Andreas Faye (1802–1869) Norske Sagn (1833).

Nøkken malt av Theodor Kittelsen (1857–1914). Wikimedia Commons.
Peter Christen Asbjørnsen (1812–1885): Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn (1845).

Hans Gudes illustrasjon i Norske Folke- og Huldre-Eventyr, Matthias Skytters historier. Wikimedia Commons.
Hans Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe (1815-1882): Asbjørnsen og Moes Norske Folkeeventyr (1841–1844):

Peter Christen Asbjørnsen portrettert avDavid Arnesen (1808-1895) i 1842. Wikimedia Commons.

Jørgen Moe på fisketur malt av Christian Skredsvig. Wikimedia Commons.

Sjømonsteret malt av Theodor Kittelsen (1857–1914). Wikimedia Commons.

Espen Askeladd og rødreven malt av Theodor Kittelsen (1857-1914). Wikimedia Commons.


Jacob Grimm (1785–1863) og Wilhelm Grimm (1786-1859): Brødrene Grimms eventyr (1812-1815). Bord dekk deg. Gullfuglen. Havfruen i tjernet. De tre spinnekjerringene. Katten med støvlene. Huset i skogen. Livets vann. Snøhvit og Rosenrød. Rødhette. Froskekongen. Ulven og de små geitekillingene. Hans og Grete. Askepott. De syv ravnene. Snøhvit og de syv dvergene. Gjerdesmutten og bjørnen. Doktor Allvitende. Fiskeren og hans kone. Tommeliten. Enøye, Toøye og Treøye. Kong Trosteskjegg. Den fattige og den rike. Lykke-Hans.

Hans Christian Andersen (1805–1875): Eventyr. Fyrtøyet. Vesle-Klaus og Store-Klaus. Den stygge andungen. Nattergalen. Den lille piken med svovelstikkene. Prinsessen på erten. Keiserens nye klær. Svinedrengen. Stoppenålen. Den flyvende kofferten. Lille Ida og blomstene hennes. Reisekameraten. Krøplingen. Det er aldeles sant!

Jonathan Swift (1667 -1745): Gullivers reiser. Til Lilleput og Brobdingnag.

Jonathan Swift malt av den irske maleren Charles Jervas (1675 –1739). Wikimedia Commons.
Daniel Defoe (1660-1715): Robinson Crusoe.
Lewis Carroll l (1832–1898): Alice i eventyrland (1865). Gjennom speilet (1871). Har gitt opphav til Rød dronning hypotese. Charles Lutwidge Dodgson med pseudonymet Lewis Carroll (1832–1898) Skrev også bøker om matematikk og logikk: Euclid and his Modern Rivals (1879) og Symbolic Logic (1896).
C.S. Lewis (1898 - 1963 i Drømmen om Narnja.
John Ronald Reuel Tolkien (1892–1973): Hobbiten, Ringenes herre og Silmarillion.
Æsops fabler fra antikkens Hellas, om dyr og mennesker med et moralsk budskap, livsvisdom og vidd. Gutten som ropte ulv, ulv. Haren og skilpadden. Reven og de sure vindruene (rognebærene), høyt henger de og sure er de. Reven og kråka. Hunden og kjøttbeinet. Løven og musen.
Fablene har blitt gjendiktet blant annet av Jean de La Fontaine (1621–1695) i Fables de La Fontaine. Fortellingen om bjørnen og gartneren har gitt opphav til det faste uttrykket en bjørnetjeneste. En tam bjørn vil velment fjerne en flue som sitter på nesen til sin sovende eier og venn, en gartner. Bjørnen bruker en stein for å slå vekk fluen, men ender med å knuse hodet på gartneren. En tilsynelatende vennlig handling som ender med å medføre mer skade enn nytte.
Tusen og en natt med middelalderfortellinger fra den arabiske og persiske verden: Aladdin og tryllelampen. Ali Baba og de førti røverne. Simbad Sjørfareren. Prins Agib og magnetberget. Scheherazade og Shahryār : Om den persiske kongen Shahryār som dreper sin utro kone og beordrer visiren å skaffe ham en ny brud hver natt som han deretter dreper. Da visiren kommer med datteren sin Scheherazade, som går med på å gifte seg med kongen velger hun en strategi med å fortelle eventyr. Kongen venter spent på å høre fortsettelsen av eventyrene og utsetter henrettelsen. Kongen får tre sønner med Scheherazade, hun er trofast, og han omgjør ordren om henrettelse.
.jpg)
Scheherazade og sultan Schariar (1880) malt av den tyske maleren Ferdinand Keller (st 1842 –1922). Wikimedia Commons.
Gresk-romersk mytologi
Gudene i Olympen var Zevs (Jupiter) , Hera (Juno), Hestia (Vesta), Artemis (Diana), Atene (Minerva), Afrodite (Venus), Apollon (Apollo), Hermes (Mercurius), Demeter (Ceres), Hefaistos (Vulcanus), Ares (Mars), Dionysos (Bacchus) . Gudene var udødelige fordi de drakk nektar og spiste ambrosia. Zevs var gud for himmel og jord, broren Poseidon for havet og Hades var fyrsten for underverden. Før Zevs ble gift med himmeldronningen Hera hadde han hatt seks koner: Metis, Tems, Evrynome, Demeter, Mnemosyne, Inemosyne og Leto. Skjebnegudinnene Kloto, Lakesis og Atropos visste skjebnen til alle og kunne gi tegn hvis man ga dem offergaver, hostier, form av offerlam eller offergeit.

De tre gratier (gr. khariter) i gresk-romersk mytologi som eksempel på skjønnhet, ynde og glede.
Ifølge romersk mytologi er Maia en gudinne for vekst og fruktbarhet og i par med smedguden Vulkan (Hefaistos).

Herakles
Herakles (Herkules) var en helteskikkelse og gjorde 12 helteverk: Kvele den nemeiske løven. Fange det erymantiske villsvinet. Fange den kerynitiske hinden. Drepe stymfalidene. Faangde den kretensiske stuten. Hente Diomedes-hestene. kamp mot Hydra i innsjøen Lerna

Herakles i kamp mot Hydra i innsjøen Lerna maltavMalt av Antonio del Pollaiuolo (1433-1498). Wikimedia Commons. Googles kunstprosjekt.

Norrøn mytologi

Lokes straff malt av den irske maleren James Doyle Penrose (1862-1932). Wikimedia Commons.
Æsene vill straffe Loke og bandt han til en stein og Skade tok en orm og festet den i et tre over hodet til Loke slik at eiter dryppet ned i ansiktet. Lokes kone Sigun holdt en skål som samlet opp ormegiften men hver gang hun måtte tømme skålen dryppet det eiter ned i ansiktet på Loke så han rykket kraftig til ogdet ble jordskjelv.

Frøyja reiser i en vogn trukket av to hannkatter malt ca. 1905 av den tyske maleren Emil Doepler (1855-1922). Wikimedia Commons.
Frøyja er gudinne for kjærlighet og fruktbarhet. Hun bærer smykket Brisingamen smidd av fire dverger. Loke stjeler Brisingamen, men Heimdall bringer det tilbake.

Valkyrjer i norrøn mytologi var kvinnelige dødsvetter som bestemte hvem som skulle dø på slagmarken og som brakte døde med til Åsgard.

Folkeminne. Folklore. Ryktefortellinger. Sladrehistorier. Skaldskap. Fabler. Panteisme og naturguder, de underjordiske, tusser, troll, hulder, haugfolk, bergtaking, nøkken, draugen. Tristan og Isolde. Den flyvende hollender
Litteratur
Wikipedia