbolisere vår og høst, liv og død i naturen.  Våren kom med Demeters glede over å se Persefone igjen, og høsten når Persefone (Kore) måtte tilbake til dødsriket.  Kore spiste kjernen av et granateple og glemte aldri Hades underverden hvor hun var 1/3-del av året. Demeter ga kornet til Triptolemos, sønn av kongen i Eleusis, som hun lærte opp til å utbre korndyrkingens kunst hos menneskene. Dette er et tema i de Eleusinske mysterier som ble feiret i september. Eleusis var en by utenfor Aten i NØ-Attika. Det var Promethevs som skapte de første menneskene av leire (terra mater, moder jord). Promethevs stjal litt av gudenes ild og ga den til menneskene. Det var rituelle bryllup og kulter for fruktbarhet, blotgilder, og offerfester hvor blod fra offerdyr ble stenket på stein og annet. Besøk til paradis og underverden var mulig, og det var voktere ved dødsriket og fergemenn over dødens hav og elver.  Styx var en elv i underverden, og fergemannen Kharon brakte en over til den andre siden (Hades).  Det samme var elven Lethe, og drakk man av den ble det jordiske liv glemt. Kerberos (l. cerberus) var en trehodet hund som voktet inngangen til underverden (Jfr. hunden Garm som stod bundet ved Gnipaheller ved inngangen til Hel, ”Garm gjør kraftig ved Gnipaheller”, Voluspå i norrøn mytologi). Underverden Tartaros var sted for pine, sykdom, sorg og redsel. Det fantes skjebnegudinner (moirer) hvor livstråden spinnes av Klotho, lengden av livstråden bestemmes av Lakhesis og klippes av med en saks av Atropos.

Likhetstrekk i mytene går igjen fra vår norrøne historie beskrevet i Voluspå, volvens spådom fra den eldre edda  og i Gylvaginning fra den yngre edda. I begynnelsen var tomrommet Ginnungagap før himmel, jord og hav.

I opphavs tider

var ingen ting,

ikke sand, ikke sjø

eller svale bølger;

jord fans ikke

og opphimmel,

bare ginnungagap

og gras ingen steder.

Fra Voluspå

Muspelheim i syd ga hete og livgivende stråler og i nord var tåkeheimen, Nivlheim. I møte mellom disse ble urjotnen Yme (Ymir) skapt. Audhumbla var en ku fra Ginnungagap som ga melk til Yme. Da Audhumbla slikket salt ble hun svanger. Hav himmel og jord ble dannet fra kroppen til Yme. I Ymes kjøtt levde marker som ble til dverger.   Bivrost, regnbuen, var en bro mellom jord og himmel. Det var over regnbuen Pandora gikk da hun tok med seg ulykkene til menneskene.

Ifølge norrøn mytologi ble menneskene skapt fra trærne ask og alm, Ask og Embla,  tilsvarende Adam og Eva i bibelhistorien.  Høne ga mennesket vett, Odin ga ånd, og Lodur ga blod til menneskene. Guder, æser, jotner og vaner var regin (makt) med skapelseskraft. Verden er materiell og man mente at det fantes overnaturlige krefter og sjeler. Menneskene holdt til i Midgard og gudene på Idavollen. Guder ble tilbedt i gudehov.  Kybele i gresk mytologi hadde en vogn trukket av to løver, mens Frøya hadde en vogn trukket av to katter. Tor hadde en vogn trukket av to bukker, Tanngjnost og Tanngrisne, omgitt av lyn når de for over himmelen. Njord var guden for fruktbarhet. Verdenstreet, asken Yggradsil strakk seg fra jord til himmel. Ved roten bodde Hel, jotner (rimtusser) og menn. Nidhogg gnagde på rota, og ekornet Ratatosk løp og brakte beskjeder mellom rota og en ørn i toppen av Yggdrasil. Verdenstreet Yggdrasil var et symbol på verdensaltet, ifølge Grimnismål et kosmisk univers av ni verdener. Yggradsil kalles også visdomstreet og ved basis var Odins kunnskapskilde, Mimes brønn. Norner, skjebnegudinner, bestemmer over menneskenes skjebne, og nornen Urd hadde en visdomskilde, Urds brønn. Norner holder regnskap over et menneskes levetid, teller dager og kan klippe over livstråden.  Geita Heidrun beitet på Yggdrasil. Loke var svikeren som fikk Hod til å drepe sin bror Balder med en misteltein. Seidemenn kunne kaste gand, trollskap, over et annet menneske .Volven spår at verden ender i et apokalyptisk Ragnarok: "Sola svartner, jord siger i havet...; røyken velter fra veldige bål,..". Tanken om ”endetid” og messianisme lever i beste velgående den dag i dag. Før Ragnarok kommer ondskap og misunnelse inn i verden med tre tussemøyer. Det blir fimbulvinter. Sola blir slukt av ulven Skoll (eller Fenre) , månen av Hate, stjerner slukner, Fenrisulven slippes løs og Midgardsormen går eitrende på land, Jorden revner og skjelver, trær løsner. Loke og de døde fra dødsriket Hel seiler ut med skipet Naglfar laget av menneskenegler. Muspels sønner fra Muspelheim rir ut gjennom Mørkved og ødelegger, det samles til kamp på Vigridsvollen.  Heimdal vekker med Gjallarhorn gudene til kamp. Surts ild lar alt gå til grunne, men en ny jord stiger opp og menneskeslekten fortsetter via Liv og Livtrase som overlever i morgendugget ved Hoddmimesholt. Gudene kan etter striden samles i gullfagre Gimle. Eskatologi omhandler evighet og verdens siste dager, om kampen mellom engler og djevler, det gode mot det onde, verdens undergang, dommedag, fortapelse eller frelse og at det oppstår et nytt paradis.  Det er kort vei mellom mytologi og bibelhistorie.

