Ekstracellulære vesikler finnes på utsiden av planteceller, i apoplasten, men også i ekstracellulær matriks på dyreceller. Man finner at mange ekstracellulære proteiner mangler signalsekvenser. Det betyr at de ikke blir fraktet via ER og Golgivesikler, men via eksosomer.
Ekstracellulære vesikler kan deles i to hovedgrupper som deltar i membrantrafikken:
Eksosomer med større 20-150 nanometer (nm) laget via endosomer eller multivesikulære legemer.
Ektosomer med størrelse 100-1000 nm, dannet ved knoppskyting fra plasmamembranen.
Zhuang og medarbeidere viste i 2014 en tidsskriftartikkel i Molecular Nutrition & Food Research at flere typer planter som vindruer, grapefrukt, ingefær og gulrot lager eksosomer (eksosomlignende nanopartikler) som kan bli tatt opp av makrofager og stamceller i tarmen hos mus, og sannsynligvis derfor også i tarmen hos mennesker. Dette betyr en ny kommunikasjonsvei mellom planter og dyr. Det gir også mulighet for overføring av mikro-RNA. Mennesker lager også egne eksosomer i epitelceller, immunceller og kreftceller, og som deltar i cellulær kommunikasjon. Sopp lager eksosomer som kan gi sykdom hos mennesker, og eksosomer fra sopp er viktig i interaksjonen mellom sopp og planter. Genomet må kunne beskytte seg mot for høy aktivitet av transposoner, og eksosomer med små interfererende RNA kan delta i forsvaret. Eksosomer blir isolert fra biologisk materiale via ultrasentrifugering.
Eksosomer kan spille en rolle i en rekke prosesser: Innen immunologi i samspill med lymfocytter og makrofager. I signaloverføring mellom gliaceller (astrocytter, mikroglia og oligodendrocytter) og nerveceller i nervesystemet, samt dannelse av myelinskjeden. En rekke sykdomstilstander, kreft (innholder onkogener og tumorsupressorgener), blodpropp og koagulering.