    Ifølge mytene var det mytiske dyr, drager og guder i naturen. Satyrer var mannlige naturguder,  fauner, med hestehale, hestebein, fallos og spisse bukkeører og som elsket kvinner. Enhjørningen hadde hestekropp og et snodd horn i pannen. Kentauren hadde menneskehode og hestekropp. Sfinks hadde menneskehode og løvekropp. En margyger eller havfrue hadde en kvinnelig forkropp, men nedenfor midjen var det bakparten av en fisk med finner og hale. Basilisk var et fabeldyr med slangekropp og krone på hode. Griff var halvt ørn og løve. Furier var gamle skrekkinngytende kvinner med slangehår og blodstenkte øyne. Fugl Føniks var udødelig og kunne oppstå på nytt fra aske. Pegasus var en hest med vinger. I Kina hadde dragene et spesielt symbol. Dyresymbolene finnes helt til vår tid, hvor løven (Markus-løven), oksen og ørnen var tilknyttet spesiell symbolikk. Kjærlighets- og fruktbarhetsgudinnen og gudinnen for planeten Venus og årstidskretsløp  fikk forskjellige navn: Afrodite (grekerne), Venus (romerne), Astarte (fønikerne), og Istar (babylonerne). Afrodite, også kalt Antheia, blomstergudinnen, finnes i gresk diktning og skulptur. Skulpturene framstilte en naken vakker Afrodite. Afrodite omgis av gratier (gudinner for kvinneynde), årstidene (horaer), savn (Pothos), og lengsel (Himeros), samt vakre blomster og dyr. Artemis omgis av naturguder for vannkilder (najader), trenymfer (dryader) og fjellnymfer (oreader). Ifølge myten ble bergnymften Ekko forelsket i Pan, nå er bare stemmen igjen.  Dryader var skytsgudinner som levde i og blant trærne og døde samtidig med trærne.  I romersk mytologi var blomstergudinnen Flora, skogguden Faunus, fruktgudinnen Pomona og skogguden Pan var en fløytespillende jeger.

 I norrøn mytologi var galten Særimne mat.  Odins hest Sleipner hadde åtte bein, og Odins ravner Hugin og Munin dro hver dag ut for å speide. I gildehallen Valhall for de falne ga Odin mat til de grådige ulvene Freke og Gere. Loke stod for svik, og Lokesønnene var Fenrisulven og Midgardsormen. Frøy ble trukket av galten Gyllenbuste og hadde en kjerre dratt av to katter. Idunn, Brages kone, hadde vidunderlige epler som gudene spiste av. Jfr. Nattens døtre, Hesperidenes epler i greske sagn. I Villemann og Magnill hentes Magnill av nøkken til vassheimen, men reddes av Villemanns harpespill, det samme tema som i Orfeus og Evridike. Den som drakk av Suttungsmjøden fikk visdom og evne til dikterskap.

    Shamaner (den som vet) trodde de kunne kurere sykdom. Totemer i N-Amerika kunne være bjørn, ulv, ørn eller ravn, og ble beæret med seremonier og dans.     I Japan ble det laget blomsteroppsatser (Ikebana) med spesielle krav til farge, form og linjer. Blomster ble ofret til de dødes sjeler. Hagene i Japan var et sted for meditasjon. Eviggrønne trær var populære da de ga signal om evig liv, i motsetning til blomsterplanter som visnet og døde. Fra min egen barndom husker jeg hvordan vi la granbar ved hovedveien før  gravfølget kjørte forbi.

     Suzhou i Kina kjent var byen med hagene. Her var det blomster, trær, vann med fargerike fisker, terrasser, og paviljonger. Taoisme var en underliggende religion. Generelt hadde trærne religiøs betydning, spesielt eik, og hvert tre og plante hadde sin kraft. Druidene, eike-menn, med keltisk opprinnelse, hadde religiøse og magiske riter. Animisme (l. anima - pust, sjel), med tro på sjel og ånd i alle organismer ga grunnlag for mange religioner. Trær, planter og totempeler kunne ha rituell betydning. Jfr. Yggdrasil og "Livets tre", eller det molekylærbiologiske "Tree of Life".

Mennesker uten naturvitenskapelig kunnskap tror fremdeles på okkulte og skjulte krefter i naturen, og disse tankene lever videre i okkultisme (tro på en annen verden), sjamanisme, spiritisme (bankelyder, poltergeist), tungetale, svartebøker, trylleformler, trolldom (seid, gand), klarsynte, ”varme hender”, parapsykologi (utenomsanselig erfaring, ekstrasensorisk persepsjon), tankeoverføring (telepati, fornemme hendelser, prekognisjon (framsyn), clairvoyance, antroposofi og teosofi.  Med astrologi, tarrotkort, krystallkuler, tyding av kroppslinjer i ansikt, hals eller panne (metoskopi) og spådom i hender (kiromanti) og kaffegrut mente man å kunne forutsi hendelser og komme med profetier. Den franske astrologen Michael Nostradamus (1503-1566) publisert 600 orakelvers og spådommer som har blitt tolket helt opp til vår tid. Troll, trollkvinner, hekser, nisser, dverger, vetter, hulder, draug, varulv, djevler, alver, rimtusser, riser, gygrer, jotner, valkyrier, norner, engler (kjeruber, skytsengler, erkeengel) og satan hørte med til de over- eller underjordiske, de fleste hørte skumringen og natten til, og noen av dem tålte ikke lys og kunne sprekke i sollys. Mennesket kunne bli forvandlet til varulv eller vampyr. Amuletter kunne gi beskyttelse eller lykke ("bank i bordet", "krysse fingrene").   Redsel for mørket er et av instinktene som ligger dypt i oss, og man kan forstå at i tidligere tider hvor det ikke var elektrisk lys, var det lett å innbille seg eksistensen av de underjordiske.  I dag vet vi at de ikke finnes, og er kun et produkt av menneskelig fantasi. Mange handlinger er styrt av følelser og ikke på basis av rasjonell kunnskap, og i noen sammenhenger benyttes spillet på følelser som viktigere enn kunnskap. Basert på empiri og modeller kan vi med en viss sannsynlighet forutsi hendelser e.g. værmeldinger, men ut over noen dager er været bli uforutsigbart  (”sommerfugleffekten”).  Generelt er all framtid uforutsigbar, bortsett fra at alt som er født vil en dag dø. Mennesket er ikke et rasjonelt vesen. Selv om man har kunnskap og erfaring om at man bør ikke gjøre sånn og slik, så vil alle mennesker en eller mange ganger i livet begå en eller flere irrasjonelle handlinger.  

Følgende historie er fra vårt "moderne kunnskapssamfunn", hentet fra Bladet Forskning 2/2007 s. 30 og fra Aftenposten 10. juni 2006 (Åndene sa ja i Kautokeino) hvor Statsbygg ønsket å be åndene og de underjordiske om tillatelse i forbindelse med bygging av et  Samisk vitenskapsbygg i Kautokeino: ". rektor for Samisk Høgskole, Mai-Britt Utsi, overnattet i en lavvo på byggetomten sammen med en representant for Statsbygg - for å spørre de underjordiske om lov til å reise bygget. Det var et skikkelig ruskevær om natten da forespørselen ble fremført. Et dårlig varsel. Men utpå morgenkvisten kom en diger edderkopp krabbende og la seg til rette i en firkant markert utenfor lavvoen. Det varslet godt, og rektor kunne gi klarsignal for byggingen". Ifølge Aftenposten ble det en god natts søvn for rektor og respresentanten for Statsbygg, som betydde at åndene sa ja til bygging.

Var det kunnskapssamfunn vi kalte det ? Troen på allah, gud, profeter, paradis, helvete og lignende er basert på samme fundament som tidligere tiders tro på æser og olympens guder.  "Der hvor fornuften slutter, starter troen" (Kierkegaard).

Den store dagsavisen VG skal være en moderne avis, men sannelig inneholdt den i en lang periode  horoskoper. Et flyselskap som har fjernet seterad 13 er man skeptisk til.
Teksten er hentet fra Biologiens historie

Tilbake til hovedsiden

Publisert 25. jan. 2019 10:12 - Sist endret 25. jan. 2019 10:12